Storbritannia: Sterk støtte for Julian Assange og Chelsea Manning på Tolpuddle Martyrs Festival

Av våre reportere
24 July 2019

Som del av den globale forsvarskampanjen for å sikre frihet for Julian Assange og Chelsea Manning deltok Socialist Equality Party (SEP) på Tolpuddle Martyrs Festival i Dorchester på søndag. En kampanjebod fikk støtte fra hundrevis av arbeidere, studenter og pensjonister.

Deltakere ved Tolpuddle Martyrs Festival underskriver for sin støtte til den globale kampanjen for å få løslatt Julian Assange og Chelsea Manning

Den årlige festivalen minnes livene til seks landbruksarbeidere fra Dorset, som i 1834 ble arrestert og dømt for å ha sverget en ed om å danne en fagforening. Mennene ble dømt til syv års tvangsforflytting til Australia. Fem ble sendt til New South Wales og den sjette – George Loveless – ble sendt i lenker til Tasmania.

Grunneiere og regjeringen var fast bestemt på å gi arbeiderne en lærepenge, der dommeren baron Williams erklærte at deres straff skulle tjene som et eksempel og en advarsel. Alle den britisk klassejustisen karaktertrekk ble stil til skue under en rigget rettssak der juryformannen var en Whig-parlamentariker, og svoger av innenriksminister lord Melbourne.

Men det kapitalistiske etablissementet ble snart nok rystet av en mektig arbeiderbevegelse som krevde frihet for de domfelte arbeiderne. Et møte med 10 000 deltakere ble avholdt i mars 1834, der det ble nedsatt en komité for å kjempe for deres løslatelse. Den påfølgende måneden ble det mobilisert til et oppmøte av 100 000 i nærheten av Londons Kings Cross, der de overleverte en begjæring til parlamentet undertegnet av 800 000.

I 1837 ble alle seks arbeidere benådet. De vendte tilbake til England og fortsatte sin kamp, der pressen beklaget seg over at Loveless «i stedet for ydmykt å stille for å oppfylle sin stands plikter, fortsatt rører rundt i radikalismens skitne vann og publiserer pamfletter, for å videreføre det samme gamle spillet.»

Friheten som ble vunnet for Tolpuddle Martyrene viste hva en organisert arbeiderklasse kan oppnå, og bidro til å inspirere til veksten av Chartist-bevegelsen.

På søndag jublet en seksjon av de marsjerende da de så SEP-boden med plakater av Assange og Manning, og mange andre viste tommelen-opp da de gikk forbi. Hundrevis tok med seg kopier av WSWS-uttalelsen «For en global kampanje for å forhindre Julian Assanges overføring til USA!»

SEP-medlemmer som førte kampanje rettet oppmerksomhet til uttalelsens insistering på at «Saken til Julian Assange er det 21. århundres kritiske slagmark for forsvaret av ytringsfrihet, sannhet og kampen mot utnytting, diktatur og krig – kapitalistsystemets grunnleggende onder.»

Gjennom ettermiddagen henvendte mange titalls mennesker seg til boden for å be om mer informasjon, og mange tegnet seg for deltakelse i den globale forsvarskampanjen.

Claire (til venstre) og Kate

Claire beskrev Assanges arrestering den 11. april som en vannskillebegivenhet: «Det var så skremmende. Jeg kunne ikke se på fjernsynet da han ble arrestert og slept ut av den ekvadorianske ambassaden. Det var så opprørende. Folk forstår ikke hva som står på spill. Det er pressefriheten og retten til å vite sannheten. Assange er en veldig prinsippfast mann, med særdeles mye integritet. Han er virkelig modig.»

«Han måtte ikke trekke tilbake noe som helst,» la hun til, og sa: «Jeg er virkelig med ham i Belmarsh [fengsel]. Jeg håper han har det bra.»

Kate var enig, og forklarte: «Chelsea Manning spilte også en avgjørende rolle i disse avsløringene. Dersom det ikke var for en mediekilde som WikiLeaks, ville vi ikke ha visst om disse tingene. De avslørte statens hemmeligheter, som de ikke vil at vi skal vite om. Han avslørte dem med 100 prosent nøyaktighet. Han blir svertet fordi han snakker sant om makt.»

