«Sannheten er til slutt alt vi har»: Julian Assange appellerer om offentlig støtte

Av Oscar Grenfell
27 May 2019

I sine første offentliggjorte kommentarer til supportere siden arrestasjonen har WikiLeaks-gründeren og utgiveren Julian Assange beskrevet de undertrykkende forholdene han opplever i Storbritannias Belmarsh Prison og oppfordrer til en kampanje mot sin truede utlevering til USA.

«Jeg er forsvarsløs og jeg regner med deg og andre av god karakter for å redde mitt liv,» skriver Assange, og tilføyer: «Sannheten er til slutt alt vi har.»

Julian Assange

Assanges kommentarer kom i et brev adressert til den uavhengige britiske journalisten Gordon Dimmack, som bestemte seg for å offentliggjøre dem etter torsdagens kunngjøring fra det amerikanske justisdepartementet av nye tiltalepunkter mot Assange under spionasjeloven. WSWS publiserer, med Dimmacks tillatelse, brevet i sin helhet nedenunder.

Assange forklarer at siden han ble dømt på oppblåste kausjonsanklager kort tid etter arresteringen den 11. april har han vært «isolert fra enhver mulighet til å forberede meg for mitt forsvar, ingen bærbar PC, ikke noe internett, ingen datamaskin, hittil ingen tilgang til biblioteket og selv om jeg skulle få tilgang vil det bare være for en halv time sammen med alle andre, én gang i uka.»

WikiLeaks-gründeren uttalte at han er tillatt «bare to besøk i måneden, og det tar uker å få noen på besøkslista».

Alle hans samtaler, bortsett fra med hans advokater, blir overvåket og er begrenset til maksimalt ti minutter. Det er et vindu på bare 30 minutter per dag for å gjøre telefonanrop, som må gjøres «der alle fanger konkurrerer om telefonen». Assange får bare noen få pund telefonkreditt i uka og har ikke lov til å motta innkommende anrop.

WikiLeaks-gründeren erklærte at han til tross for disse tyngende forholdene er «ubrutt, om enn bokstavelig talt omgitt av mordere. Men de dagene da jeg kunne lese og snakke og organisere for mitt forsvar, mine idealer og mine folk, de er over inntil jeg er fri. Alle andre må ta min plass.»

WikiLeaks-grunnleggeren uttalte at han står overfor «ei supermakt» som «har forberedt seg i 9 år, med hundrevis av mennesker og har brukt utallige millioner» på saken mot ham.

Han advarte for at «den amerikanske regjeringen, eller rettere sagt de beklagelige elementene i den som hater sannhet, frihet og rettferdighet, prøver å snike seg til min utlevering og død, heller enn å la allmennheten få høre sannheten som jeg har vunnet de høyeste prisene i journalistikken for, og som jeg har blitt nominert syv ganger for Nobels fredspris for.»

Bekjentgjøringen av de amerikanske anklagene er en bekreftelse på Assanges advarsler, i brevet og i løpet av de siste ni årene, om at han står overfor en politisk motivert amerikansk forfølgelse for hans rolle i WikiLeaks’ avsløringer av krigsforbrytelser, masseovervåkningsoperasjoner og globale diplomatiske konspirasjoner.

De 17 tiltalepunktene mot Assange har en total strafferamme på 175 års fengsel. De er et uforlignelig forsøk på å kriminalisere gravejournalistikk og avskaffe beskyttelsene for pressefriheten nedfelt i det første endringstillegget til den amerikanske konstitusjonen.

Anklagene er sentrert rundt WikiLeaks’ mottak og publisering av klassifiserte amerikanske regjeringsdokumenter. Disse kjernerutinene i journalistisk praksis blir presentert som kriminelle aktiviteter som «risikerte alvorlig skade for USAs nasjonale sikkerhet til fordel for våre motstandere».

Dokumentene som omfattes inkluderer Afghanistan-krigsloggene, som eksponerte amerikanske styrkers utenomrettslige drap av sivile og andre brudd på folkeretten.

Assanges brev avslører videre den pågående politiske konspirasjonen mot ham, som inkluderte hans illegale utvisning fra Ecuadors London-ambassade og fengslingen av de britiske myndighetene.

WikiLeaks-gründeren ble dømt innen få timer etter sin arrestering for britiske anklager. Dommeren avviste det faktum at lovbruddene var effektivt sett løst flere år tidligere som følge av Assanges fraskrivelse av kausjonspengene, hans år med vilkårlig fengsling i den lille ambassadebygningen og den FN-opprettholdte statusen av ham som en politisk flyktning.

Til tross for kausjonsdommens minimale karakter har Assange blitt holdt i reell isolasjon i et maksimal-sikkerhets-fengsel. Dette er et klart forsøk på å forhindre hans forsvar mot Trump-administrasjonens utleveringsforespørsel og den gjenopplivede svenske forundersøkelsen av påstander om seksuelle misgjerninger, som har til formål å sverte hans navn og skape en alternativ vei for at han kan oversendes til et amerikansk fengsel.

