Myndighetene på Puerto Rico slåss for å få installert Wall Streets guvernør

Av Andrea Lobo
7 August 2019

Puerto Ricos guvernør Ricardo Rossellós oppsigelse etter tre uker med masseprotester, og installeringen av Pedro Pierluisi – Rossellós utnevnte til statssekretær – som hans etterfølger, har ytterligere utdypet både den politiske krisen og den sosiale opposisjonen på det amerikanske territoriet. Samtidig som installeringen ble utfordret ved domstolene konfronterer denne faktiske innsettingen av en marionett for Wall Street en overveldende motstand fra de massene av Puerto Ricos arbeidere og ungdommer som veltet Rosselló.

I styringskretser ble usikkerheten rundt legaliteten av etterfølgelsen, og fremfor alt frykten for å utløse enda større protester, uttrykt med klar åpenhet i foretaksmediene. «Puerto Ricos guvernørembete er fylt – kanskje av en guvernør,» var en overskrift på Bloomberg.

Puerto Ricos viktigste dagsavis El Nuevo Día publiserte en lederartikkel med tittelen «Styring og stabilitet er prioriteter», der politikerne formanes til å «forstå dimensjonene av mandatet som historien krever», og at de nå må stille opp bak Pierluisi.

Pierluisi ble på fredag sverget inn som guvernør – ikke i offentlighet, men i en bakromsseremoni arrangert hjemme hos hans søster – mens tusener samlet seg utenfor guvernørresidensen med krav om fjerning av både Pierluisi og la Junta. Finanstilsynsrådet FOMB [Financial Oversight and Management Board] er populært kjent som la Junta [‘juntaen’], og administrerer Puerto Ricos økonomi på befalinger fra Wall Street. På plakatene sto det: «Nei til Juntaens og Pierluisis kupp.»

Senatet på øya nektet på mandag engang å stemme over bekreftelsen av Pierluisis utnevnelse til statssekretær, fordi han allerede hadde tiltrådt som guvernør. Tidligere samme dagen hadde Senatet innmeldt søksmål til øyas høyesterett for å ugyldiggjøre Pierluisis tiltredelse til guvernørembetet. Senatet argumenterte for at loven fra 2005 – som unntar statssekretæren fra å måtte bekreftes av begge kamrene i den lokale lovgivende forsamlingen for å etterfølge en guvernør – er forfatningsstridig. Domstolen kunngjorde at den ville hastebehandle saken, og krevde at dommerne måtte melde sine responser innen tirsdag.

Det demokratiske partiet griper nå inn for å kanalisere misnøyen inn i 2020-valget, en manøver som også ble åpent foreslått av redaksjonsrådet i El Nuevo Día. Carmen Yulín Cruz, borgermester i San Juan, anla også et søksmål som hevder at Pierluisis maktovertakelse var forfatningsstridig, samtidig som hun støttet Senatets manøvre, og ignorerte kravene rettet mot finanstilsynsrådet (FOMB). Cruz stiller til gjenvalg, og er en nasjonal med-styreleder for presidentkampanjen til Bernie Sanders.

Representantenes hus på Puerto Rico hastet gjennom godkjenningen av Pierluisis utnevnelse til statssekretær minutter før Rossellós planlagte avgang på fredag. Det var et nakent forsøk fra deler av Puerto Ricos styringsetablissement på å tilsløre den utenomjuridiske installeringen av en direkte representant for la Junta.

Pierluisi, gift med søster av styrelederen for finanstilsynsrådet (FOMB), ble ultra-rik mens han promoterte opprettelsen av la Junta i kraft av sitt embete som residerende kommisær [Resident Commissioner] for Puerto Rico, øyas ikke-stemmeberettigede medlem av den amerikanske Kongressen, i årene fra 2009 til 2017. I løpet av denne perioden økte han og hans kone deres felles formue 27-gangen, mens hun drev et foretak som rådga gribbefond [‘vulture funds’] om hvordan best å få plyndret øyas økonomi.