Sheila Goodchild

Sheila Goodchild sa til SEP-medlemmer: «Jeg støtter Julian Assange fordi han er blitt gjort til syndebukk for å gjøre noe som i utgangspunktet er bra for flertallet av folket. Mediene og etablissementet støtter forfølgelsen av ham. Han er ikke en frisk mann. De vil ta en de kan klandre for å ha latt oss få vite alle disse tingene som utføres bak vår rygg. Vi vil ha flere varslere, ikke færre.»

Bill Dobbs, som er pensjonert lærer, sa han regelmessig leser WSWS-dekningen om Assange, og han beskrev en tale av SEPs Julie Hyland som en av de beste talene til Assanges forsvar han har hørt.

Jacqualine og Bill Dobbs

Han sa: «Den måten WikiLeaks avslørte hva våre regjeringer har gjort, det har fått meg til å skamme meg over å være engelskmann. Det er rett og slett ikke slik vi skal behandle mennesker. Den forferdelige Isabel Oakeshott som skriver for Mail og som er medlem av Integrity Initiative, som er totalt besatt av å forvrenge virkeligheten, hun er i stand til å publisere hva vår eks-ambassadør til Washington har å si om Trump, i en nøyaktig parallell til det Julian Assange gjorde med e-postene fra DNC (Den demokratiske nasjonalkomitéen). De skyter budbringeren.»

Jacqualine, Dobbs kone, brøt inn om medienes rolle: «Vi pleide å kjøpe Guardian, men det gjør vi ikke lenger. De går for den nyliberale linja nå, og ethvert håp om at de skulle være støttespillere for venstresiden, det skjer bare ikke lenger i det hele tatt. Hva angår forferdelige mennesker som [Guardian-journalisten] Shaun Walker, vel jeg leste artiklene deres og de er rystende. Blatante løgner i noen tilfeller.»

Barry

Barry, en pensjonert leveransesjåfør, sa han støttet Assange: «Fordi han er en ærlig anstendig fyr som prøver å gjøre verden til et bedre sted, og avdekket alle grusomhetene som forskjellige land gjør over hele verden. Helt forferdelige ting, jeg har sett dem på YouTube. Han prøver å avdekke alt dette for å forhindre at det skal skje igjen. Han er en veldig viktig fyr. Han burde løslates, hvor han enn er for øyeblikket.»

Tom, fra Dorset, sa: «Jeg tror det har vært en fullstendig fix-up. Amerikanerne vil ha sendt ham dit, for å få stilt ham for retten for forbrytelser som ikke er forbrytelser, etter mitt syn. Assange tilgjengeliggjør informasjon som bør være offentlig, og jeg synes det er en absolutt skam at amerikanerne prøver å legge press på oss, for å få sendt ham over, utlevert ham herfra til Amerika.»

Vincent, som er forskningsfysiker, sa: «Julian Assange har gjort mye for å informere oss om hva som skjer. Alle i mediene har tatt hans informasjon og videreformidlet den, og nå som han er i fengsel synes de alle det bare er normalt. Folk kan si hva de vil om ham, men det han har oppnådd er større enn som så. Det han har oppnådd er virkelig stort, og det er nyttig for allmennheten.»

Sympatien for Assange og Manning blant festivalgjengerne sto i markant kontrast til holdningen til Labour- og fagforeningsbyråkratene på talerpodiet. Ikke én eneste tillitsvalgt, eller ett Labour-parlamentsmedlem – deriblant partilederen Jeremy Corbyn – så mye som nevnt navnet Julian Assange.

Mønstringen av fagforeningsfunksjonærer ved arrangementet, deriblant Mark Serwotka, president for Trade Union Congress (TUC) og leder for Public and Commercial Services Union (PCS), og Len McCluskey, generalsekretæren for Unite, tjente bare til å fremheve kløfta mellom den tidlige arbeiderbevegelsens martyrer og dagens korporatistorganisasjoner, som er bemannet av godt betalte funksjonærer som undertrykker arbeiderklassens kamp.

I april erklærte Serwotka at PCS-medlemmer ikke kunne streike over lønnsanliggender til tross for at 91,3 prosent av medlemmene stemte «ja» for aksjoner. En uttalelse fra PCS kunngjorde: «Massivt stemmeresultat for lønnsaksjon, men antifagforeningslover vil blokkere for en streik.» Fagforeningene refererer rutinemessig til Tory-enes antifagforeningslover mot arbeidere, for å blokkere og undertrykke streikeaksjoner og blokkere for enhver utfordring av den konservative regjeringens agenda for innstramminger, militarisme og statsundertrykking.