Hong Kong protester møtt med fordømmelser og trusler

Av Peter Symonds
15 August 2019

For en andre dag har demonstranter som okkuperte Hong Kongs internasjonale lufthavn stanset hundrevis av flyavganger, og utløst ytterligere trusler fra Beijing, fordømmelser fra offisielle representanter i Hong Kong, og krav fra byens foretakssjefer om at orden må gjenopprettes.

Den politiske duellen i Hong Kong som begynte med masseprotester i begynnelsen av juni, har nå blitt en vesentlig medvirkende faktor til global finansiell og økonomisk ustabilitet. Byen har funksjonert som et viktig innfallspunkt og en operasjonsbase for utenlandske investorer og foretak som driver forretningsvirksomhet i Kina. Som resultat er Hong Kong lufthavn en av de travleste i verden, både med passasjerer og luftfrakt av gods og varer.

På tirsdag ble flyplassmyndigheten tvunget til å stanse alle innsjekkingstjenester for flygninger etter kl. 16:30, under en okkupasjon som involverte tusener, og det resulterte i kanselleringen av rundt 300 flyavganger. På kvelden brøt det ut sammenstøt med opprørspolitiet etter at demonstranter pågrep en fastlandskineser som de anklaget for å være en fordekt politimann.

En politibetjent avfyrer tåregass inne på flyplassen i Hong Kong

I følge South China Morning Post brukte opprørspolitiet pepperspray inne i flyplassbygningen for å drive ut demonstranter. Avisa rapporterte at per onsdag morgen var det bare ei lita gruppe av rundt 30 demonstranter igjen.

Flyplassokkupasjonen har dramatisk hevet innsatsen i den politiske konfrontasjonen, som nå er i sin 10. uke. De enorme protestene i juni over den planlagte lovgivningen for å tillate utlevering fra Hong Kong til Kina, har blitt omdannet til en protestbevegelse som stiller bredere demokratiske krav, deriblant aksjon mot politivold og frie valg basert på universell stemmerett.

Byens administrasjon, ledet av byrådsleder [Chief Executive] Carrie Lam og støttet av Beijing, har standhaftig nektet å gi noen innrømmelser overfor de protesterende, annet enn å suspendere lovgivningen. På en pressekonferanse på tirsdag fordømte Lam demonstrantenes «ulovlige aktiviteter», hun forsvarte politiets voldelige handlinger og advarte for at «aktiviteter med opptøyer [har] presset Hong Kong til randen av ingen-vei-tilbake».

Lams bemerkninger var ekko av kommentarer fra forretningsledere i Hong Kong, og kom samtidig som det ble registrert fallende aksjekurser og frykt for en økonomisk nedgang, spesielt i eiendomssektoren. Swire Pacific, det velstående familieeide forretningsimperiet som eier flyselskapet Cathay Pacific og en omfattende eiendomsportefølje, ga ut en uttalelse der de fordømte «ulovlig virksomhet og voldelig oppførsel», og ga Lam og politiet full støtte «i deres forsøk på å gjenopprette lov og orden». På tirsdag oppfordret også eiendomsforetaket Sun Hung Kai Properties, kontrollert av Asias tredje rikeste familie, om gjenoppretting av sosial orden, med støtte for Lam.

Deler av Hong Kongs forretningselite, bekymret for Beijings inngripen i deres interessedomener, støttet opprinnelig protestene mot utleveringslovforslaget, men de ber nå om en slutt på protestbevegelsen. Eiendomsmogulen Peter Woo sa i en uttalelse på mandag at protestene allerede hadde tvunget regjeringen til å skrinlegge lovgivningen, og han hevdet at noen mennesker nå brukte saken for «med vilje å anstifte til bråk».

De protesterende insisterer imidlertid på at utleveringslovfremlegget må bli trukket helt tilbake, og ikke bare suspenderes. Dessuten er de mer grunnleggende bekymringene som er underliggende for de vedvarende protestene mangelen på grunnleggende demokratiske rettigheter i Hong Kong, og også den sosiale krisen arbeidere og ungdom står overfor, i en av de dyreste byene i verden.

Den enorme sosiale kløfta mellom en håndfull milliardærer som dominerer Hong Kong økonomisk og politisk, og det store flertallet av byens befolkning er stort. Lave lønninger, økonomisk usikkerhet, mangel på muligheter for unge mennesker, uoverkommelige boligpriser og skarve velferdstjenester, bygger alt sammen opp under misnøyen og raseriet.