Før 2009 jobbet Pierluisi i 11 år for advokatfirmaet O’Neill & Borges LLC, som siden skulle få selveste FOMB som toppklient. Pierluisi returnerte deretter fra Washington til advokatfirmaet for å jobbe som la Juntas øverste juridiske rådgiver. Nå har han inntatt makten som la Juntas øverste håndhever på øya, og forventer en enda større kompensasjon fra Wall Street for sine tjenester.

De juridiske utfordringene av hans utnevnelse er et dekke for jakten etter maktposisjoner fra andre fraksjoner av det politiske etablissementet som har presidert over implementeringen av Wall Streets diktater. I rekkefølgeloven fra 2005 står det: «For å inneha det permanente embetet som guvernør, må en minister [‘Secretary’] inneha sin stilling skikkelig etter å ha fått sin nominering ratifisert; bortsett fra tilfellet med statssekretæren, og med forbehold for bestemmelsene i Artikkel IV, § 9 i den puertorikanske konstitusjonen.»

Grunnlovens Artikkel IV, § 9, lyder: «Når den valgte guvernøren mislykkes i å opprettholde embetet, eller når det oppstår et absolutt ledig embete uten at han eller hun utnevner en statssekretær, eller har utnevnt en som ikke har tiltrådt, skal den valgte lovgivende forsamlingen velge en guvernør ved flertallsvalg av det totale antallet medlemmet i hvert kammer, i forsamlingens første ordinære sesjon ...»

Etter mer enn tre lovgivende perioder siden 2005, bringer Senatet nå dette frem, ikke over demokratiske bekymringer men i vesentlig grad på grunn av ambisjonene til Senatets styreleder Thomas Rivera Schatz, og hans klikk. Schatz, som er president for det samme Nytt Fremskrittsparti som både Rosselló og Pierluisi kommer fra, håper at domstolen skal beslutte mot Pierluisi, og at den lovgivende forsamlingen skal velge ham til guvernør.

Uavhengig av hva de puertorikanske domstolene måtte beslutte er mediene og politikerne alle opptatt av å skape et røykteppe for Wall Streets fortsatte diktatur over øya.

Den amerikanske Kongressen vedtok i 2016 lovfremlegget kalt PROMESA som skapte finanstilsynsrådet la Junta, for å besørge «uavhengig tilsyn og kontroll over Puerto Ricos finansielle anliggender». Fire av de syv medlemmene er konsulenter og/eller styremedlemmer i banker og investeringshus, mens de tre andre er høyreorienterte universitets- eller tenketanksvedheng.

Omfanget av dette finansoligarkiets direktestyre og denne juntaens totale ignorering av demokratiske prinsipper ble eksponert sist februar, da domstolen 1st Circuit of the US Court of Appeals i Boston besluttet at utnevnelsen av Junta-representanter krenket den amerikanske konstitusjonen, siden finanstilsynsrådets medlemmer er «territoriale embetsrepresentanter» som må utnevnes «med rådgivning og samtykke fra Senatet».

Loven «forhindrer Puerto Ricos guvernør og den lovgivende forsamlingen fra utøvelse av enhver makt eller myndighet» over den såkalte «territoriale enheten» som PROMESA oppretter. I stedet underordner den Puerto Ricos territoriale regjering til Styret, der loven entydig uttaler at «(a)… Hverken den lovgivende forsamlingen, eller guvernøren, kan (1) utøve noen kontroll, noe tilsyn, noen oversikt eller noen gjennomgang over… Styret eller dets virksomhet; eller (2) vedta, implementere eller håndheve noen vedtekt, resolusjon, polisk retningslinje eller regel som ville svekke eller overstyre formålene med dette kapittelet, som bestemt av ... Styret.» Trump gjenoppnevnte de samme syv styremedlemmene, mens sentatsbekreftelsen fremdeles gjenstår, selv om fristen fastsatt av domstolen utløp den 15. juli.