Assanges oppfordring for en kampanje til hans forsvar sammenfaller med voksende opposisjon mot hans forfølgelse og anklagepunktene under spionasjeloven mot ham.

I en tweet som er delt nesten 5 000 ganger advarte gravejournalisten John Pilger for at «Krigen mot Julian #Assange er nå en krig mot alle. Atten absurde anklager, inkludert spionasje, sender en brennende melding til enhver journalist, enhver utgiver ... Moderne fascisme kaster maska.»

American Civil Liberties Union (ACLU) brennmerket anklagen som «en ekstraordinær eskalering av Trump-administrasjonens angrep på journalistikken, som etablerer en farlig presedens som kan brukes til å målrette alle nyhetsorganisasjoner som holder regjeringen ansvarlig ved å publisere dens hemmeligheter.»

Stiftelsen for pressefrihet [Freedom of the Press Foundation] beskrev anklagene som «den mest signifikante og skremmende trusselen mot det første endringstillegget i det 21. århundre.»

I Australia er det voksende krav til regjeringen om å oppfylle sine forpliktelser overfor Assange som en australsk statsborger og journalist. Tidligere Labor-politiker Bob Carr advarte i går kynisk for at utenriksminister Marise Payne «må beskytte seg mot anklagen for at hun har mislyktes i sin plikt for å beskytte livet til en australsk statsborger».

Greg Barns, en Australia-basert rådgiver for Assange, erklærte at «Australia har en rolle å spille her, og vår oppfatning er at den australske regjeringen må gripe inn.» Han sa at USAs rettsforfølgelse av WikiLeaks-gründeren var innrettet mot å anvende amerikansk nasjonallov ekstra-territorialt. Dette innebar at «alle som publiserer informasjon som USA anser å være klassifisert, hvor som helst i verden», kunne bli målrettet av den amerikanske regjeringen.

I løpet av de siste 18 månedene har WSWS og Socialist Equality Partier over hele verden spilt en fremtredende rolle i kampen mot den opptrappede forfølgelsen av Assange.

SEP (Australia) har holdt ei rekke offentlige samlinger med krav om at den australske regjeringen sikrer Assanges løslatelse fra Storbritannia og hans retur til Australia, med en garanti mot utlevering til USA.

Arrangementene, adressert av SEPs nasjonalsekretær James Cogan og velkjente forkjempere for borgerrettigheter, deriblant Pilger, Consortium News-sjefredaktør Joe Lauria og professor Stuart Rees, har samlet hundrevis av arbeidere, studenter og unge mennesker.

SEP (Storbritannia) holdt et kraftig offentlig møte i London den 12. mai, som samlet 150 av Assanges forsvarere, og som presenterte talere fra rundt i verden. Møtet ble livestreamet på Dimmacks YouTube-side til et publikum av tusener.

Den 18. mai arrangerte Sozialistische Gleichheitspartei et offentlig møte i Berlin, med deltakelse av 300 personer, under banneret «Frihet for Julian Assange».

I de kommende ukene vil WSWS og SEP-partiene intensivere kampen mot Assanges utlevering til USA, og for hans fullstendige frihet. Vi appellerer til alle tilhengere av borgerrettigheter om å bli med oss i denne viktige kampen, som er spydspissen for forsvaret av demokratiske rettigheter og mot imperialistkrig.

Assange neste rettshøring er berammet for torsdag den 30. mai i Westminster Magistrates Court i London. Vi oppfordrer alle leserne av WSWS i Storbritannia til å delta.

Nedenfor er hele teksten av Assanges brev til Gordon Dimmack:

Jeg har vært isolert fra all mulighet til å forberede mitt forsvar, ingen bærbar PC, ikke noe internett, ingen datamaskin, ikke noe bibliotek så langt, men selv om jeg skulle få tilgang blir det bare for en halv time sammen med alle andre, én gang i uka. Bare to besøk i måneden, og det tar uker å få noen på besøkslista, og hele Catch-22-situasjonen med å få informasjonen deres sikkerhetsklarert. Forøvrig er alle telefonsamtaler, unntatt med advokat, tatt opp og er på maksimalt 10 minutter og begrenset til en periode på 30 minutter hver dag, der alle fanger konkurrerer om telefonen. Og kreditt? Bare noen få pund i uka, og ingen kan ringe inn.

Ei supermakt som har forberedt seg i 9 år med hundrevis av mennesker og utallige millioner brukt på saken. Jeg er forsvarsløs og regner med deg og andre av god karakter for å redde mitt liv.

Jeg er ubrutt, om enn bokstavelig talt omgitt av mordere. Men de dagene da jeg kunne lese og snakke og organisere for å forsvare meg, mine idealer og mine folk, de er over inntil jeg er fri. Alle andre må ta min plass.

Den amerikanske regjeringen, eller rettere sagt de beklagelige elementene i den som hater sannhet, frihet og rettferdighet vil snike seg til min utlevering og død, heller enn å la allemnnheten høre sannheten som jeg har vunnet de høyeste utmerkelsene i journalistikken og blitt nominert syv ganger for Nobels fredspris for.

Sannheten er til slutt alt vi har.