Trump oppfordrer til at amerikanske tropper fører «krig» mot narkokartell i Mexico

Av Eric London
7 November 2019

Donald Trump truet på tirsdag med å utplassere amerikanske soldater til Mexico, i kjølvannet av et gjengrelatert angrep i den nordlige staten Chihuahua, som etterlot ni drepte, alle med doble USA/Mexico-statsborgerskap. Seks barn fra en Mormoner-familie var blant ofrene for mandagens bakholdsangrep, tilsynelatende drept som resultat av feilidentifisering.

«Tiden er inne for at Mexico, med USAs bistand, fører KRIG mot narkokartellene og feier dem av jordas overflate. Vi bare avventer en telefon fra deres store nye president!» tvitret Trump, med referanse til Mexicos president Andrés Manuel López Obrador (kalt AMLO).

Trumps trusler er ikke hule og innholdsløse. Det er anslagsvis 5 000 soldater på grensa mellom USA og Mexico, og Trump påkaller stadig vekk gjengvoldens spøkelse for å berettige sine fascistiske angrep på immigranter. Han la til: «Kartellene har blitt så store og mektige, og noen ganger trenger du en hær for å beseire en hær.»

Trumps kommentarer vil fremprovosere raseri i en meksikansk befolkning som er dypt fiendtlig innstilt til amerikansk imperialisme, og til Trumps rasistiske angrep. Trump har kalt meksikanere «voldtektsmenn» og «kriminelle», og har intensivert angrepene på immigrantarbeidere i USA. Mexico ble invadert av USA i årene 1846 til 1848, under falskt foregivende, og landet ble frarøvet halvparten av sitt territorium.

Statspolitiet bemanner et sjekkpunkt i Janos, i staten Chihuahua nord i Mexico, tirsdag den 5. november 2019. Attentatsmenn fra et narkokartell angrep fra bakhold tre SUV-er langs en grusvei og slaktet seks barn og tre kvinner, alle amerikanske statsborgere bosatt i Nord-Mexico, i et grufullt angrep som etterlot det ene kjøretøyet som et utbrent, gjennomhullet skall, uttalte myndighetene tirsdag. [Foto: AP Photo/Christian Chavez]

AMLO tok opp Trumps trusler under en pressekonferanse på tirsdag, der han bøyde seg og skrapet for den amerikanske presidenten: «Jeg vil snakke med president Trump for å takke ham for hans støtte,» sa han, og la til at hans egen regjering ville se «om hvorvidt det i en-samarbeidets-ånd er mulighet for at vi kan basere oss på hjelp [fra USA], i tilfelle det skulle behøves.» AMLO sa han ikke ville forespørre noen utplassering av amerikanske tropper på meksikansk jord.

En slektning av de drepte kvinnene og barna tvitret at dersom Trump ville «bistå», så kunne han jobbe for å få redusert narkotikaforbruket i USA, og forhindre at «smutthull i ATF [US Bureau of Alcohol, Tobacco, Firearms and Explosives] og skytevåpenloven [Gun Law] systematisk injiserer grovkalibrede angrepsvåpen inn i Mexico».

Trumps trusler er ikke bare innrettet på å promotere militarisme ved USAs sørlige grense, men også på å oppildne den gryende krisen på de høyeste nivå av den meksikanske staten. Forrige uke holdt den innflytelsesrike pensjonerte generalen Carlos Gaytán Ochoa en tale til et publikum av militærledere – inkludert den føderale forsvarsministeren – hvor han forkynte at militæret var «fornærmet som soldater» av AMLOs presidentskap.

Den bredt rapporterte talen var en prøveballong for et militært statskupp.

Gaytán sa: «Vi er bekymret for dagens Mexico.» I tillegg til å kritiserte AMLO for sikkerhetsstyrkenes ydmykelse etter det mislykkede raidet i Culiacan, Sonora i forrige måned for å få arrestert Ovidio Guzman, sønn av den fengslede kartellsjefen Joaquin «El Chapo» Guzman, gjorde Gaytán det også klart at militærets egentlige bekymring er at AMLO ikke treffer de nødvendige tiltakene for å forberede undertrykkingen av et oppsving av sosial opposisjon i arbeiderklassen.

Han sa: «Vi lever for tiden i et politisk polarisert samfunn, fordi den dominerende ideologien, som stammer fra den angivelige venstresiden, i flere år har akkumulert stor harme.»

Gaytáns kommentarer kommer samtidig med serien av sosiale eksplosjoner over hele Latin-Amerika, inkludert i Chile og Ecuador, hvor millioner har tatt til gatene i protester mot innstramminger, nedskjæringer og sosial ulikhet.

Motivasjonen bak Gaytán og hans støttespillere kom til uttrykk i en Washington Post-artikkel den 23. oktober, med tittelen «Chiles vold har en bekymringsfull melding for verden.» Artikkelen advarte: «Dersom det kan skje i Santiago, da kan det skje hvor-som-helst. Dét er den ubehagelige beskjeden resten av verden må ta fra det plutselige sammenbruddet av sivil orden i Chile, og dessverre er meldingen korrekt.»

