Assanges forsvarsteam: «Imperiet kaller det spionasje. Vi kaller det journalistikk»

Av Thomas Scripps
20 February 2020

Mer enn 100 journalister fra 23 land deltok på en pressekonferanse i London på tirsdag, for å diskutere den amerikanske utleveringshøringen for Julian Assange, som innledes kommende mandag. Pressekonferansen, organisert av Foreign Press Association, ble adressert av WikiLeaks’ sjefredaktør Kristinn Hrafnsson, forsvarsadvokat Jennifer Robinson og de australske parlamentmentarikerene Andrew Wilkie og George Christensen.

Hrafnsson minnet om at for ti år siden var Assange en internasjonalt hyllet journalist. WikiLeaks hadde samarbeidet med ei kjernegruppe av journalister fra hele verden for publiseringen av dokumentene kjent som Cablegate [o. anm.: cables er engelsk betegnelse for diplomatmeldinger]. «Disse kjerneverdiene blir nå i neste uke utfordret i en rettsprosess i Julian Assange-saken.»

WikiLeaks-sjefredaktør Kristinn Hrafnsson, forsvarsadvokat Jennifer Robinson, Deborah Bonetti og de australske parlamentarikerene Andrew Wilkie og George Christensen

Hrafnsson beskrev det amerikanske utenriksdepartementets påstander som «absurde», om at Assange ikke er en journalist og at WikiLeaks ikke er en medieorganisasjon, og han sa: «I går kveld [mandag] var noen av oss ... på Frontline Club og så på [opptak av] prisutdelingen av Walkley Award, som var Julian Assange til del i 2011… Australias Pulitzer-pris. Han mottok denne prisen for publiseringene i 2010 og 2011. De samme publiseringene som nå blir beskrevet som spionasje.»

«Imperiet kaller det spionasje. Vi kaller det journalistikk.»

Hrafnsson tok for seg de falske amerikanske tiltalene mot Assange. Han fortalte journalistene: «Advokatene som handler på USAs vegne vil hevde at ett av tiltalepunktene omhandler hacking. Det er det ikke. Den etiketten er propaganda ... det har ingenting med hacking å gjøre. Det handler om lovlig kommunikasjon – kommunikasjon mellom en kilde og en journalist.»

Hrafnsson avviste de grunnløse påstandene fra «sønderknuste Pentagon-generaler» om at WikiLeaks’ eksponeringer hadde «satt liv i fare», der han repliserte: «Jeg syntes det var ironisk, der det kom fra personen vi [akkurat] hadde avslørt for å ha operert dødsskvadroner i Afghanistan.»

«Nå har det gått ti år, og det har ikke vært én eneste registrert hendelse av fysisk skade tilkommet noe individ som resultat av lekkasjene i 2010 og 2011.»

Med henvisning til de fabrikerte anklagene mot Assange og den misaktelsen av behørig juridisk prosess han har vært utsatt for det siste tiåret, forklarte Hrafnsson: «Det er et overveldende argument for avvisning [av saken].»

«Dette er en høyst politisert rettssak,» fortsatte Hrafnsson. «Jeg har sagt gjentatte ganger at Julian Assange er en politisk fange ... Det var en politisert sak i 2010, da embetsfunksjonærer på høyt nivå i USA, og kommentatorer, oppfordret til å få ‘tatt ned’ WikiLeaks.»

«Den var politisert da personer oppfordret til et attentat på Julian Assange, som man i lys av den siste tids hendelser i Irak må ta på alvor.»

«Den var politisert da Mike Pompeo, den gang i 2017 som CIA-direktør, fant å ville beskrive WikiLeaks som en ‘ikke-statlig fiendtlig etterretningstjeneste’, noe man aldri før hadde hørt ...»

Andrew Wilkie, en australsk partiuavhengig parlamentariker og tidligere oberstløytnant i Royal Australian Infantry Corps, gjentok at Assange hadde «offentliggjort informasjon i allmenhetens interesse, medregnet harde bevis for amerikanske krigsforbrytelser».

Han var «meget bekymret over den britiske regjeringens opptreden, meget bekymret over den australske regjeringens opptreden ... Og jeg kritiserer den australske regjeringen for ikke å tale til forsvar for en australsk statsborger i vanskeligheter i utlandet.»

George Christensen, den australske parlamentarikeren for Liberal National Party [o. anm.: som leder den sittende Koalisjonsregjeringen], fortalte pressekonferansen at han skilte seg ut blant Assanges forsvarere fordi han var «en stor fan av Donald Trump og en stor fan av BoJo [den britiske Konservativ-statsministeren Boris Johnson].» Han fortsatte: «Men jeg er en enda større fan av ytringsfrihet og en fri presse ... som åpenbart er under angrep hva angår Julian Assange-saken.»

Christensen forklarte formålet for hans og Wilkies besøk i London, og sa de hadde ønsket å «få høre direkte fra Julian Assange hva han ville videreformidle til den australske regjeringen og til det australske folket. Og også som en sjekk på hans velferd, fordi vi er bekymret av de vedvarende rapportene vi hører om hans helsetilstand, hans mentale tilstand.»

Christensen sa at han ble oppmuntret av Boris Johnsons nylige uttalelser i Underhuset [House of Commons]: «Han sa han mener at den amerikanske utleveringsavtalen med Storbritannia er noe ubalansert. Han har også sagt at Storbritannia beskytter journalister og varslere, og jeg applauderer ham for dét. Jeg håper det vil bli en retningsendring.»

