Mankoen på ventilatorer, kapitalisme og kampen for sosialistisk planlegging

Av Jerry White
7 April 2020

I løpet av den siste uka har sykepleiere i New York, California og andre stater, sammen med General Electric-arbeidere i Massachusetts, krevd at produksjonen av personlig verneutstyr (PPE) og livreddende ventilatorer skal skrus opp massivt som løsning for den kritiske mankoen. Det har blitt bredt rapportert at USA har mindre enn 200 000 ventilatorer, selv om det kan vise seg å bli behov for 900 000 eller flere, ifølge Society for Critical Care Medicine.

Manglende pustemaskiner i Italia, Spania og andre land har ført til tusenvis av dødsfall som kunne ha vært unngått, og embetsfunksjonærer i New York City har kunngjort at de vil gå tomme for tilgjengelige ventilatorer innen onsdag denne uka.

Amerikanske guvernører konkurrerer allerede mot hverandre og den føderale regjeringen om avtagende forsyninger, mens sykehus setter to pasienter på pustemaskiner designet for én. Dette er særdeles risikofylt fordi om den ene pasienten krever endringer av tilført volum av oksygen, et annet trykk eller andre innstillinger, da kan det føre til alvorlig lungeskade eller det som verre er for den andre.

Sykepleiere protesterer utenfor Jacobi Medical Center i Bronx

President Trump har respondert med typisk uvitenhet og forakt på forespørsler om forsyninger fra det nasjonale strategilageret [National Strategic Stockpile], og har antydet at delstatene overdriver sine behov og sannsynligvis hamstrer maskiner. På lørdag forsøkte presidenten å avvise spørsmålet om mangler helt, og antydet at tilgjengeligheten av ventilatorer ville gjøre lite for å kunne redusere antallet dødsfall.

«Det spørsmålet jeg hater mest svaret på,» sa han, «er hva som skjer om du har en ventilator? Hva er sjansene dine?»

En studie fra University of Washington av Covid-19-pasienter i Seattle-området som nylig ble publisert i New England Journal of Medicine, fant en dødelighet på 50 prosent for intuberte pasienter. Sagt på en annen måte, pustemaskiner kan redde minst halvparten av de som ellers ville dø!

Overlevelsesraten ville være enda høyere dersom det ble foretatt systematisk testing, og de som fikk diagnosen Covid-19 ble gitt øyeblikkelig medisinsk hjelp, i stedet for å bli holdt boende hjemme for først å bli innlagt på sykehus etter å ha lidd alvorlig luftveisforverring.

«Når jeg har en tidlig diagnose og kan behandle pasienter tidlig – for eksempel sette dem på en ventilator før de forverres – da er sjansen for overlevelse langt høyere,» fortalte professor Hans-Georg Kraüsslich, leder for virologi ved Universitetssykehuset i Heidelberg, et av de ledende forskningssykehusene i Tyskland, til New York Times.

Til tross for Trumps erklæring om at han er en «krigstidspresident» og hans påkalling av forsvarsproduksjonsloven mot GM [Wartime Production Act], er det ingen mobilisering av USAs industrielle kapasitet for å få produsert livreddende ventilatorer, av den kategori mobilisering som ble iverksatt under andre verdenskrig. I 1942 forbød Roosevelt-administrasjonen den sivile bilproduksjonen, der han tvang bilindustrien til å slå seg sammen og konvertere verktøy, redskaper og fabrikkene sammen med mobiliseringen av hundretusenvis av arbeidere, til å produsere stridsvogner, fly og andre krigsvåpen. Dette var del av konverteringen av halvparten av USAs bruttonasjonalprodukt til krigstidsproduksjon.

Det som trengs i dag er ikke masseproduksjonen av dødsinstrumenter, men instrumenter for livredning. Millioner av arbeidere er villige og i stand til å jobbe for å bygge ventilatorer, verneutstyr for helsepersonell (PPE) og andre nødvendigheter, såfremt de selv er godt beskyttet. Som en Fiat Chrysler-arbeider sa: «Vi kunne bli mobilisert til å gjøre det vi må gjøre for å redde liv. I Kina bygde de sykehus på 10 dager. Men hastverket er ikke her. De skrubber mens folk dør.»

