AP-rapport eksponerer USAs rolle i høyreorientert kupp i Venezuela

Av Eric London
29 January 2019

USA intensiverte sin kuppoperasjon mot den venezuelanske regjeringen til Nicolas Maduro i helgen der EU svingte inn bak USAs anstrengelser.

USAs utenriksminister Mike Pompeo, der han talte på lørdag til FNs sikkerhetsråd, erklærte: «Regimet til forhenværende president Nicolas Maduro er illegitimt. Vi anser derfor alle regimets erklæringer og tiltak som illegitime og ugyldige.»

Der han kalte Venezuela en «illegitim mafiastat» adresserte Pompeo verdens regjeringer: «Enten står dere med frihetens krefter, eller dere er i liga med Maduro og hans kaos.»

På lørdag leverte også flere europeiske regjeringer – deriblant Frankrike, Tyskland, Spania og Storbritannia – et ultimatum, der de erklærte at de ville anerkjenne den USA-støttede selvoppnevnte presidenten Juan Guaidó, med mindre Maduro kalte for nyvalg innen åtte dager. Som forventet avviste Maduro ultimatumet.

Gjennom hele søndagen avla Maduro militærbaser besøk og tvitret videoer av seg selv i militærantrekk, der han adresserte tropper og gjennomførte øvelser med hæren og marinen.

«For å sikre fred må vi forberede oss,» sa Maduro. «I denne verden respekterer vi de tapre, de modige, og vi må respektere den venezuelanske nasjonen med militærmakt.» Han gjentok at militæret skulle avholde landets største landsdekkende militærøvelser fra den 10. februar.

Samtidig opphevet Maduro sin tidligere trussel om å utvise amerikanske diplomater i Venezuela, der han lot lørdagens første utvisningsfrist passere uten begivenheter. Maduro annonserte at han ville la amerikanske diplomater oppholde seg i landet i ytterligere 30 dager. Han indikerte i et intervju på det tyrkiske CNN at han hadde sendt Trump «mange meldinger» og var interessert i å «engasjere seg i omfattende dialog».

USA avviste kategorisk Madurs 30-dagers-frist i en uttalelse på søndag, som kort erklærte: «Vi har ingen planer om å stenge ambassaden.»

Mens Guaidó avviste Maduros tilbud om forhandlinger erkjenner den amerikanske regjeringen åpent sin rolle i orkestreringen av antiMaduro-kuppet. Associated Press publiserte en rapport på fredag med tittelen «AntiMaduro-koalisjonen vokste fra hemmelige samtaler,» som bemerket at den USA-støttede Guaidó-koalisjonen «kom sammen i løpet av uker med hemmelig diplomati, som inkluderte hviskede meldinger til aktivister».

AP rapporterte at «i midten av desember reiste Guaidó i det stille til Washington, Colombia og Brasil for å orientere offisielle representanter om opposisjonens massedemonstrasjonsstrategi.» Ifølge anonyme offisielle amerikanske representanter ble lange økter med krypterte tekstmeldinger normen, og da beslutningen ble truffet for å starte kuppet var det Guaió og hans ytrehøyre-tilhengere som ble valgt til å lede kuppet. «Noen moderate grupperinger ble igjen i mørket,» sa rapporten.

Følgelig møtte Guaidó de tre mest reaksjonære regjeringslederne på den vestlige halvkule – Donald Trump, Brasils fascistiske president Jair Bolsonaro og Colombias Iván Duque Márquez fra det ytre høyre – og lanserte kuppet med deres støtte.

I et søndagsintervju med Washington Post sa Guaidó at opposisjonen var involvert i forhandlinger med det venezuelanske militæret, og oppfordret dem til å bytte side og støtte de USA-bakkede tiltakene for å fjerne Maduro.

«Vi har vært i samtaler med regjeringsrepresentanter, sivile og militære menn,» fortalt Guiadó til Post. «Dette er et veldig delikat tema som involverer personlig sikkerhet. Vi møtes med dem, men diskret.»

Guaidós intervju med Post fant sted etter at Reuters rapporterte på lørdag at oberst Jose Luis Silva, en topp venezuelansk militærutsending ved landets ambassade i USA, brøt offentlig med Maduro og offentliggjorde en video som oppfordret hans militære offiserskolleger om å støtte den USA-bakkede motstanden.

«I dag snakker jeg til Venezuelas folk, og spesielt til mine brødre i nasjonens væpnede styrker, om å anerkjenne president Juan Guaidó som den eneste legitime presidenten,» sa Silva i en video innspilt på hans kontor i Venezuelas ambassade i Washington.