Jennifer Robinson fokuserte på betydningen av WikiLeaks’ eksponeringene som Assange blir rettsforfulgt for, og pekte på kriminaliseringen av journalistikk om nasjonalsikkerhet:

«Vi snakker om Collateral Murder [o. anm.: militærsjargong for beklagelige, utilsiktede dødsfall, og WikiLeaks’ tittel på den verdensberømte Bagdad-videoen], bevis for krigsforbrytelser; vi snakker om krigsloggene fra Afghanistan og Irak, som viste de sanne kostnadene av Amerikas kriger; brudd på menneskerettighetene; vi snakker om Cablegate ... Amnesty international sa at det hadde utløst Den arabiske våren.»

Robinson sa at WikiLeaks-dokumenter hadde vært referert i ei rekke menneskerettighetsrettssaker over hele verden. «De er en fremragende ressurs for de av oss som søker å få stilt regjeringer til ansvar for overgrep mot egne innbyggere og andre. Dette er de publiseringene som Julian Assange nå sitter i et høysikkerhetsfengsel for, og som han konfronterer 175 år for i USA.»

I spørsmål-og-svar-runden ville en journalist vite mer om WikiLeaks’ rolle i avsløringen av Det demokratiske partiets nasjonalekomités (DNC) handlinger under det amerikanske presidentvalget i 2016, for å få undergravet Bernie Sanders-kampanjen i Det demokratiske partiets primærvalg. Christensen bemerket at «på grunn av den [publiseringen] har noen på venstresiden snudd ryggen til Julian Assange». Faktisk lanserte Det demokratiske partiet og deres pseudo-venstre og liberale støttespillere internasjonalt en reaksjonær kampanje mot WikiLeaks, der de hevdet publiseringen var del av «Russlands intervensjon» som fikk plassert Donald Trump i Det hvite hus.

Hrafnsson forklarte at en rettsbeslutning i fjor hadde revet nettopp den løgnen i filler. En dommer i New York avviste DNCs søksmål «with prejudice» [o. anm.: det juridiske begrep for en total avvisning av beskyldningene, uten saksøkers rett til å anke], i det sjefredaktøren beskrev som «årets mest underrapporterte mediehistorie».

Christensens absurde forhåpning om at Boris Johnson, hans kollega som høyreorientert politiker, skulle gripe inn for å redde Assange, er den samme som også åpent promoteres av den britiske Labour Party-lederen Jeremy Corbyn. Etter et møte med Wilkie på mandag uttale Corbyn til [australske] ABC News: «Han [Johnson] aksepterte at den [britisk-amerikanske utleveringsavtalen] er en ubalansert traktat, og at den ikke er rettferdig, og med det tror jeg det er en stor endring fra den britiske regjeringens side.»

Dette er en bevisst forvrengning av det som skjedde i Underhuset under forrige onsdags utspørring av statsministeren [‘Prime Minister’s Questions’], der Corbyn avsluttet sesjonen med først å spørre om Anne Sacoolas, CIA-operatøren som kjørte ned og drepte tenåringen Harry Dunn. Corbyn fordømte «vårt lands ensidige utleveringsavtale med USA», og spurte om Johnson ville forplikte seg til å søke en «balansert utleveringsrelasjon med USA…»

Johnson, under et enormt press over avsløringer om at hans regjering tillot Sacoolas å forlate landet vel vitende at hun var en CIA-agent, krympet seg der han erkjente Corbyns karakterisering av utleveringstraktaten som «ubalansert» – før han insisterte på at «det er helt annerledes enn tilfellet Harry Dunn og Anne Sacoolas».

Da Corbyn fulgte opp med å spørre om Johnson mente Assanges «utlevering bør opponeres mot, og om journalisters og varsleres rettigheter må opprettholdes til beste for oss alle», svarte Johnson at han ikke ville kommentere «noen enkeltsaker», før han hevdet at «journalisters og varsleres rettigheter måtte opprettholdes, og denne regjeringen vil fortsette å gjøre det.»

Den eneste uttalelsen noensinne fra «BoJo» om Assange var den 11. april 2019, da han gratulerte det britiske utenriksdepartementes embetsfunksjonærerer for brutalt å ha arrestert og slept ham ut av den ekvadorianske ambassaden. Han har overhodet ingen intensjoner om å søke å få utlevert Sacoolas, enn si å motsette seg USAs krav om at Assange skal utleveres fra Storbritannia – og dette vet både Corbyn og Christensen fullt vel.

Den uopphørlige, ti-år-lange forfølgelsen, den truende illegale overleveringen og torturen av Julian Assange er produkt av et byks fra alle imperialistmaktenes side i retning av krig, autoritært styre og statsundertrykking, der Johnson-regjeringen posisjonerer seg som Trumps viktigste militære allierte.

Assange vil ikke bli løslatt på grunn av noen angivelig «meningsendring» fra Johnsons side, men gjennom å bygge en uavhengig politisk bevegelse av arbeiderklassen mot Tory-regjeringen, med krav om løslatelse av WikiLeaks-utgiveren.

Forfatteren anbefaler også:

The Lancet publishes letter from doctors: “End torture and medical neglect of Julian Assange”

[18. januar 2020]

Betydningen av legenes åpne brev til forsvar for Julian Assange

[27. november 2019]

Tiltalen av Julian Assange, ødeleggelsen av legalitet og fremveksten av den nasjonale sikkerhetssaten

[18. januar 2020]

Julian Assanges rettshøring i London: Storbritannia iscenesetter en lovløs skueprosess

[25. oktober 2019]