USA skrur opp trusler der Iran går ut over avtalegrensene for urananrikning

Av Bill Van Auken
11 July 2019

Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) bekreftet på mandag at Iran har overtrådt grensa som ble pålagt av atomkraftavtalen i 2015 for det nivå landet er tillatt å anrike uran til.

Iran hadde bekjentgjort bruddet av grenseverdien på søndag, i et forsettelig skritt for å presse de resterende underskriverne av atomenergioverenskomsten – spesielt Tyskland, Frankrike og Storbritannia – til å ta håndfaste skritt for å motvirke de lammende amerikanske økonomiske sanksjonene, som er å regne som en krigstilstand.

Washington har gått til en rekke handlinger som har satt faren for en krig i Persiagulfen på en hårfin utløser, og reist spøkelset av en katastrofal militærkonfrontasjon i en region som er kilden til en tredjedel av verdens naturgass og en femtedel av oljen.

I mai 2018 opphevet Trump-administrasjonen ensidig avtalen, kjent som Joint Comprehensive Action Plan (JCPOA), som ble oppnådd mellom Teheran og seks av verdens stormakter – USA, Kina, Russland, Storbritannia, Frankrike og Tyskland. USA gjeninnførte ikke bare kjernefysiske sanksjoner som var suspendert med avtalen, men implementerte en serie enda mer straffende foranstaltninger.

Økningen av anrikningsnivået – der begrensningen var satt til 3,67 prosent, og ifølge iranske myndigheter nå er hevet til 4,5 prosent – etterfølger at Iran i forrige måned bekjentgjorde at landet bevisst oversteg begrensningen på 300 kg pålagt av JCPOA, for deres lager av anriket uran. Landet skal etter avtalen eksportere overskytende mengde, men selv dét alternativet har blitt undergravd av USAs sanksjonsregime med «maksimalt press».

Teheran indikerte at landet ville pålegge nok en 60-dagers frist for de europeiske makter til å treffe konkrete tiltak for å sikre at Iran får sanksjonslettelsene landet ble lovet som motytelse til at de lot seg underlegge de drastiske begrensningene på sitt atomprogram.

Behrouz Kamalvandi, talsperson for Irans atomenergiorganisation (AEOI), fortalte det offisielle nyhetsbyrået ISNA på mandag at dersom en slik lettelse ikke skulle komme kan Iran ta et tredje skritt og installere flere sentrifuger og gå hen til å anrike uran til 20 prosent.

Mens økningen fra 3,67 til 4,5 prosent stort sett er symbolsk, vil en økning til 20 prosent sette det iranske atomprogrammet i stand til raskere å forflytte seg mot anrikningsnivået 90 prosent, som er det som trengs for å produsere

uran av våpengrad.

Teheran har hårdnakket benektet, både før og etter inngåelsen av 2015-avtalen, at landet noensinne har søkt atomvåpen eller utnyttet sitt nukleærprogram for noe annet enn fredelige formål.

Irans siste handlinger utløste et utbrudd av nye trusler fra amerikanske topprepresentanter. President Donald Trump fortalte reportere på plena foran Det hvite hus på mandag at «Iran burde passe seg», der han antydet at den minimale økningen i urananrikelsen var rettet inn på at de ville sikre seg et atomvåpen.

På samme måte tvitret USAs utenriksminister Mike Pompeo at «Irans siste ekspansjon av sitt nukleærprogram vil føre til ytterligere isolasjon og sanksjoner.»

Visepresident Mike Pence taler på mandag [Foto: C-Span]

Og visepresident Mike Pence, som på mandag talte i Washington til et sympatiserende publikum av høyreorienterte evangelister under konferansen Forente kristne for Israel, sa: «Iran bør ikke forveksle amerikansk tilbakeholdenhet med mangel på amerikansk besluttsomhet ... USA og vårt militære er beredt til å beskytte våre interesser og beskytte vårt personell og våre borgere i regionen.»

En beredt tekst utgitt før talen beskrev at den amerikanske administrasjonen var «villig til å snakke» med Teheran, men akkurat den linja droppet Pence i sine avleverte kommentarer.

I forrige måned kalte Trump av luftangrep, som kunne ha utløst en eskalering som kunne ha spunnet ut av kontroll og over i en fullskala krig, bare 10 minutter før bomber og missiler var satt til å fly. Det amerikanske bombardementet hadde blitt beordret som respons på Irans nedskyting av en Golden Hawk spioneringsdrone med en prislapp på $ 200 millioner [NOK 1,73 milliarder], som Teheran påsto hadde entret Irans luftrom.

Trusselen om et militært sammenstøt forblir høy, med Iran omringet av forsterkede amerikanske garnisoner med titusenvis av amerikanske tropper, en marinearmada som inkluderer en amfibie-angrepsgruppe som fører en maritim ekspedisjonsenhet og en atomvåpenberedt bombestyrke anført av B-52-er.

De europeiske maktenes respons til Irans siste handling har vært å oppfordre Teheran til å reversere sine overtredelser av 2015-avtalen, samtidig som de har motsatt seg krav fra Washington om at de responderer med straks å gjeninnføre sanksjoner.

