Bushfire-forsker advarer for at Australias katastrofe er «et alarmsignal»

Av Frank Gaglioti
21 January 2020

World Socialist Web Site intervjuet nylig Dr. Luba Volkova, en seniorforsker ved University of Melbourne, om Australias bushfire-krise.

Luba Volkova

Volkova har analysert skogbranner og utslipp, og brenselsgrunnlaget for bushfires, de 10 siste årene. Blant sine mange bushfire-relaterte prosjekter var hun bl.a. medforfatter for revideringen av den australske metodikken for estimering av skogbranners utslipp rapportert til FNs rammeverkkonvensjon om klimaendring (UNFCCC) [United Nations Framework Convention on Climate Chnage].

Volkova var også involvert i utviklingen av modellen over røykdispersjon (med oppdatering av brenselsgrunnlaget for bushfires), som nå brukes i staten Victoria, og som har blitt foreslått til det Australia-dekkende systemet. Hun jobber for tiden med det indonesiske departementet for skogbruk og miljø for å forbedre kunnskapen om torvbrannutslipp [‘peat-fires’].

I sine skriftlige svar la Volkova ved sine henvisninger til vitenskapelige publikasjoner.

Frank Gaglioti: Er klimaendring en vesentlig faktor i forlengelsen og styrkingen av bushfire-sesongen? I så fall hvorfor?

Luba Volkova: Ja, det er den, for det sørlige Australia har klimaendring ført til økning av gjennomsnittstemperaturer og reduksjon av nedbør siden midten av 1990, så vel som økning av antallet dager med brannfare (dvs. vind, varme og tørre dager). Dermed blir været varmere og tørrere i lengre perioder, hvilket fører til en forlengelse av bushfire-sesongen.

FG: Hva var klimaforskernes advarsler?

LV: Modellering indikerte at været i det sørlige Australia vil bli mer ekstremt og med større hyppighet av skogbranner, kortere intervaller mellom hver gang branner oppstår og mer intense skogbranner. Se Tabell 1 fra rapporten til Bushfire CRC [Cooperative Research Center] [1]. Nå er vi i en situasjon der antallet dager med ekstremt brannvær har økt med opp til 65 prosent. Hvis det ikke blir iverksatt noen tiltak for å takle klimaendring, kan vi innen 2050 nå opp til 300 prosent økning i antallet dager med ekstremt brannvær.

Datautsnitt fra Lucas m.fl. 2007

Denne sesongen ble bushfire-risikoen forverret av rekordstor tørke og en mye tidligere ankomst av varmt vær, som ikke tillot brannvernledere å utføre noen (eller svært få) foreskrevne kontrollerte nedbrenninger. Derfor hadde vi store mengder foreliggende veldig tørt brensel, kombinert med rekordhøy varme og forlenget tørke.

FG: Hva tenker du om at advarslene blir ignorert?

LV: Jeg mener at denne brannsesongen er et alarmsignal, og at forhåpentligvis (og endelig) noe blir gjort for å takle problemet global oppvarming. Jeg mener også at dersom ingenting blir gjort for å takle klimaendring, da vil denne brannsesongen være et forvarsel om fremtiden.

FG: Kan du sammenligne denne brannsesongen med andre tidligere?

LV: Denne brannsesongen er langt mer ekstrem enn noen gang før. Det nærmeste i omfang (og tragedie) var Black Saturday-brannene i 2009, som brant ned om lag 0,4 millioner hektar, men som krevde flere menneskeliv (177). I løpet av denne sesongen har allerede mer enn 10 millioner hektar blitt nedbrent, med 25 menneskers død, men denne prisen ville vært langt høyere dersom lærdommene fra Black Saturday-brannene hadde vært ignorert. Så derfor all heder og ære til landforvaltningsbyråene [Land Management Agencies] for den store jobben og innsatsen de har nedlagt for å beskytte våre lokalsamfunn.

FG: Så du uttalelsen signert av 11 000 forskere som ble publisert i tidsskriftet BioScience i november? Den hevdet at «planeten Tellus konfronterer en klimakrise». Den bemerket at i løpet av fire tiår med globale klimaforhandlinger, «har vi med få unntak generelt sett drevet business as usual, og har stort sett mislyktes med å løse dette problemet ...»

«Klimakrisen har ankommet og akselererer raskere enn de fleste forskere hadde forventet. Den er mer alvorlig enn den var antatt, og truer naturlige økosystemer og menneskehetens skjebne ... Spesielt bekymringsfullt er potensielle uopprettelige klimavippepunkter og naturens forsterkende tilbakekoblinger som kan føre til et katastrofal ‘Tellus-drivhus’, langt forbi menneskers kontroll. Disse klimakjedereaksjonene kan forårsake betydelige forstyrrelser av økosystemer, samfunn og økonomier, og potensielt gjøre store områder av planeten ubeboelige.»

