Spania utplasserer hæren for å pålegge nedstengning pga. koronaviruspandemien

Av Alejandro López
18 March 2020

Den spanske hæren blir utplassert i større byer under den utropte alarmstatus, der dødsfallene knyttet til koronaviruset på mandag hadde steget fra 136 til 329 i løpet av de siste 48 timene. Spania har ifølge de siste dataene fra helsedepartementet registrert mer enn 9 191 infeksjoner, og blitt landet nest etter Italia med flest nye registrerte infeksjoner.

Opprørspoliti i anvendelse i Frankrike

Hæren har utplassert 1 100 soldater fra militærets nødenhet (UME) i 13 provinser på tvers av Spania. Personell fra hæren har også blitt sendt ut for å rydde opp i områder av Madrid, som helsemyndighetene frykter kan ha vært utsatte for smitte på grunn av store folkeansamlinger, og til landets grensoverganger. Madrid har stengt Spanias grenser mot Frankrike og Portugal.

I følge utropingen av alarmstatus vil soldater bli ansett som «myndighetsrepresentanter», hvilket innebærer at de kan pålegge sivile borgere ordre, og at de som ikke overholder disse eller motsetter seg dem, kan beskyldes for ulydighet eller motstand mot autoriteten.

Den spanske kaolisjonsregjeringen av Sosialistpartiet (PSOE; sosialdemokratene) og Podemos utplasserer hæren i gatene for kontroll og overvåking, for å sikre at regelverket som begrenser bevegelsesfriheten under de påberopte restriksjonene overholdes. Regjeringen har også tatt kontroll over det statlige, regionalte og lokale politi, medberegnet politietatene i provinsene Catalonia og Baskerland, mens private sikkerhetsbetjenter vil være underlagt politiets kommando.

Alle som blir anklaget for «ikke-overholdelse eller motstand mot myndighetens ordre», blir pålagt bøter fra € 600 til € 30 000, i henhold til loven om Statsborgerskapsikkerhet. De står også overfor opp til fire års fengsling. Denne samme loven som PSOE og Podemos lovet å fjerne så snart de var ved makten blir nå implementert av dem under alarmstatusen.

Dreiningen til hæren er en advarsel til arbeidere og ungdom.

Militærenheten UME ble opprettet av PSOE-regjeringen for 13 år siden, med påstand om at den skulle tjene til å bekjempe naturkatastrofer og nødssituasjoner. Faktisk representerte den militariseringen av en tjeneste som inntil da ble håndhevet av sivile krefter. Mens påfølgende regjeringer kuttet budsjettene til de sivile enhetene som bekjemper branner og naturkatastrofer, har UMEs budsjett blitt økt til det punkt at enheten for øyeblikket har 3 500 tropper, og opererer pansrede personellkjøretøy, helikoptre, motorsykler, militær-politi-kjøretøy og et mobilt kommandosenter. I 2017 innviet UME til-og-med Skolen for militære nødssituasjoner, som uten tvil betydde militarisering av deres arbeidstrening for nødssituasjoner.

I et land som i løpet av det 20. århundre led under mer enn et-halvt-århundre med militærdiktatur, der hæren iverksatte et kupp i 1936 som kastet landet ut i en krig samtidig som den allierte seg med nazi-Tyskland og det fascistiske Italia, og siden forseglet sin krigsseier med massehenrettelser av 200 000 politisk opposisjonelle og militante arbeidere, er det en bredt anlagt opposisjon mot militarisme og fascisme. UME ble et av styringsklassens viktigste redskaper for legitimeringen av hærens rolle i innenriks- og utenriksanliggender.

Statens beroende på hæren og UME gjenspeiler dens nedskjæring av ressurser for folkehelsen og forskning, med de bitre konsekvensene som nå blir avslørt av pandemien. Mens påfølgende høyreorienterte regjeringer ledet av det høyreorienterte Folkepartiet (PP) [Partido Popular] og sosialdemokratene fra Sosialistpartiet (PSOE) [Partido Socialista Obrero Español] påførte helsetjenester og forskningen enorme nedskjæringer, oversvømte de hæren med milliarder av euro. Nå utplasserer styringsklassen hæren, der den i desperat isolasjon er konfrontert med økonomisk sammenbrudd, streiker og tiltakende raseri over deres misforvaltning av tiltak mot viruspandemien, fordi den ser ethvert samfunnsproblem som et militær-politi-anliggende.

