Med voksende streikebølge kaver UAW etter å få avsluttet arbeidsnedleggelsen ved GM og få pålagt en knefallkontrakt

Av Jerry White
17 October 2019

Fagforeningen United Auto Workers har sammenkalt sitt GM-nasjonalråd [General Motors Council] til Detroit for morgentimene idag [torsdag], i et forsøk på å få avsluttet den månedlange streiken til 48 000 GM-arbeidere, og få pålagt en pro-konsern kontrakt.

GM-arbeidere må advares, og de må være beredt til å blokkere ethvert forsøk på å få avsluttet streiken på selskapets vilkår, som er nettopp hva fagforeningen har fore med mindre arbeiderne griper uavhengig inn for å få en slutt på den UAW-pålagte isoleringen av streiken, og utvider arbeidsnedleggelsen til også å inkludere Ford og Fiat Chrysler.

Selv om det ikke er kunngjort noen foreløpig avtale er nyhetsmeldingene fulle av rapporter om en forestående enighet. General Motors’ administrerende direktør Mary Barra og GM-president Mark Reuss har meldt seg med i samtalene, i tillegg til UAW-president Gary Jones og visepresident Terry Dittes, i det én kilde sa til CNBC, kabelnettverkkanalen for næringslivsnyheter, kunne være «oppløpssiden».

Der ei streikebølge vokser i USA og internasjonalt, som inkluderer arbeidsnedleggelser ved trailerprodusenten Mack-Volvo og i kobbergruvene og ved smelteverkene i Arizona og Texas, og kunngjøringen om 30 000 Chicago-læreres og deres støttepersonells forestående streik, ivrer nå UAW etter å få lagt ned GM-streiken så raskt som mulig.

Ifølge en kunngjøring fra UAW skulle GM-rådet idag [torsdag] få en «oppdatering» om streiken, og adressere «eventuelle andre agendaposter, som gjenstår å definere». Rådet, som består av 175 presidenter for lokale fagforeninger, visepresidenter og andre byråkrater, vil så-godt-som helt sikkert klubbe gjennom enhver tentativ avtale fremlagt av [forhandlingsorganet] UAW International.

UAW har ymtet om muligheten for at rådet stemmer for å avslutte streiken før arbeiderne får en anledning til å ratifisere en avtale. Fordi UAW International vet at det vil fremprovosere en bred opposisjon vil man bruke møtet til å vurdere om hvorvidt lokale funksjonærer tror arbeiderne er tilstrekkelig nedslitte og i hard nok økonomisk klemme til å gå tilbake til arbeidet uten avstemming. Uansett vil de lokale fagforeningsrepresentantene få sine marsjordre om å presse gjennom enhver avtale som blir oppnådd, med samme slags løgner og mobbing som ble anvendt for å få overstyrt opposisjonen fra grunnplanet i 2015, og for tidligere kontrakter.

Det er en enorm motstand i rekkene mot nok et knefall. «Denne kontrakten vil vise hvilken side UAW er på,» sa Joe, en ung arbeider ved GMs Detroit-Hamtramck monteringsanlegg. «De har angivelig forhandlet natt-og-dag, men dersom dette ikke er den rette kontrakten, da vil jeg stemme ‘nei’. Vi har tapt for mye penger på hver eneste kontrakt.»

Han fortsatte: «Ford og Fiat Chrysler-arbeidere burde allerede vært ute sammen med oss. Vi ville ha fått avsluttet streiken nå. Men UAW splitter oss, og gjør det lettere for selskapene, ikke for arbeiderne. Med Mack-Volvo-streiken bygges det et moment, og vi kan få alle arbeidere her i landet til å gå ut.»

«Forhandlingene» har fra starten av vært en farse. UAW har samspilt med ledelsen gjennom flere tiår for innføringen av selskapenes diktater. UAW har gjort det mulig for GM bare de siste 14 årene å redusert sine kostnader for arbeidskraft-per-time med svimlende to tredjedeler, fra $ 16 milliarder i 2005 til $ 5 milliarder i dag. UAW har allerede akseptert en videreføring av det forhatte to-nivå systemet, en utvidelse av anvendelsen av superutbyttede midlertidige arbeidere og ytterligere nedskjæringer av rettighetene for medisindekning og pensjoner for nåværende, fremtidige og pensjonerte arbeidere.

Vel vitende at de vil konfrontere enorm motstand trygler UAW-funksjonærene GM om å få sukret en avtale med høyere signeringsbonuser, løfter om å konvertere midlertidige til heltidsstatus og forslag om å «redde» arbeidsplasser eller holde fabrikkanlegg operative, noe som uunngåelig ville innebære ytterligere lønns- og rettighetsinnrømmelser.