LV: Ja, jeg leste artikkelen, og jeg er enig i at det er klimakrisen, og at denne bushfire-sesongen i Australia er eksemplet (og bare begynnelsen). Men jeg mener i tillegg at hver enkelt av oss også må treffe personlige tiltak for å redusere våre individuelle utslipp, og ikke bare vente på at regjeringene skal komme med løsninger og forskrifter. Og dette er veldig vanskelig!

FG: Hva er betydningen av global oppvarming og hva har vært regjeringers reaksjon?

LV: En heving av gjennomsnittstemperaturen med 1 grad Celsius siden 1800 forårsaker forstyrrelse av luftstrømmen (varmere luft ved nord- og sørpolen fører til langsommere luftstrøm). Dette fører til ekstreme værhendelser som flommer, orkaner, hyppigere bushfires som er mer intense enn noensinne, osv. Dette fører til et katastrofalt tap av biologisk mangfold, artsutrydding, menneskelige tragedier, osv.

Alle regjeringer reagerer annerledes. Noen land har lovet å bli karbonnøytrale innen 2050 (f.eks. New Zealand). I Australia er den nåværende regjeringens posisjon å opprettholde sine valgløfter og oppnå mål for utslippsreduksjon med investeringer i den fornybare sektoren.

I henhold til det australske kringkastningsselskapet ABCs 12. januar-intervju med statsministeren, fortsetter vår politikk for klimaendringer å «utvikles».

Likevel kan enkeltstater i Australia komme med mer ambisiøse mål, som Australian Capital Territory (ACT), som har vedtattt et løfte om å være karbonnøytralt innen 2050 (som ble besluttet før disse brannene).

FG: Hvordan sammenlignes bushfires i Australia med skogbrannene i California og internasjonalt?

LV: Jeg tror dette er historiens største registrete brann, med anslagsvis 10,3 millioner hektar allerede nedbrent (sammenlignet med anslagsvis 7 millioner hektar for Sibir og 105 000 hektar for brannene i California, i 2019).

Luba Volkova under studie av brannødeleggelser

FG: Har du en formening om viktigheten av kontrollert nedbrenning eller reduksjon av drivstoffgrunnlaget for brannene?

LV: De bidrar og hjelper, og det er grunnen til at de blir implementert rutinemessig i det sørlige Australia, med omtrent 15 til 30 års returintervaller. Men vi trenger flere av dem og de må gjennomføres oftere. Jeg har observert at foreskrevet nedbrenning som ble utført 3 måneder før en skogbrann hadde stoppet denne brannen, og det hadde vesentlig redusert utslippene [2].

Dessuten har jeg nylig sammen med mine kolleger fra CSIRO [Commonwealth Scientific and Industrial Research Organization] og University of Melbourne utviklet en full karbonmodell som spesifikt ser på potensialet for utslippsreduksjon ved foreskrevet nedbrenning (for tiden har regjeringen ingen slike modeller tilgjengelige).

Vår modell viste at i det scenarioet der vi har mer enn tre skogbranner per århundre (historisk sett var det én), er det et begrensende potensial ved foreskrevet nedbrenning utført med 5 til 7 års returintervaller. Begrensningen oppnås ved å øke karbon i jordsmonnet og ved å beskytte lagring over bakkenivå, ved å forhindre trærs dødelighet (for ikke å si innvirkningen på samfunn og dyreliv).

Et slikt returintervall (5 til 10 år) er også det mest fordelaktige for direktetiltak for en undertrykking [3]. Hyppig nedbrenning er også i tråd med aboriginernes tradisjonelle praksis.

Men, det er det veldig dyrt å gjennomføre denne foreskrevne nedbrenningen med så korte returintervaller, og det krever at lokalsamfunn er med og støtter denne praksisen, så vel som å gjnnomføre nedbrenning på privat grunn. Dessuten må nedbrenning gjøres strategisk og utføres rundt viktige besittelser.

Referanser

[1] Lucas, Hennessy, Mills and Bathols (2007). Bushfire-vær i sørøstlige Australia: nyere trender og forventede påvirkninger av klimaendringer. Konsulentrapport utarbeidet for Climate Institute of Australia. Melbourne: Bushfire Cooperative Research Center, Australian Bureau of Meteorology og CSIRO Marine and Atmospheric Research.

[2] Volkova, Meyer, Murphy, Fairman, Reisen and Weston (2014). Reduksjon av branndrivstoff ved kontrollert nedbrenning begrenser skogbranneffekter på utslipp av karbon fra skoger og klimagasser. International Journal of Wildland Fire, 23 (6), s. 771–780.

[3] McCarthy and Tolhurst (1998). Effektiviteten av brannbekjemping med tidlige angrepsoperasjoner av Department of Natural Resources and Environment [Institutt for naturressurserer og miljø] fra 1991/92 til 1994/95. Fire Management Branch Research Report No. 47, Victorian Department of Natural Resources and Environment, Melbourne, Victoria.