Fra-og-med mandag denne uka skulle millioner av mennesker være begrenset til å oppholde seg i sine hjem for minst to uker fremover. Regjeringen har allerede sagt at den vil utvide tilstanden av alarmstatus ut over de 15 dagene som loven gir mandat for. Under alarmstatusen kan folk bare gå utendørs til bestemte butikker, hver for seg, og bare få oppholde seg i disse så lenge som «strengt nødvendig», og de må unngå folkemengder og oppholde seg i en minimumsavstand av én meter unna andre mennesker. Bare butikker for mat, drikke, dagligvareprodukter og essensielle nødvendigheter forblir åpne, eksempelvis apoteker, butikker med medisinske forsyninger, optikere, butikker for ortopediske og hygieniske produkter, presse-, drivstoff- og butikker med matvarer for kjæledyr.

Millioner av andre arbeidere som ikke kan jobbe hjemmefra er derimot tvunget til å dra til sine arbeidsplasser der de reiser under uhygieniske forhold, og de må jobbe i utrygge arbeidsmiljø. Dette er ikke helsearbeidere, sykepleiere, farmasøyter eller supermarkedansatte, men fabrikk- og anleggsarbeidere ansatt av selskaper som har besluttet ikke å stanse produksjonen de neste to ukene.

Bilder har sirkulert av hundrevis av arbeidere befordret i proppfulle busser, T-baner og tog i Spanias største byer, der arbeidere desperat prøver å komme seg på jobb under forhold hvor de offentlige transporttjenestene har blitt drastisk redusert – nettopp i strid med en av Verdens helseorganisasjons hovedanbefalinger om å opprettholde minst halvannen-meter separasjon fra andre mennesker.

En T-banearbeider i Bilbao i Baskerland, uttalte til eldiario.org: «Det var virkelig sprøtt å se. De har kortet ned ruteplanene for T-banelinjene, og alle de som bruker togene, spesielt til fabrikkene på venstre bredden i de tidlige morgentimene, måtte hope seg opp i påvente av toget.»

El País bemerket: «T-banevognene tidlig på morgenen, arbeiderklassens transporttjenester, var smekkfulle.» En vareleverandør som leverte leker og videospill uttalte: «Jeg risikerer livet mitt for tåpelige ting ... Jeg ville gladelig ha levere medisiner til sykehus, eller til de som trengte dem. Dersom noen trenger noe fra apoteket, så bringer jeg det til dem. Men det virker ikke riktig å risikere livet for ting som folk ikke trenger.»

Det eksisterer en enorm solidaritet blant arbeidere for en genuin kamp mot koronaviruset. Tallrike videoer har vist innbyggere i karantene i Spania og Italia som kommer sammen på sosialmedier, der de går ut på sine balkonger og klappe i et minutt, til støtte for helsepersonell og andre som fortsetter å jobbe og risikerer sine liv.

Der arbeidere ser kapitalistklassen ute av stand til å styre krisen, og den til-og-med opprettholder sin prioritering av profitt over liv, begynner de nå å mobilisere og fordre at fabrikkene skal stenge.

Mercedes-Benz-fabrikkanlegget i Vitoria, den største fabrikken i Baskerland med over 5 000 arbeidere, stanset produksjonen på mandag etter at arbeidere stilte seg foran avgangslinja for de ferdige kjøretøyene, med krav om at ledelsen prioriterer arbeidernes helse fremfor produksjonen.

I Barajas, Getafe og Illescas blir nå tusenvis av arbeidere ved verdens største flyprodusent Airbus oppfordret av fagforeningene til ikke å møte på arbeid. Fagforeningens tiltak kom etter at det brøt ut utbredt raseri etter at et koronavirustilfelle ble oppdaget. De samme fagforeningene forhandler for tiden om oppsigelser av overflødige i arbeidsstokken.

I Valladolid stengte arbeidere fra fabrikken Iveco der det produseres industrikjøretøy, ned produksjonen og hevdet at selskapet ikke iverksatte relevante sikkerhetstiltak. Selskapsledelsen ba om mer tid til å forhandle om betingelsene for en eventuell nedleggelse, men arbeiderne bestemte seg for å ta grep etter 4 dagers arbeid.

Tusenvis av arbeidere for bilprodusenten Renault og dekkprodusenten Michelin har også tvunget frem nedleggelser av deres fabrikker i Valladolid, Palencia og Sevilla.

Det er for å undertrykke denne tiltakende harmen at styringsklassen forbereder seg på å bruke hæren. I oktober 2017, på høyden av løsrivelseskrisen i Catalonia, sendte Madrid tusenvis av paramilitære fra Sivilgarden [Guardia Civil] for å undertrykke de fredelige ansamlingene og masseprotestene i Barcelona. Den spanske regjeringen overveide til-og-med dengang å erklære alarmstatus for å få utplassert hæren.