Produksjons-charter for Ford-GE-UAW ventilator-prosjekt [Kilde: Ford Media Center]

Det største hinderet for å få bygget og distribuert ventilatorer er underordningen av helsetjenester til profittinteressene til gigantselskapene som lager medisinsk utstyr, til sykehuskjedene og den farmasøytiske industrien. Forslagene fra de amerikanske bilprodusentene og flere produsenter av medisinske apparater om å skru opp produksjonen, som Trump og nyhetsmediene har mottatt, er tragisk utilstrekkelige.

Bilindustrien har så absolutt kapasitet til å transformere sine produksjonslinjer og skru opp produksjonen. General Motors, Ford og Fiat Chrysler opererer 100 monterings- og andre produksjonsanlegg i USA, Canada og Mexico og fører tilsyn med et stort globalt nettverk av komponentleverandører og logistikk. En analytiker bemerket nylig at GM på bare 48 timer hadde innhentet alle de 600 komponentene som utgjør en ventilator, bare gjennom sitt eget leverandørsystem.

Det er imidlertid bare en håndfull bilanlegg som blir anvendt, og volumet av ventilatorer som skal produseres vil være for lite og for sent.

For eksempel går Ford Motor Co. sammen med GE Healthcare, en stor ventilatorprodusent, for å sysselsette 500 bilarbeidere som har meldt seg frivillig til å jobbe med prosjektet, for å bygge ventilatorer på et Ford-anlegg i Rawsonville i Michigan. Men denne fellesinnsatsen er planlagt for å produsere bare 50 000 respiratorer innen juli, måneder etter den forventede toppen av pandemien i USA fra medio april til medio mai, og for sent til å kunne avverge tusenvis av dødsfall.

General Motors går i partnerskap med det lille Seattle-baserte selskapet Ventec Life Systems, som bare leverte 250 enheter i forrige måned, for å få produsert pustemaskiner på et anlegg i Kokomo i Indiana. Ventecs administrerende direktør Chris Kiple sa til NBC News: «Vi planlegger å ha produsert mer enn 1 000 enheter per ultimo april, og selvfølgelig, med GMs talent og dyktighet, vil vi kunne øke produksjonen opp til 3 000, 5 000 og 10 000.»

Det største fokuset for bilprodusentene er ikke å lagre ventilatorer, men å få deres arbeidere tilbake til fabrikkene så snart som mulig, til tross for trusselen mot deres liv, for å produsere kjøretøy for lagre for generering av fremtidig profitt.

En model A-E ventilator, til venstre, og ei enkel prøve-lunge [Kilde: Ford Media Center]

Samtidig har de største produsentene av medisinsk utstyr vært tilbakeholdne med å røpe deres forretningshemmeligheter og patenter, for å kunne lette masseproduksjonen av deres ventilatorer. I et nylig forum sponset av det industrifinansierte Center for Automotive Research, sa Colin Dhillon, teknisk sjef for Automotive Parts Manufacturing Association i Canada: «Når vi snakker med disse selskapene som lager medisinsk utstyr, for å bistå med å øke volumene, er en av deres bekymringer hva som kommer til å forhindre deg fra å bli værende i dette markedet og bli en konkurrent. På det må du bare svare at det er opp til ethvert selskap bare å ville dele IP-er (patenter og åndsverk) som de føler at de kan dele.»

Ti globale selskaper for medisinsk utstyrs kontrollerer produksjonen av ventilatorer: Becton, Dickinson og Co. (USA); Philips (Nederland); Hamilton Medical AG (Sveits); Fisher & Paykel Healthcare (New Zealand); Draegerwerk (Tyskland); Medtronic (USA); GE Healthcare (USA); Smiths Group (Storbritannia); ResMed (USA) og Maquet (Tyskland).

Disse selskapene «er i stand til å selge ventilatorer så raskt som de kommer av de eksisterende samlebåndene nå,» skrev en forfatter på nettstedet ArsTechnica nylig, «men store økninger i volumet av ventilatorproduksjon ville kreve at selskaper foretar dyre investeringer i ny produksjonskapasitet.» Han fortsatte: «Det er en risikabel innsats fordi investeringene kan bli verdiløse dersom koronaviruskrisen putrer ut om noen måneder.»