Samtidig som ingen av lekkasjene til foretaksmediene kan tas for pålydende er den rapporterte nyheten, tirsdag kveld i New York Post, om at UAW og GM var «enige i prinsippet» om å gi midlertidige «muligheten til å bli heltidsarbeidere etter tre-år-sammenhengende tjeneste» spesielt kynisk. Dette er en meningsløs bestemmelse siden det ikke ville være noe som forhindrer selskapet fra gjentatte ganger å permittere før tre-år-grensa noen gang oppnås. Det reelle formålet ville være å gi et dekke for en vesentlig utvidelse av anvendelsen av midlertidig arbeidskraft, både i absolutte tall og i prosent av UAW-arbeidsstyrken.

Til tross for GMs tap under streiken – nå anslått til $ 2 milliarder – har Wall Street gjort det klart at de vil torpedere GM-aksjekurser dersom direktørene trekker seg det aller minste fra bankierenes forlangender om at konsernet kutter ytterligere $ 500 millioner i årlige arbeidskraftkostnader – anslagsvis $ 5 arbeidstimen – og oppretter en «fleksibel produksjonsstyrke» med stort sett tilfeldighetsansatte, når GM omstrukturer til elektrodrevne og autonome kjøretøy.

Bank of America-analytiker John Murphy sa i et notat til investorene på tirsdag: «En langvarig streik kan brenne av betydelige mengder cash og få brakt GM på knærne, men investorer vil sannsynligvis også reagere negativt dersom konsernledelsen oppfattes å ha gitt etter for arbeidskrav, og GMs langtidige konkurranseevne derved skulle være truet.»

GM strammer til tommeskruene på UAW-funksjonærene – mange av dem, deriblant UAW-president Gary Jones, står overfor fengselsdommer i forbindelse med den utvidede føderale korrupsjonsgranskingen av fagforeningen – ved å true med å legge ned opplæringsinstansen UAW-GM Center for Human Resources. Det fellesopererte opplæringssenteret har lenge vært en kanal for overføring av konsern-cash til UAW, i bytte for signering og håndheving av avtaler som har spart GM for milliarder.

Bilarbeidere må nå forberede seg på å måtte nedkjempe enhver knefallavtale som kan bli fremlagt av UAW. For det første må de motsette seg enhver bestrebelse på å haste dem tilbake til jobb uten deres ratifisering av en kontrakt. Det grunnleggende prinsippet om «ingen kontrakt, intet arbeid» må gjenopprettes.

For det andre må de kreve publisering av den fullstendige kontrakten, inkludert alle sideordnede avtaler, og de må få ei-hel-uke for å kunne studere og diskutere den før en eventuell avstemming. Arbeidere må insistere på å få føre tilsyn med ratifiseringsprosessen, for å forhindre valgurne-fylling, eller andre former for svindel.

GM-arbeidere må handle nå, og danne egne grunnplankomitéer for å ta gjennomføringen av streiken ut av det korrupte UAWs hender, og få utvidet streiken til Ford, Fiat Chrysler og bildelbransjen. Bilproduksjonsarbeiderne må forene seg med de streikende Mack-Volvo trailerarbeiderne, arbeiderne i kobbergruvene og ved smelteverkene i Arizona og Texas, og med Chicago-lærerne som denne uka truer med å streike, for å begynne mobiliseringen av hele arbeiderklassen mot det tiår-lange-angrepet på arbeidsplasser og levestandarder.

Streikelønna må tredobles til $ 750 i uka, som må dekkes inn med en umiddelbar senking av lønningene til UAW International-representantene, og de regionale og lokale fagforeningsfunksjonærene, ned til det nivået en streikende arbeider får, og ved salg av eiendelene til de fellesopererte opplæringssentrene.

Som Detroit-Hamtramck-streikende Joe fortalte WSWS, er de skarve $ 250 dollar i uka som UAW for tiden utbetaler i streikelønn «rettet inn på å tørke oss ut, og tvinge oss til å stemme ‘ja’ for kontrakten». Han la til: «Ukesøkningen på $ 25 [godkjent av UAW i forrige uke] var ei ørefik, og vi fikk det ikke en gang utbetalt for denne uka. Dette viser bare at UAW ikke er for oss, de er i lomma til GM.»

Han sa seg enig i kravet fremmet i WSWS Autoworker Newsletter om en tredobling av streikelønna, og kommenterte: «Dersom vi fikk $ 750 uka, da kunne vi fått betalt regningene våre. De ønsker bare å legge press på oss, for å få oss tilbake til arbeid. Alle disse luksusferiene som UAW-lederne har innvilget seg har vært betalt med våre penger, fra vårt streikefond.»

Han kommenterte på advarslene fra Autoworker Newsletter, ved å si: «På streikevaktene i Detroit sier arbeidere at sosialistene har rett. At de er de eneste som gir oss noen informasjon. Newsletter har så absolutt åpnet mine øyne om UAW og de politiske saksanliggendene. Jeg har gått i blinde over lang tid. Demokratene og republikanerne er ikke der for arbeiderne. De rike finner seg alltid en måte å få skrudd oss over. Det er på høy tid at arbeidere i USA og rundt om i verden kommer sammen for å slåss.»