Siden Maduro trakk seg fra trusler om fysisk å fjerne amerikanske diplomater fra ambassaden har Trump-administrasjonen funnet en ny potensiell provokasjon for direkte militærintervensjon. Ifølge Guaidó vil USA, gjennom opposisjonen, snart forsøke å få levert lovet fødevarehjelp for 20 millioner dollar [NOK 170 millioner] for å tvinge Maduro til å velge mellom å la «nødhjelpen» komme inn i landet – og dermed anerkjenne Guaidó-regjeringens legitimitet – eller avvise nødhjelpen og gi Guaidó, USA og europeiske makter anledning til å fordømme Maduro for å «spre sult og sykdom», som Post formulerte det.

Da han talte på søndag kveld kunngjorde Guaidó nye demonstrasjoner planlagt for onsdag og «beordret» venezuelanske soldater til ikke å skyte på demonstranter. Anslagsvis 30 personer døde i demonstrasjoner de siste dagene.

Det er en bekymring i den USA-støttede opposisjonen for at en langvarig ustabilitet vil oppildne den venezuelanske arbeiderklassen til å ta uavhengig aksjon.

Ifølge en januar-rapport fra Venezuelas Observatorium for sosial konflikt (OVCS) var det 12.715 antiregjeringsdemonstrasjoner i løpet av 2018, eller 35 per dag.

«Når du har lærere på beina, vil du ikke ha folk på knærne», og «Jeg elsker mitt yrke, men kjærlighet betaler ikke for tjenester og dekker ikke mine grunnleggende nødvendigheter»

OVCS rapporterer at bare 11 prosent av demonstrasjonene ble ledet av den øvre middelklassen. Hele 89 prosent av protestene «skjedde basert på krav om økonomiske rettigheter» i vesentlig grad fra arbeiderklassenabolag. OVCS-rapporten bemerker at «mangelen på sosiale tjenester også spilte en hovedrolle som et av motivene for veksten av protester i 2018. Faktisk var det 3.716 protester av denne grunn: 1.731 for mangel på gass i boliger, 1.133 av mangel på tilgang til vann og 847 for mangel på elektrisitet.»

Venezuelanske lærere blokkerer en vei i en protestdemonstrasjon den 17. januar

Bare dager før opposisjonens demonstrasjon den 23. januar iverksatte venezuelanske lærere en én-dagers nasjonalstreik, som fikk bred oppslutning blant lærere og arbeidere på tvers av hele landet.

Den 17. januar strømmet titusenvis av lærere ut i gatene og krevde massive lønnsøkninger og økte utlegg til offentlig utdanning, i det demonstrantene kalt «en verdighetens dag for lærere».

Som deres motparter i Frankrike, Mexico, Argentina og USA, begynte venezuelanske lærere spontandemonstrasjoner som samlet tusener, med slagord som «Læreren som slåss, underviser også.» Selv om Maduro-regjeringen nedtonet streikens betydning, viste videoer og bilder fra hele landet at deltakelsen var fra flere titalls eller opp til hundretalls tusener.

Tusenvis av venezuelanske lærere demonstrerer for lønnsøkninger for å adressere levekostnadene og for økte utlegg til utdanning

Det demokratiske partiet i USA har stilt seg fullt og helt helt bak Trumps kupp. AP-rapporten som avslørte hemmelige samtaler mellom Guaidó og USA bemerket: «Like imponerende var at Trumps tunghendte tilnærming fikk tilslutning fra begge partier, med to av Senatets eldste demokrater, Dick Durbin og Bob Menendez, som tilbød ros.»

På sitt fredagsshow lanserte den liberale mediepersonligheten Bill Maher en kolonistisk raljering, som lovpriste Trumps kupp som et tegn på at presidenten kaster av seg sine angivelige russiske støttespillere:

«I dag, Venezuela – dette er forsiden av New York Times – Venezuela, ok, de har en fyr, en opposisjonsleder som endelig sto opp, og vi støtter ham. Og Russland advarte oss om å tre tilbake, fordi de støtter diktatoren. Dette var Monroe-doktrinen! Dette er vår bakgård! Og Russland forteller oss nå om å tre tilbake fra det som skjer i Venezuela, fordi de vet at de kan? Fordi de er så oppmuntret? Bryr ikke dét deg?»

Washingtons kyniske påstander om å forsvare «demokrati» i Venezuela er motsagt av at Trump-administrasjonen på fredag utnevnte Elliott Abrams til å ha tilsyn med overgangen til demokrati. Abrams ble dømt for å lyve til føderale etterforskere under Iran-Contra-skandalen og var en fremtredende talsmann for bruken av dødsskvadroner i Mellom-Amerika under borgerkrigene som raserte regionen på 1980-tallet.