Med andre ord – enten det er de facto styrerne av Puerto Rico i la Junta eller de nominelt lokale myndighetene – kapitaliststyret på øya står fullstendig utenfor enhver etablert demokratisk form.

Fundamentalt er den vedvarende folkelige opposisjonen som styrtet Rosselló del av et internasjonalt fenomen av besluttsom motstand – som omfatter De gule vestene i Frankrike, og masseprotestene i Hong Kong, Sudan, Algerie og andre land – mot tiårene med sosiale nedskjæringer og angrep på demokratiske rettigheter, som har blitt gjennomført for å legge den fulle byrden av den globale kapitalismens utdypende krise på arbeiderklassens skuldre.

Det siste kvarte hundreåret så på Puerto Rico ødeleggelsen av halvparten av alle produksjonsjobber, uthulingen av investeringer i sosial infrastruktur og offentlige tjenester, plyndringen av pensjoner, og andre foretaksangrep, presidert over av både republikanere og demokrater i Washington og av det lokale politiske oppsettet. I 2016 opprettet Obama-administrasjonen finanstilsynsrådet (FOMB) for å tilrettelegge for Wall Streets fullverdige koloniale plyndring, der det utnyttet øyas budsjettkrise som var resultatet av deindustrialisering, masseutvandring og gjennomgripende politisk korrupsjon.

I september 2017 slo så orkanene Irma og Maria til og drepte mer enn 5 000 mennesker, ødela fullstendig 70 000 hjem, og skadet vesentlig ytterligere 250 000. I følge Folketellingssenteret [Census Information Center] ved University of Puerto Rico hevet orkanene befolkningens fattigdomsrate fra 44,3 prosent til 59,8 prosent, mens mange kommuner allerede hadde mer enn 80 prosent av barna klassifisert som å leve under fattigdom.

Trump-administrasjonens og Wall Streets respons har vært å kreve en fordobling av årelatingen av Puerto Ricos arbeidere og ungdom, en nedskjæring av nødhjelpen etter orkanen Maria og dikteringen av planer for å eliminere offentlige etater og sosialprogrammer, inkludert nedleggelsen av hundrevis av skoler, alt for å «spare» $ 2,75 milliarder [NOK 24,52 milliarder] året for å betale obligasjonseiere.

Mens kolonistyret ga det amerikanske finansoligarkiet uhemmet kontroll over øyas økonomi har Puerto Ricos skjebne vært bestemt av øyas posisjon som en lavtlønnsplattform i verdenskapitalismens globale arbeidsdeling, i hovedsak for amerikanske kapitalister. Denne plattformen ekspanderte og kollapset i henhold til den amerikanske kapitalismens kriseutvikling, og med den etterkrigstidens orden, en prosess kraftig akselerert av globalisering og finanskapitalens vekst.

I 1961 lanserte John F. Kennedys administrasjon programmet Allianse for velstand [Alliance for Prosperity], som involverte titalls milliarder i bistand og lån, for utviklingen av infrastruktur og begrensede sosialprogrammer på tvers av Latin-Amerika og Karibia, inkludert på Puerto Rico. Dette var i parallell med økt industrialisering, og det førte til 3,6-ganger økte private amerikanske investeringer på Puerto Rico fra 1960 til 1967.

I dag er amerikansk imperialisme – der den er drevet til å svare på krisen med krig, angrep mot arbeiderklassen og diktatur – hverken i stand eller villig til engang å yte tilstrekkelig bistand til å utbedre de enorme skadene orkanene i 2017 forøvde på Puerto Rico. Dens eneste interesse er å plukke øyas økonomi fra hverandre for å fôre finansgribbene på Wall Street, i en tid da deres spekulative korthus trues av kollaps. Den er i tiltagende grad tvunget til å dreie mot autoritært styre og forberedelser for å knuse opposisjon for å få gjennomført dette.