Den franske presidenten Emmanuel Macron sender sin diplomatiske sjefsrådgiver tilbake til Teheran for samtaler om nukleæravtalen. Élysée-palasset uttalte på mandag at Emmanuel Bonne skulle fly til Iran på tirsdag, på hans andre tur dit i løpet av noen uker.

Berlin påla i mellomtiden Teheran ansvaret for den økende krisen som omgir atomenergitraktaten. «Ballen er helt klart på Irans banehalvdel,» fortalte en talsmann for det tyske utenriksdepartementet på en pressekonferanse på mandag. «Vi vil bevare avtalen. For dét må partene holde fast ved den.»

Virkeligheten er imidlertid at Teheran ikke har noen grunn til å «holde fast ved den» under betingelser der USAs sanksjonsregime har ranet Iran for løftet om økonomisk normalisering, som ble gitt som gjenytelse for deres vidtrekkende kjernekraftinnrømmelser.

Mens de europeiske maktene i forrige måned kunngjorde aktiveringen av Instex (Instrument for å støtte handelsutvekslinger), en handelsmekanisme som innebærer å unnvike amerikanske sanksjoner og omgå det dollarbaserte finanssystemet, er det ingen indikasjon på at tiltaket vil føre til en betydelig økning av Irans oljeeksport, som etter de amerikanske sanksjonene har falt til 300 000 fat per dag (bpd), sammenlignet med mer enn 2,5 millioner bpd i april.

For sin del er Storbritannia fortsatt i en bitter konflikt med Teheran over deres statlige sjørøveriaksjon og

militæraggresjon ved beslagleggelsen av en iransk supertanker lastet med olje den 4. juli, som Iran insisterer var i internasjonalt farvann nær Gibraltar. London hevdet at de handlet på vegne av Gibraltar-politiet for håndheving av Den europeiske unionens økonomiske sanksjoner, som forsøker å begrense oljetransport til Syria.

Det er imidlertid åpenbart at handlingen ble gjennomført på vegne av Washington, med sikte på å ytterligere skru opp den militære konfrontasjonen med Iran.

Iranske embetsrepresentanter har insistert på at tankskipet ikke var på veg til Syria, som ikke engang har terminal til å kunne ta imot et skip av den størrelsen. Iran har også hevdet at hverken Storbritannia eller noen annen europeisk makt har juridisk rett til å håndheve EU-sanksjoner mot ikke-EU-medlemmer.

Hojatoleslam Seyyed Ebrahim Raisi, overordnet sjef for Irans justismyndigheter, ba om at Storbritannia «umiddelbart løslot oljetankeren, ellers ville de få oppleve konsekvensene.»Trusselen om at Iran kan gjengjelde ved å pågripe et fartøy under britisk flagg har, rapporteres det, ført at det London-baserte energikonglomeratet BP på mandag stanset seilasen av en oljetanker under britisk flagg gjennom Persiagulfen. Ifølge Bloomberg News hadde tankskipet British Heritage hatt kurs for den irakiske oljeterminalen i Basra, men snudde tilbake på lørdag og stoppet utenfor kysten av Saudi-Arabia.

I mellomtiden responderte både Beijing og Moskva på Irans siste brudd på JCPOA-vilkårene ved å anklage Washington for deres ensidige opphevelse av traktaten.

Geng Shuang uttalte på vegne av det kinesiske utenriksdepartementet på en pressekonferanse i Beijing: «Det maksimale trykket som USA utøver mot Iran, er grunnårsaken til den iranske atomenergikrisen.» Han la til at «det har vist seg at ensidig mobbing har blitt en forverrende ‘svulst’ som skaper flere problemer og større kriser av en global skala.»

Kina trosser USAs sanksjonsregime og er forventet å importere 200 000 fat olje per dag fra Iran.

Tilsvarende erklærte Kreml-talsmann Dmitry Peskov at Russland fortsatt støtter JCPOA og han beskrev Irans handling angående urananrikelsen som en av konsekvensene av Trump-administrasjonens oppheving av avtalen.

Det russiske utenriksdepartementet beskrev Washingtons krav om et ekstraordinært møte i IAEAs styre den 10. juli for å diskutere Irans overtredelse av en avtale som USA selv har fullstendig forkastet, som en «ironisk besynderlighet». Moskva påpekte at Teherans innrømmelser under JCPOA ikke hadde noe å gjøre med landets fortsatte etterlevelse av kjernefysiske ikke-spredningsavtaler, eller andre protokoller som det har inngått med IEAE.

I et annet tegn på spenningene fremprovosert av Washington i deres kampanje mot Iran ble medlemmer av det iranske herrelaget i volleyball sist lørdag tilbakeholdt og forhørt i fire timer da det landet på Chicago O'Hare International Airport, mens de andre nasjonallagen ble viftet gjennom. Teheran meldte på mandag en formell diplomatisk protest over hendelsen via den sveitsiske ambassaden i Iran, som representerer amerikanske interesser i landet. Det iranske utenriksdepartementet sa at USA ikke lenger bør være vertskap for internasjonale sportsarrangementer dersom landet ikke kan behandle lag rettferdig.