Assanges juridiske rådgiver: Pentagon var spydspissen for forfølgelsen av WikiLeaks-gründeren

Av Oscar Grenfell
26 June 2019

Videre bevis har fremkommet for at det amerikanske militæret spiller en sentral rolle for den amerikanske forfølgelsen av WikiLeaks-gründeren Julian Assange, for hans rolle i eksponeringen av deres krigsforbrytelser og nykoloniale operasjoner i Midtøsten og rundt om i verden.

Geoffrey Robertson, en juridisk seniorrådgiver for Assange, opplyste i et radiointervju at han ble fortalt av toppfigurer i den tidligere amerikanske administrasjonen til Barack Obama, at Pentagon var spydspiss for kampanjen for å sikre WikiLeaks-gründerens utlevering til USA.

Robertson kom med kommentarene på mandag i et intervju med Phillip Adams på ABC-programmet «Late Night Live» [Australian Broadcasting Corporation].

Julian Assange

Advokaten bemerket at den åpne amerikanske forfølgelsen av Assange ble påbegynt i 2010, som respons på WikiLeaks’ publisering av dokumenter og videoer fra US Army, som avslørte utenomrettslige drap i Irak og Afghanistan, og andre brudd på folkeretten.

Obama-administrasjonen responderte med å påtale Chelsea Manning, den modige varsleren som lekket materialet til WikiLeaks, og den nedsatte en hemmelig storjury for å pønske ut anklager mot Assange.

Robertson uttalte at han i løpet av denne perioden hadde snakket med «høye forbindelser innen Obama-administrasjonen». Han fortalte Adams: «Jeg sa til dem, går dere virkelig etter ham, for det er farlige presedenser her for New York Times, og for aviser rundt om i verden?» Advokaten sa at embetsrepresentantene hadde svart: «Det er ikke vi som vil ha ham, men Pentagon, og Pentagon kan til slutt komme til å få det som de vil.»

Faktisk var det Obama-administrasjonen som rått og brutalt forfulgte Assange, Manning og WikiLeaks. Den meldte ikke offentlige anklager mot Assange, til tross for at den nedsatte en storjury, av frykt for at det ville ytterligere diskreditere det amerikanske politiske etablissementet og undergrave de borgerlig-demokratiske rammene som det amerikanske oligarkiet har forfulgt sine interesser via.

De amerikanske militærsjefenes sentrale rolle i kampanjen mot Assange er imidlertid uten tvil reell. Det er en ytterligere demonstrasjon for at Assange ikke ville få noe i likhet av en rettferdig rettssak, eller en rettmessig juridisk prosess skulle han bli utlevert til USA.

Det amerikanske militæret og Central Intelligence Agency (CIA), som også har spilt en rolle i jakten på Assange, er begge implisert i torturprogrammer og andre menneskerettighetsbrudd.

Robertson meldte en advarsel om Trump-administrasjonens planer. Han sa: «Hva det nåværende regime har til hensikt er at Assange skal dø i et amerikansk supermaxfengsel.»

Farene Assange konfronteres av ble understreket i går i en tweet fra Nils Melzer, FNs spesialrapportør om tortur. Han spurte: «Vil USA stille Assange for retten for terrorisme?»

Melzer pekte til artikler som bemerker at loven om tidsbegrensningene for de eksisterende anklagene mot Assange for datamaksininntrengning og konspirasjon synes å ha forfalt. Han skrev: «Hvordan kan han bli anklaget i 2018 for sin opptreden i 2010, som er gjenstand for begrensningsforutsetninger på 5 år?» [‘statute of limitation’]

Den offisielle FN-representanten kommenterte imidlertid med at «Straffelovens del 2332b» utvider tidsbegrensningen for begge lovbruddene til åtte år, for «terrorismehandlinger som går over landegrensene».

Muligheten for at Assange kunne møte anklager i tillegg til de 18 offentlig bekjentgjorte amerikanske anklagepunktene mot seg, har blitt indikert av den fortsatte fengslingen av Chelsea Manning. Hun har vært fengslet den siste måneden for å nekte å levered falske vitnesbyrd for en storjury som ble nedsatt for å pønske ut en tiltale mot Assange.

