«Vi ønsker alle rettferdighet, men ikke på bekostning av sannhet»

Historiker Gordon Wood svarer på New York Times’ forsvar av The 1619 Project

3 January 2020

Historiker Gordon Wood, forfatter av den Pulitzer-prisvinnende boka The Radicalism of the American Revolution i 1993 og Bancroft-prisvinner i 1970 for boka The Creation of the American Republic 1776-1787, var én av fem underskrivere som skrev brevet til redaktøren av New York Times der de ba avisa om å korrigere «faktafeil» i The 1619 Project, som viste «en erstatning av historisk forståelse med ideologi». Professor Wood er den ledende historikeren om Den amerikanske revolusjon.

Gordon Wood

De andre undertegnerne var historikerne Victoria Bynum, James McPherson, Sean Wilentz og James Oakes. Timesresponderte den 20. desember med et brev fra Jake Silverstein, sjefredaktør for The New York Times Magazine, og nektet å gjøre noen korrigeringer. Wood fulgte da opp med følgende respons.

***

21. desember 2019

Kjære Mr. Silverstein,

Jeg har lest deres respons på vårt brev angående The 1619 Project. Jeg har ingen krangel med ideen bak prosjektet. Det å demonstrere betydningen av slaveri i vårt lands historie er essensielt og prisverdig. Men det nødvendige og prisverdige formålet ville bli alvorlig skadet om fakta i prosjektet viser seg å være gale, og om tolkningene av hendelser må anses å være perverse og forvrengte. På lang sikt vil Prosjektet miste sin troverdighet, sin posisjon og overbevisningsevne for nasjonen som helhet. Jeg frykter at det i siste instans vil skade saken heller enn å hjelpe den. Vi ønsker alle rettferdighet, men ikke på bekostning av sannhet.

Jeg har tilbrakt min karriere til å studere Den amerikanske revolusjon og kan ikke godta oppfatningen at «en av de viktigste grunnene til at kolonistene bestemte seg for å erklære sin uavhengighet fra Storbritannia var fordi de ønsket å beskytte institusjonen slaveri.» Jeg vet ikke om noen kolonist som sa at de ønsket uavhengighet for å kunne opprettholde deres slaver. Ingen kolonist uttrykte noen alarm over at moderlandet var ute etter å avskaffe slaveri i 1776. Dersom sørstatsmaerikanene var bekymret for å tape deres slaver, hvorfor gjorde de da ingen forsøk på å alliere seg med slave- og plantasjeeierne i De britiske vestindiske øyer [British West Indies]? Kanskje noen sørstatsslaveeiere ble alarmerte av nyheten om Somerset-beslutningen, men det har vi ingen belegg for. Forøvrig var den beslutningen ikke kjent i koloniene før høsten 1772, og innen den datoen var kolonistene godt i gang på deres kurs mot uavhengighet. Husk, det hele startet i 1765 med Stamp Act. Det samme gjelder for Dunmores proklamasjon av 1775. Det kan ha vippet balansen for noen nølende Virginia-plantasjeeierer, men innen da var den revolusjonære bevegelsen allerede langt på vei i Virginia.

Det er ingen belegg for en voksende bevegelse i 1776 for å avskaffe den atlantiske slavehandelen, slik The 1619 Project feilaktig hevder, og det er heller ingen belegg for at den britiske regjeringen ivret etter å gjøre det. Men selv om begge deler skulle ha vært tilfelle ville en slutt på den atlantiske slavehandelen ha vært ønsket velkommen av plantasjeeierne i Virginia, som allerede hadde flere slaver enn de hadde behov for. Faktisk tok de fra Virginia i årene etter uavhengigheten føringen for å få avskaffet den foraktelige internasjonale slavehandelen.

Hvordan kunne slaveri være verdt å bevare for en som John Adams, som hatet slaveriet og som ikke eide noen slaver? Dersom noen fra Continental Congress var ansvarlig for Uavhengighetserklæringen var det Adams. Og det vet mange av våre landsmenn nå, etter å ha sett filmen av musikalen «1776». Det å ignorere hans og andre nordstatsmenns roller i beslutningen om uavhengighet kan bare undergrave troverdigheten til deres prosjekt, i allmennhetens syn. Så langt fra å ville bevare slaveriet så nordstatene Revolusjonen som en anledning til å avskaffe institusjonen. De første antislaveribevegelsene i verdenshistorien, støttet av hvite så vel som av svarte, fant sted i nordstatene i årene umiddelbart etter 1776.

Jeg kunne fortsette med mange flere innvendinger, noen av dem nevnte jeg i mitt intervju med World Socialist Web Site. Men foreløpig kan dette være nok til å berettige en viss korrigering og modifisering av prosjektet. La meg igjen understreke min helhjertede støtte til formålet med prosjektet om å demonstrere nøyaktig og sannferdig for alle amerikanere betydning av slaveriet for vår historie.

Dette brevet er til disposisjon dersom dere er villige til å publisere det.

Ærbødigst

Gordon Wood