Kontroversen over general Gaytáns tale har foranlediget en bred diskusjon i foretaksmediene om sannsynligheten og tilrådeligheten for et statskupp. Den 3. november publiserte den meksikanske avisa El Universal en erklæring fra sitt redaksjonsråd, med tittelen «Mexico: Et statskupp er umulig,» som ikke ville vært skrevet hadde uttalelsen vært sannferdig. Kronikker og opinionsartikler som berømmer militæret i glødende ordelag har dukket opp i landets konservative presse.

Sist lørdag tvitret AMLO at Mexico «ikke ville tillate nok et statskupp», med henvisning til det USA-støttede 1913-kuppet mot Francisco Madero, som brakte den høyreorienterte general Victoriano Huerta til makten under Den meksikanske revolusjonen [o. anm.: tiåret med omveltninger og borgerkrig fra 1910]. Madero ble deretter myrdet, med amerikansk bistand.

AMLO tvitret, med stilltiende referanse til Gaytáns tale: «Her er det ikke den minst anledning for sånne som Huerta, Franco, Hitler eller Pinochet. Dagen idag byr ikke fruktbar jord for genocid, og heller ikke for gangstere som tar til orde for det.»

Han gikk videre til å antyde at sammenligningen med 1913 var begrenset, fordi i motsetning til Madero, som manglet «en sosial base som beskyttet og støttet ham», nyter hans egen regjering «støtte fra et fritt, bevisst og rettferdig flertall, som elsker lovlighet og fred og ikke ville tillate nok et kupp».

Selv om hans formuleringer erkjenner den reelle faren for et kupp understreker AMLOs bestebelser for å bagatellisere trusselens alvor den ekstreme faren den meksikanske arbeiderklassen konfronterer.

På en pressekonferanse denne uka sa AMLO at Gaytán var beskyttet av «ytringsfrihet», og han omtalte militæret som «folket i uniform». Dét er den eksakte formuleringen den drepte chilenske presidenten Salvador Allende anvendte i ukene før militærkuppet den 11. september 1973. Allende og hans «Folkelig enhet»-regjering [‘Unidad Popular’] forsøkte å bagatellisere faren for et militærkupp, for å roe ned sosial opposisjon og demobilisere den chilenske arbeiderklassens massekamper.

Det er fortsatt splittelser og uenighet innen den meksikanske og amerikanske styringsklassen om hvorvidt AMLOs regjering representerer et hinder for det amerikanske og meksikanske styringsoligarkiets interesser, eller er det nødvendige instrument for å slippe ut damptrykk fra den sosiale opposisjonen.

Washington Post funderte i 23. oktober-artikkelen over at den sosiale eksplosjonen i Chile delvis brøt ut fordi «Chile mangler en populistisk bevegelse, eller en slu populistisk caudillo-politiker [o. anm.: spansk for diktator]. En slik figur kunne ha vært i stand til å anvende det offentlige raseriet for sine egne formål, men ville også hatt en bedre sjanse til å kontrollere det. Eksempelvis ledet Mexicos venstrepopulistiske president Andres Manuel Lopez Obrador ofte offentlige protester, men han overtalte med hell sine tilhengere til ikke å ty til vold.»

«I Chile, der konvensjonell politikk mangler et parti eller en personlighet for å få kanalisert deres misnøye, har demonstranter henfalt til selvdestruktiv vandalisme. Hvilket betyr at selv om karismatiske latinamerikanske populister forståelig nok har en tendens til å gjøre vestlige ledere nervøse, så viser Chile at de kan utøve en viktig funksjon.»

For å konfrontere faren for imperialistintervensjon og militærdiktatur, må den meksikanske arbeiderklassen trekke lærdommene fra 1900-tallets erfaringer.

Den chilenske 1973-katastrofen viser at arbeiderklassen må aktivere sin enorme sosiale makt, ved å mobilisere uavhengig av alle den meksikanske styringsklassens fraksjoner – inkludert AMLO, fagforeningene og Bevegelsen for nasjonal fornyelse (Morena) [Movimiento por la Renovación National] – og slåss for sosialisme. Fra Tyskland og USA til Chile og Mexico vender verdens styringsklasse seg igjen til diktatur for å forberede seg på det voksende oppsvinget av sosial opposisjon mot kapitalisme.

Å basere seg på AMLO og den meksikanske styringsklassen for arbeiderklassens beskyttelse mot invasjon og militærdiktatur, ville resultere i katastrofe. Den meksikanske arbeiderklassen har imidlertid mektige allierte over hele Amerika, inkludert i USA. Kampen mot diktatur og amerikansk imperialisme krever mobiliseringen av en arbeiderklassebevegelse over hele halvkula, på kontinentene i nord og sør, for opprettelsen av De forente sosialistiske stater av Amerika.