Mannings advokater forespurte denne måneden om at hennes fengsling ble revurdert, siden anklagene mot Assange allerede har blitt fremlagt. Det amerikanske justisdepartementet svarte den 14. juni: «Mannings vitnesbyrd er fortsatt relevant og viktig for en pågående etterforskning av anklager eller mål som ikke er inkludert i den overordnede tiltalen.»

Slike anklager kunne potensielt inkludere tiltalepunkter for terrorisme mot Assange, som bærer dødsstraff. Amerikanske myndigheter ville ha interesse av å skjule slike anklager, som ofte bærer en dødsdom, for å kunne omgå bestemmelser som forbyr utlevering fra Storbritannia på anklager med dødsstraff som maksimal strafferamme.

De amerikanske forsøkene på å få låst vekk Assange for livstid, eller henrette ham, understreker den perfide rollen påfølgende australske regjeringer har spilt, både Labor og Liberal-National, som har nektet å forsvare Wikileaks-gründeren til tross for at han er australsk statsborger.

Under sitt intervju med Robertson uttalte Phillip Adams: «Ett av problemene i dette landet er at ingen av politikerne har vist den aller minste interesse eller sympati» for Assange. «Vi har en statsminister, vi har en utenriksminister, og vi har opposisjonsparlamentarikere. Ingen av dem snakker ut for ham,» uttalte Adams.

Radio-verten sa at han i forrige uke hadde mottatt et brev fra den tidligere Labor-politikeren Bob Carr, som erklærte at USAs tiltale mot Assange «stopper hakket før dødsstraff» og «truer mediefriheten ved avsløring av misgjerninger». Carr skrev: «Fremfor alt, for australiere, serverer det en av våre statsborgere til dypene av det heslige amerikanske rettssystemet.»

Carrs uttalelser er en fordømmende egen-anklage. Fra 2012 var han utenriksminister i Julia Gillards Labor-regjering, som offentlig angrep Assange og assisterte den amerikanske kampanjen mot WikiLeaks. Mens han var på sin post avviste Carr advarsler om at Assange sto overfor amerikansk utlevering, og han avviste offentlige krav om at Labor-regjeringen måtte forsvare WikiLeaks-gründeren.

Carrs siste uttalelser har karakter av en advarsel til den australske regjeringen om at den vil oppildne til folkelig raseri dersom den ikke i det minste later som den bistår Assange.

I en kommentar publisert i Daily Telegraph på lørdag fordømte Greg Barns, en australsk rådgiver for Assange, medienes deltakelse i angrepene mot ham.

Barns avviste påstander fremmet av Peter Greste og andre australske mediefigurer om at Assange «ikke er en journalist». Barns skrev: «Han er en journalist som er målet for det mest aggressive angrepet på medier vi har sett i moderne tid.»

Barns sier i sin artikkel, med tittelen «Australske medier må akseptere at Julian Assange er en av dem,» at forfølgelsen av Assange er del av et bredere tilslag mot pressefriheten internasjonalt. Han refererte til det australske føderale politiets raid denne måneden på News-Corp-journalisten Annika Smethurst og på Australian Broadcasting Corporation (ABC). Politioperasjonen vedrørte artikler som avslører regjeringens spioneringsplaner og det australske militærets involvering i krigsforbrytelser i Afghanistan.

Barns konkluderte: «Dette er oppfordringen. Assange, ABC og Annika Smethurst er sammenkoblet. De representerer et angrep på ytringsfriheten og på frie og fryktløse medier. Det er dét som står på spill i disse saksanliggendene, og det er derfor australiere bør være dypt bekymret for alle disse sakenes skjebne.»

Det eskalerende angrepet på pressefriheten og på andre demokratiske rettigheter understreker betydningen av oppropet meldt av WSWS’ Internasjonale redaksjonsråd i forrige uke, for en Global forsvarskomité for koordineringen av en verdensomspennende kampanje for å forhindre Assanges utlevering til USA, og for å vinne hans og Mannings løslatelse og frihet.

I Australia vil Socialist Equality Party fremme denne viktige kampen ved å samle til demonstrasjoner i Sydney, Melbourne og Brisbane, som begynner kommende lørdag. Demonstrasjonssamlingene vil kreve at den australske regjeringen bruker sine diplomatiske og juridiske fullmakter for å sikre Assanges retur til Australia, med en garanti mot utlevering til USA.