I tillegg har sykehus vært tilbakeholdne med å gå til innkjøp av maskinene, som koster fra $ 25 000 til $ 50.000 stykket. «Sykehus holder tilbake på å bestille flere medisinske ventilatorer,» skrev Washington Post nylig, «på grunn av de høye kostnadene for det som kan være bare en kortsiktig topp i etterspørselen på grunn av koronavirusepidemien, sier leverandørkjedeeksperter og helseforskere, og intensiverer en forventet manko på livreddende utstyr for pasienter som blir kritisk syke».

Så langt tilbake som for 13 år siden sammenkalte det amerikanske helsedepartementet (HHS) et ekspertpanel for å utvikle en ny generasjon av billigere, mobile og brukervennlige ventilatorer, rapporterte New York Times. Kodenavnet var Project Aura, planen var å handle 40 000 ventilatorer for den nasjonale lagerbeholdningen.

I 2010 betalte Obama-administrasjonen $ 6,1 millioner i forhåndspenger til en liten produsent i California, Newport Medical Instruments, for å produsere ventilatorene. I 2013, etter ferdigstilling av en serie prototyper, var selskapet klar til å rulle ut maskinene. I mai 2012 hadde imidlertid den større produsenten av medisinsk utstyr Covidien, kjøpt opp Newport for $ 100 millioner.

Den siste bilen som kom av produksjonslinja før Packard Motor Co. omfokuserte på krigstidsproduksjon [Kilde: Detroit Historical Society]

Covidien produserte sin egen serie med dyrere ventilatorer og anså ikke utviklingen av billige bærbare ventilatorer å være en topp-prioritet. De droppet snart prosjektet uten at en eneste ventilator ble lagt til den nasjonale lagerbeholdningen. Regjeringsfunksjonærer og ledere hos rivaliserende ventilasjonsselskaper «mistenkte at Covidien hadde kjøpt opp Newport for å forhindre at det skulle bygge et billigere produkt som ville undergrave Covidiens profitter fra deres eksisterende ventilator-business,» skrev Times.

I et grovt understatement la avisa til: «De stansede tiltakene for å skape en ny klasse av billige, brukervennlige ventilatorer fremhever farene ved outsourcing til private selskaper av prosjekter med kritiske konsekvenser for folkehelsen; deres fokus på å maksimere profitter er ikke alltid i samsvar med regjeringens målsetning om å forberede seg på en fremtidig krise.»

I løpet av bølga av fusjoner og oppkjøp det siste tiåret ble Covidien kjøpt opp av Minnesota-baserte Medtronic, som forflyttet sin juridiske registrering til Irland, for å unngå å måtte betale skatt.

Mens pandemien produserer død og sorg for millioner, blir den ansett som en gigantisk profittanledning for produsenter av medisinsk utstyr, og av Wall Street. Tim Smith, en profesjonell selger og tidligere ansatt i Goldman Sachs, Merrill Lynch, Citigroup og Morgan Stanley, skrev i et notat til investorer den 18. mars, at han anbefalte å kjøpe aksjer i Medtronic, ResMed og St. Louis-baserte Allied Healthcare Products, samtidig som han også sa: «Aksje-tradere bør legge disse tre ventilatorprodusentaksjenene til si liste for overvåking, og følge med utviklingen etter hvert som sykdommen sprer seg og etterspørselen etter luftveisprodukter vokser.»

Den tverrpartistøttede stimulanspakka signert av Trump vil overlevere billioner mer til Wall Street og gigantselskapene, som brukte mesteparten av profitten de gjorde seg siden redningen i 2008-2009 på tilbakekjøp av egne aksjer, og på aksjeutbytte for sine rikeste investorer og ledere.

Til tross for advarslene om de dødelige konsekvenser av en ventilatormanko – deriblant i en juni 2017-rapport fra den føderale folkehelseetaten CDC [US Centers for Disease Control and Prevention] – har den amerikanske regjeringen, både under Republikanernes og Demokratenes administrasjoner, nektet å investere i ventilatorer, samtidig som billioner ble brukt på selskapsutbetalinger og endeløse kriger. Kostnadene for å produsere én million fullt utstyrte ventilatorer er anslagsvis det samme beløpet – $ 50 milliarder – som regjeringen hvert år anvender på «hjemlandsikkerhet».

