India: Bildelprodusenten Motherson, Chennai trakasserer streikende arbeidere

Av Arun Kumar
21 September 2019

Motherson Automotive Technologies & Engineering (MATE) en vesentlig produsent av bildeler, lokalisert i Sriperumbudur nær Chennai, hovedstad i delstaten Tamil Nadu, trakasserer arbeidere som var aktive i etablering av en ny fagforening, og som nå fører en fristløs streik.

De streikende, som la ned arbeidet den 26. august, krever anerkjennelse av deres nye fagforening – Chengai Anna Mavatta Jana Nayaga Thozhilalar Sangam – og lønnsøkning i tillegg til en slutt på de brutale arbeidsbetingelsene. MATE har svart med å avskjedige 22 praktikanter og 33 fagarbeidere, og har i tillegg suspendert 15 fastansatte.

Den føderale nasjonale fagorganisasjonen All India Central Council of Trade Unions (AICCTU), som den nye fagforeningen er tilknyttet, har nektet å mobilisere den gjenværende arbeidsstokken på fabrikkanlegget, eller ved andre MATE-anlegg, til støtte for streiken og til forsvar for de trakasserte arbeiderne.

I tråd med MATEs bestrebelser for å splitte arbeiderne og opprettholde produksjonen, hevder den føderale fagorganisasjonen, som er kontrollert av det maoistiske Kommunistpartiet i India – Marxist Leninist-Frigjøring (CPI-ML-Liberation), at det også ville ramme de ikke-streikende ansatte. Fagforbundet AICCTU har ikke kommet med noen appell til andre indiske bilarbeidere, eller for den del internasjonalt, til forsvar for de streikende arbeiderne.

MATE er Indias innenlandsbilindustris største produsent og leverandør av støpte deler, monteringer og moduler. Fabrikkanlegget i Tamil Nadu sysselsetter mer enn 2 000 arbeidere, mens bare 568 er fastansatte. Ytterligere 1 000 er kontraktarbeidere, og i tillegg jobber 500 som praktikanter på et delstatssponset program.

MATE-arbeiderne etablerte sin nye fagforeningen i slutten av juli, for å slåss mot lave lønninger, brutale arbeidsbetingelser og substandard mat i fabrikkens kantine.

S. Kumarasamy, nasjonalpresidenten for fagforbundet AICCTU, talte den 13. september på et møte arrangert av MATE-arbeidere nær bussterminalen i Sriperumbudur, der han meldte forskjellige patetiske appeller til selskapet, samtidig som han kom med råd om hvordan man kunne få fart på den indiske økonomien.

Kumarasamy sa at MATE-arbeiderne burde bli betalt ei månedlig minstelønn på 40 000 rupi (NOK 5 012), fordi lave lønninger hadde bremset opp den indiske økonomien. Han hevdet at de fastansatte arbeidernes streik hadde tvunget selskapet til å øke kontraktansattes lønninger og dessuten hadde besørget måltider for nattskiftarbeidere.

«Fastansatte arbeidere bør være fornøyde for denne gevinsten for kontraktarbeiderne,» insisterte han, og ignorte det faktum at disse skarve innrømmelsene ble innvilget for å forhindre at kontaktarbeidere tok del arbeidsnedleggelsen, og at de kan fjernes når som helst.

Der Kumarasamy fortalte de streikende at selskapet var del av et gigantisk globalt konsern som sysselsetter 150 000, kom han ikke med noen oppfordring om å mobilisere disse arbeiderne.

Kumarasamy hevdet at fagforeningsfunksjonærer ved anleggene til Hyundai og Nissan i India støtter de streikende MATE-arbeiderne. Denne «støtten» besto imidlertid av advarsler til Hyundais og Nissans ledelser om at delene produsert av MATEs kontraktarbeidere og praktikanter, i fraværet av de erfarne fastansatte, ville være substandard.

Han erklærte også kynisk at MATE-arbeidernes betingelser kunne forbedres dersom de valgte inn representanter fra CPI-ML-Frigjøring til den lovgivende forsamlingen i 2021-statsvalget i Tamil Nadu. Til tross for sin sporadiske «venstre»-retorikk er partiet CPI-ML-Frigjøring en grundig borgerlig entitet. I de nyligste parlamentsvalgene [i mai] støttet de Congress Party frem til delstatsregjering i Bihar.