Som Jamil Anderlini, kommentator i Financial Times bemerket denne uka: «I dag avhenger de største formuene i Hong Kong av kontrollen over grunn og eiendom, i det som er det dyreste eiendomsmarkedet i verden. Den gjennomsnittlige månedslønna i Hong Kong er rundt HK$ 17 500 (NOK 19 945), mens den gjennomsnittlige husleia for en ett-roms-leilighet i sentrum av byen er HK$ 16 500 (NOK 18 805).»

Arbeiderklassens inntreden i protestbevegelsen, markert av oppropet om en generalstreik som ble fulgt av titusener i forrige uke, fremprovoserer frykt i styringsklassene, ikke bare i Hong Kong og Beijing, men også internasjonalt. Den veldig dempede responsen på truslene om kinesisk inngripen for å undertrykke protestene gjenspeiler bekymring i styringskretser for at begivenhetene i Hong Kong kunne replikeres i byer rundt om i verden.

Det kinesiske kommunistparti-regimet (CCP) har skrudd opp sine fordømmelser av de protesterende. På mandag ble demonstrantene brennmerket som «villfarne» i kommentarer fra en talsperson for Beijings Kontor for Hong Kong og Macau anliggender, der han erklærte at «de første tegnene på terrorisme» dukket opp, og med det la grunnlag for kinesisk militærintervensjon.

South China Morning Post rapporterte på mandag at en konvoi av lastebiler med tungt bevæpnet politi hadde ankommet Shenzhen, en stor kinesisk by i den spesiell økonomisk sonen (SEZ) rett over grensa til Hong Kong. Mens en Beijing-basert militærekspert sa til avisa at forflytningene var del av regulære øvelser og ingen grunn til bekymring, la de statseide kinesiske avisene People's Daily og Global Times ut videoer av konvoien og advarte Hong-Kong-demonstranter om at de kunne konfrontere dystre konsekvenser.

People's Daily la ut en uttalelse på sosialmedier som sa at den bevæpnede politienheten People's Armed Police er i Shenzhen beberedt for å håndtere «opptøyer, forstyrrelser, vesentlig vold og kriminalitet, og terrorrelaterte sosiale sikkerhetsanliggender». Ifølge en CNBC-oversettelse av et sosialmedieinnlegg på kinesisk på tirsdag, skal Global Times ha uttalt at «dersom opprørere i Hong Kong ikke kan lese tegnet når de ser bevæpnet politi ansamles i Shenzhen, da ber de om selvdestruksjon.»

Disse kommentarene er også rettet inn på å forgifte opinionen på det kinesiske fastlandet, og gjenspeiler en dyp frykt i Beijing for at protestene i Hong Kong vil fremprovosere sosial uro blant kinesiske arbeidere over mangelen på demokratiske rettigheter og forverrede sosiale betingelser.

De statseide kinesiske mediene har også anklaget USA for å være den «svarte hånda» bak protestene i Hong Kong, som forsøker å oppildne til en «fargerevolusjon» på Kinas dørterskel. Utvilsomt følger amerikanske embetsrepresentanter nøye med på begivenhetene i Hong Kong og vurderer om de kan anvendes for å fremme amerikanske interesser.

Men selv om Trump-administrasjonen har kommet med heftige og provoserende fordømmelser av Beijing over handel og farlige strategiske flammepunkter som Sør-Kinahavet, har den imidlertid ikke kommet med noen slike kommentarer over protestene i Hong Kong.

I en tweet på tirsdag erklærte Trump at kinesiske tropper ble forflyttet mot Hong Kong, men han syntes så langt fra å opponere mot beslutningen, men derimot å ønske den velkommen. «Vår etterretning har informert oss om at den kinesiske regjeringen forflytter tropper til Grensa med Hong Kong. Alle burde forholde seg rolig og trygt!» kommenterte han.

I bemerkninger til mediene tidligere på dagen sympatiserte Trump praktisk talt med myndighetene i Kina og i Hong Kong, der han uttalte: «Hong-Kong-saken er en veldig tøff situasjon – veldig tøff. Vi får se hva som skjer.» Han la deretter til: «Jeg håper det løser seg for alle, inkludert for Kina. Jeg håper det løser seg fredelig. Jeg håper ingen blir skadet. Jeg håper ingen blir drept.»

Trumps kommentarer understreker bare den grunnleggende klasseenheten mellom styringsklassene i USA, Kina og rundt om i verden, mot gjenkomsten av arbeiderklassekamp internasjonalt, hvor protestene i Hong Kong er ett initielt uttrykk.