Sitt-inn-protest stenger ned Hong Kong internasjonale lufthavn

Av Peter Symonds
14 August 2019

Tusenvis av protesterende meldte seg på mandag med på okkupasjonen av Hong Kongs internasjonale lufthavn, og tvang myndighetene til å avlyse alle flygninger fra ettermiddagen av. Ifølge protesterende var okkupasjonen av flyplassen en respons på den eskalerende politivolden i løpet av helgen med bruk av tåregass, gummikuler og batonger.

Nedstengningen av verdens åttende største flyplass, i videreføringen av forrige ukes generalstreik, den første i byen på flere tiår, markerer en betydelig utdypning av den politiske krisen i Hong Kong. For første gang ble uroen en faktor som påvirket aksjemarkedene, ikke bare der i byen, men også internasjonalt, i USA og Europa.

Hong Kong har etablert seg som et sentralt finansielt og kommersielt knutepunkt i Asia og er den viktigste innfallsporten for investeringer og forretninger mellom Kina og resten av verden. Byens lufthavn er det travleste knutepunktet for internasjonal passasjertrafikk i Asia, og verdens største for luftfrakt. Hong-Kong-aksjer har tapt nesten $ 500 milliarder i verdi [NOK 4,467 billioner] siden protestene brøt ut i begynnelsen av juni.

Steven Leung, administrerende direktør i Uob Kay Hian (Hong Kong) Ltd, sa i bekymrede kommentarer til Bloomberg at uroen hadde «vart lengre og vært mer voldelig enn jeg hadde forventet». Han advarte: «Så lenge vi fortsetter å ha slike hendelser hver uke vil ingen investorer kjøpe verdipapirer i Hong Kong.»

Samtidig med nedgang i de europeiske markedene, kommenterte analytikeren Neil Wilson til AFP: «Hong Kong har på en måte vært under radaren for de fleste tradere ... men i økende grad føler jeg at dette har potensial til å spinne ut i en større markedsbekymring. Dagens trekk fremhever risikoen.»

Med masseprotestbevegelsen nå i den tiende uka er det ingen tegn til at de protesterende vil snu på sine kravene om tilbaketrekkingen av det kontroversielle utleveringslovforslaget, byrådsleder [Chief Executive] Carrie Lams avgang, en uavhengig granskning av politivolden, oppheving av anklager mot demonstranter og frie og åpne valg basert på universell stemmerett.

Rapporter tidlig på tirsdag indikerte at protesten på flyplassen fortsatte og en rekke flygninger var kansellerte. Civil Human Rights Front, som har organisert flere av de enorme tidlige protestene mot utleveringsloven, kunngjorde på mandag at organisasjonen ville holde ytterligere en massemarsj kommende søndag.

Det kinesiske regimet steppet på mandag opp sin fordømmelse av protestene.Yang Guang, talsperson for Kinas Kontor for Hong Kong og Macau anliggender, brennmerket i Beijing sist helgs demonstrasjoner som «galskap». Han hevdet at radikale protesterende hadde brukt «ekstremt farlige redskaper for å angripe politibetjenter», og sa: «De første tegn til terrorisme begynner å dukke opp.»

Yang erklærte at Hong Kong hadde «nådd et viktig veiskille». Mens han fortsatte å uttrykke støtte for Hong Kongs politi og rettsvesen, erklærte han at voldelige handlinger måtte straffes hardt «uten mildhet, uten barmhjertighet». Hans bemerkninger er de siste indikasjonene på at Det kinesiske kommunistparti-regimet (CCP) i Beijing vurderer bruken av militæret for å undertrykke protestene.

I CCP er det ekstrem nervøsitet for at protestene, og spesielt forrige ukes generalstreik, vil utløse sosial og arbeidslivsuro over grensa på det kinesiske fastlandet. Arbeidere og unge mennesker på tvers av hele Kina, inkludert i Hong Kong, konfronterer forverrede sosiale betingelser og begrensninger på grunnleggende demokratiske rettigheter.

Hong Kong ble tilbakelevert til Kina i 1997 på grunnlag av formelen «Ett land, to systemer», som skulle innvilge byen betydelig autonomi. I virkeligheten var styringselitene både Storbritannia og Hong Kong bekymret for å beskytte sine forretningsinteresser, ikke de demokratiske rettighetene til befolkningen i Hong Kong. Kina gjorde bare kosmetiske endringer i de antidemokratiske styringsmetodene fra kolonitiden som var anvendt av Storbritannia siden 1841.

USA og landets allierte har adoptert en bevisst lavmælt tilnærming til protestene i Hong Kong, til tross for kinesiske beskyldninger om at Washington er den «svarte hånda» bak den politiske uroen, som bestreber seg på å oppildne en «fargerevolusjon».

Da president Trump uttalte seg til journalister i begynnelsen av august kalte han protestene «opptøyer», og sa: «Hong Kong er en del av Kina, de må ta seg av det selv.» Hans kommentarer gjenspeiler frykten innen styringsklassene i Washington og internasjonalt, for at protestbevegelsen i Hong Kong er del av en bredere gjenoppblomstring av arbeiderklassen rundt om i verden.

Til tross for kritikk i mediene og innen det politiske etablissementet, og den eskalerende amerikanske økonomiske krigen med Kina, har Trump ikke trukket seg fra disse kommentarene. Etter hvert som den politiske krisen i Hong Kong forverres har imidlertid kravene blitt intensiverte i Washington om at Trump-administrasjonen må innta en tøffere linje mot Beijing på saken.

Senatets majoritetsleder Mitch McConnell advarte i en tweet på mandag Kina om at ethvert voldelig tilslag mot protestene i Hong Kong ville være «fullstendig uakseptabelt». Der han kynisk poserte som forsvarer av menneskerettigheter, erklærte han: «Befolkningen i Hong Kong reiser seg modig opp mot Det kinesiske kommunistpartiet mens Beijing prøver å forgripe seg på deres autonomi og frihet.»

En ikke-navngitt offisiell seniorrepresentant for Trump-administrasjonen opprettholdt i kommentarer til mediene hands-off-tilnærmingen. Samtidig som han oppfordret alle sider til å avstå fra vold, sa embetsrepresentanten at protestbevegelsen var et anliggende mellom Kina og Hong Kong.

Storbritannia har antatt en tilsvarende tilnærming. Den britiske utenriksministeren Dominic Raab snakket forrige fredag på telefon med Hong Kongs byrådsleder Lam, der han ba om en slutt på voldsanvendelse fra alle sider, mens han formelt støttet retten til fredelige protester. Han ba om politisk dialog mellom de to partene og en uavhengig utredning av begivenhetene.

Beijing avviste raskt hans kommentarer. Hua Chunying, talskvinne for utenriksdepartementet, erklærte at de dagene da Storbritannia styrte Hong Kong var «for lengst forbi». Hun kritiserte «utenlandsk innblanding» i Hongkongs anliggender, og sa: «Det er rett og slett galt av den britiske regjeringen å ringe direkte til Hong Kongs byrådsleder for å utøve press.»

Mens noen Hong-Kong-protestledere har appellert til USA, Storbritannia og andre imperialistmakter om støtte mot Kina, ville enhver inngripen fra Washington og landets allierte være for å fremme deres egne økonomiske og strategiske interesser, ikke for å forsvare demokratiske rettigheter i Hong Kong og på tvers av resten av Kina.