Bare en massiv mobilisering av samfunnets menneskelige og materielle ressurser i USA og rundt om i verden kan få stanset dagens pandemi, og kunne forhindre nye. Som Socialist Equality Party skrev i sitt handlingsprogram for arbeiderklassen:

Det essensielle prinsippet som må lede responsen på krisen er at arbeidende menneskers behov må få den absolutte og ubetingede prioritet over alle hensyn til foretaksprofitt og privatformuer. Det er ikke et spørsmål om hva styringsklassen hevder den har råd til, men hva massene av mennesker trenger.

Det er allerede en utbredende bevegelse av arbeidere rundt om i verden som krever nedstengingen av ikke-essensielle arbeidsplasser og besørgingen av nødvendig utstyr for å få beskyttet de arbeidere som er engasjert i kritiske bransjer, deriblant helsetjenester, matforsyning og utlevering, renovasjon og offentlig massetransport. Konfrontert med kampanjen for å rushe bilarbeidere og andre tilbake til infiserte fabrikkanlegg, insisterer arbeidere på at «våre liv betyr noe» og at deres helse må ha forrang over selskapsprofitt.

På hver arbeidsplass som er nødvendig for essensiell produksjon og tjenesteleveranser, må arbeidere organisere grunnplankomitéer, uavhengig av bilarbeiderfagforeningen United Auto Workers og andre korrupte fagorganisasjoner, for å kreve universell testing og tilbud av masker, hansker og annet verneutstyr. Disse komitéene burde overvåke sikkerhetsbetingelsene i samarbeid med medisinsk fagpersonell.

Det må utarbeides planer for å kontrollere all tilgjengelig produktiv kapasitet, uavhengig av det enkelte selskap eller land, og en koordinering av transformeringen av fabrikkenes utstyrs- og produksjonslinjer, de globale forsyningskjedene, logistikken og anvendelsen av arbeidskraft. Alle forretningshemmeligheter må avskaffes, og eventuelle ledere som driver med priskonkurranse og annen antisosial virksomhet, må stilles til ansvar.

Denne krisen har eksponert folkehelsens inkompatibilitet med kommersiell medisin og den private kontrollen av sykehusene, den farmasøytiske produksjonen og helseforsikringsselskapene. Dette systemet må erstattes med sosialisert medisin, som garanterer gratis og lik helsetjenester til alle.

Produksjonen og distribusjonen av ventilatorer og annet medisinsk utstyr kan heller ikke overlates i hendene på gigantselskapene. I stedet burde bilindustrien og bransjen for produksjon av medisinsk utstyr nasjonaliseres, uten kompensasjon til administrerende direktører og storaksjonærer, og omdannes til produksjon av offentlige grunntjenester [‘utilities’] demokratisk kontrollert og kollektivt eid av arbeidsfolk.

Disse nødvendige tiltakene kan bare oppnås dersom arbeidernes tiltakende opposisjon styres av et sosialistisk politisk perspektiv og en strategi som tar sikte på å erstatte kapitalistregjeringen og dens to selskapskontrollerte partier, med en arbeiderregjering forpliktet til allokeringen av ressurser basert på menneskelige behov og ikke privat profitt. Denne pandemien har vist at kampen for sosialisme nå er et anliggende for liv-og-død.

Vi oppfordrer arbeidere til å melde seg inn i Socialist Equality Party (SEP) for å ta dette programmet ut til de bredeste deler av arbeiderklassen.

Forfatteren anbefaler også:

Mens General Motors forlanger profitter truer manko på respiratorer i USA titusentalls liv

[30. mars 2020]

Hvordan bekjempe COVID-19 pandemien: Et handlingsprogram for arbeiderklassen

[18. mars 2020]

Anbefalte uttalelser om koronaviruspandemien

Arbeiderklassen, sosialisme og kampen mot pandemien

[2. april 2020]

Koronaviruspandemien og perspektivet for sosialisme

[31. mars 2020]

Hvordan bekjempe COVID-19 pandemien: Et handlingsprogram for arbeiderklassen

[18. mars 2020]