Kumarasamy hevdet bedragersk at det var det stalinistiske Kommunistpartiet i India (Marxistisk) [CPM], eller det CPM-kontrollerte fagforbundet CITU – Senter for indiske fagforeninger [Center of Indian Trade Unions] – som hadde ledet bilarbeidernes lønnskamp ved Yamaha India sist desember. Hans skryt av den nye lønnsavtalen inngått der, som er basert på «de tre parametere», peker ut retning for den typen avtale AICCTU nå vil forsøke å få pålagt de streikende MATE-arbeiderne.

Som WSWS tidligere har forklart stengte CITU ned Yamaha-arbeidernes streik, etter å ha undertegnet en lønnsavtale med selskapet der fagforbundet «forpliktet seg [engelsk tekst] til å fremme ‘industriell fred’ og forhindre sitt-ned-streiker».

Den tre-år-lange avtalen mellom Yamaha India og fagforeningen ved Chennai-anlegget er ikke offentlig kjent. «De tre parametrene» – Individuell ytelse, Avdelingsytelse og Fabrikkanleggsytelse – er imidlertid designet for å skru opp produksjonen og intensivere utnyttelsen.

I følge en medierapport vil en arbeider bare kunne motta en gjennomsnittlig månedlig lønnsøkning på fra 14 000 til 20 000 rupi over en periode på tre år [NOK 1 754 til 2 506], avhengig av deres individuelle kategori og arbeidserfaring.

Motofumi Shitara, styreleder for Yamaha Motor India Group, beskrev knefallavtalen som «en betydelig prestasjon», mens U. Velmurugan, fagforeningsrepresentant ved Yamaha Motor, sa det var «et gyllent øyeblikk for oss alle». Han sa seg enig i å tilby fagforeningens fulle og hele støtte «for å oppnå selskapets mål og fremtidige vekstplaner».

Den pågående streikeaksjonen ved MATE er del av den voksende gjenkomsten av arbeideres kamper globalt. Kampen for faste ansettelser, anstendige lønninger og bedre arbeidsbetingelser er i økende grad i ferd med å bli de vanlige kravene fra arbeidere globalt.

Trakasseringen av streikende MATE-arbeidere, den økende bruken av lavtlønnede kontraktarbeidere, er ikke et isolert fenomen. Indiske bilarbeidere står overfor massive nedskjæringer av arbeidsplasser og angrep på deres lønnsnivåer og generelle arbeidsbetingelser, mens arbeidsgiverne prøver å pålegge arbeiderne konsekvensene av den oppbremsende indiske økonomien.

Bala Krishnan, en streikende MATE-arbeider, sa til WSWS at selskapsledelsen hadde fortalt visekommisjonæren for arbeid i Tamil Nadu at selskapet ikke ville anerkjenne den nye fagforeningen, eller for den del føre noen samtaler om lønninger, betingelser eller suspenderinger, om oppsigelser eller permitteringer – ikke før streiken var avsluttet.

Bala Krishnan sa de streikende ikke var beredt på å bøye seg for slike ultimatum, og ville forbli i streik inntil de fikk gehør for sine krav. Han sa at en lønnsøkning var deres viktigste fordring, men at alle suspenderinger, oppsigelser og permitteringer også må oppheves.

Mange streikende MATE-arbeidere ville ikke røpe sine navn i frykt for trakassering. De fortalte imidlertid WSWS at de ikke hadde noen tro på at AICCTU-ledelsen ville slåss for å sikre arbeidernes krav.

Kampen for å oppnå bedre lønninger, forbedrede arbeidsbetingelser, en anstendig pensjonsordning og helsetjenesterettigheter, krever mobiliseringen av alle deler av den indiske arbeiderklassen på grunnlag av et sosialistisk og internasjonalt program.

I likhet med sine motstykker internasjonalt, er indiske fagforeninger og -forbund knyttet opp til kapitalistsystemet og nasjon-staten, og er derfor fiendtlige mot dette perspektivet. Det er årsaken til at MATE-arbeidere, og bilarbeidere over hele India, må bygge sine egne aksjonskomitéer, uavhengig av fagforeningene, for å videreføre denne kampen. De bør også melde sin støtte til de streikende ved General Motors i USA og etablere internasjonal solidaritet og enhetlig aksjon i denne felles kampen mot de globale bilkonsernene.

Forfatteren anbefaler også:

Hundretusener av indiske bilarbeidere truet av oppsigelser og lønnskutt

[19. september 2019]