Frankrikes president Macron annonserer prematur oppheving av karantene, i finanselitens interesse

Av Alex Lantier
17 April 2020

Den franske presidenten Emmanuel Macron holdt mandag kveld en fjernsynstale til det franske folk der han forsvarte regjeringens katastrofale respons på koronaviruspandemien. Macron kunngjorde også en sluttdato for den landsdekkende karantenen, uten å gi noen helsebasert begrunnelse for å gjøre det.

Overalt i Europa tvinger regjeringer arbeidere til å gjenoppta arbeidet midt under en epidemi. I Spania og Østerrike har arbeidernes raseri brutt ut på sosialmedier i konfrontasjonen med forordningene om gjenopptakelse av arbeidet pålagt av fagforeningene, selv om tusenvis av nye koronavirustilfeller rapporteres hver dag. Den britiske og den spanske regjeringen erklærer åpent at et flertall av befolkningen vil måtte pådra seg sykdommen, i håp om at de overlevende utvikler en immunitet som lar dem fortsette å jobbe.

Macron hadde allerede fremmet behovet for å gjenoppta arbeidet, som ville understøtte de hundrevis av milliarder av euro som sentralbankene og regjeringen pøser inn i finansmarkedene. Mandagens tale falt innenfor det samme grunnleggende rammeverket. Uten å spesifisere hvilken endring av situasjonen som ville tillate en trygg oppheving av karantenen beordret presidenten en gjenopptakelse av arbeidet, som han utsatte til den 11. mai.

En familie i Lyon, midt i Frankrike, ser på den franske presidenten Emmanuel Macrons fjernsynstale, mandag 13. april 2020. [Foto: AP Photo/Laurent Cipriani]

Arbeidere kan ikke stole på «de rikes president» for et slikt anliggende om liv-og-død. En generell karantene ble adoptert i Europa først etter ei bølge av streiker i Italia, som så bredte seg til Frankrike, Spania, Storbritannia og videre. Spørsmålet reises om en bevegelse av arbeiderklassen for å få pålagt en rasjonell, planlagt og vitenskapelig respons på pandemien, i en global målestokk.

Mens en Odoxa-meningsmåling indikerer at 70 prosent av befolkningen ikke stoler på regjeringen, og at 88 prosent mener karantenen burde ha vært innført tidligere, begynte Macron sin tale denne uka med gratulasjoner til sin egen regjering. Han berømmet seg selv for at «sykehusene har vært i stand til å behandle alle de som ble presentert dem».

Saken er faktisk den at sykehusene klarte å behandle alle fordi de bare tok inn en brøkdel av de alvorligste tilfellene, siden Macron umiddelbart før pandemien brøt ut påførte sykehusene innsparinger og nedskjæringer. De fleste pasientene fikk beskjed om å pleie seg selv hjemme; et ukjent antall eldre pasienter døde på aldershjem. Den nåværende 50-prosent-økningen av franske dødsfall hjemme synes å gjenspeile dødsfall av ikke-sykehusinnlagte koronaviruspasienter.

Mangelen i Frankrike på ansiktsmasker og antibakteriell gel, og på hansker og kjortler for sykepleiere og helsetjenestepersonell, har forverret pandemien som har drept 119 000 mennesker globalt og mer enn 15 000 i Frankrike. Flere enn 6 000 sykepleiere i Frankrike har blitt smittet, og syv leger og ni helsetjenestepersonell har omkommet. Hundrevis av leger har anlagt sak mot statsminister Édouard Philippe og Agnès Buzyn, inntil forrige måned minister for solidaritet og helse, som truer de to embetsrepresentantene med fengselsstraffer på to år.

Macron refererte i forbifarten til disse katastrofene før han bagatellserte dem som «feiltenninger». Med slående likegyldighet la den franske presidenten til: «Vi vil trekke alle nødvendige lærdommer i relevant tid».

Tiden for å sikre den presserende nødvendige forsyningen av medisinske behandlingsprosedyrer og relevant utstyr er ikke en gang i en vag fremtid, men her og nå.

Tusenvis av mennesker over hele Europa og andre steder dør hver dag, samtidig som Macron kunngjorde oppheving av karantenen og en gjenåpning av alle skoler om mindre enn fire uker, med gjenkomsten av tertiærstudenter utsatt til sommeren. Han forklarte ikke hvorfor grunnskoler, like viktige overføringsmekanismer for viruset som universitetene, skulle åpne igjen, foruten det åpenbare faktum at dette ville være nødvendig for å la elevenes foreldre komme tilbake til arbeid for å produsere profitter for næringslivet. Macron sa at gjenåpningen av skoler ville bli «forberedt med sosialpartnerne», dvs. fagforeningene.

Macron antydet likevel at gjenopptakelsen av arbeidet den 11. mai ikke var sikret, og kritiserte den såkalte strategien for «kollektiv immunitet» som blir fremmet i Berlin og London. I stedet for å ta i bruk denne strategien og kaldt la et flertall av befolkningen bli smittet av sykdommen, foreslo Macron å satse på en vaksine mot koronaviruset.

Presidenten hevdet: «I dag, ifølge foreløpige data som snart vil bli forbedret, har et veldig lite mindretall av den franske befolkningen pådratt seg Covid-19. Dette betyr at vi er langt fra det spesialistene kaller kollektiv immunitet, punktet der viruset slutter å spre seg av seg selv, fordi nok av oss allerede har fått det. De mest talentfulle forskerne i verden jobber nå med dette problemet – og Frankrike er internasjonalt anerkjent på dette feltet.»

Dette reiser spørsmål som Macron ikke ga noen svar på. Han hevdet at utviklingen av en vaksine ville ta «mange måneder» – fra 12 til 18, ifølge forskere. Men han var taus om hva som skulle gjøres fra den 11. mai og inntil denne vaksinen kan være tilgjengelig.

Fremfor alt forklarte Macron ikke sin holdning til strategien om «kollektiv immunitet». Skulle man anta en dødelighetsrate på én prosent, og man lar 70 prosent av befolkningen smittes, da ville det føre til en halv million dødsfall i Frankrike, og hundretalls millioner internasjonalt.

Frykten for en sosial eksplosjon i Frankrike og internasjonalt er en avgjørende faktor – selv om det sjelden refereres til – i Macrons politiske retningslinjer. Skrekkslagen av to år med «gul vest»-protester og rystet av arbeidsnedleggelser i bilindustrien og ved Amazon i Europa og i Amerika, valgte han for øyeblikket ikke åpent å adoptere den samme kvasi-genocidale politikken som de gjør andre steder på kontinentet.

Risikoen for å måtte gjeninnføre en karantene etter et fornyet utbrudd av viruset – en mulighet han kort refererte til – spilte utvilsomt en rolle. Ikke desto mindre er det ingen grunnleggende forskjell mellom politikken til Macron og den ført av Boris Johnson i Storbritannia eller Angela Merkel i Tyskland. Alle ønsker de å sende arbeidere tilbake til arbeid uten trygge betingelser, for å blåse opp finanselitens profitter.

Macron søkte hyklersk å mykne denne brutale klassevirkeligheten, og erklærte: «Vårt land er helt avhengig av menn og kvinner som vår økonomi tilbakebetaler så lite», før han påberopte seg erklæringen om borgernes menneskerettigheter fra 1789, og sa: «Sosiale distinksjoner kan bare grunnlegges på det felles gode». Han fortsatt: «Disse ordene blir pålagt oss i dag,» og han la til tilbudet at en del afrikanske lands gjeldbyrder skulle kanselleres.

Arbeidere kan ikke ha noen tillit til disse tomme løftene. Macron er diskreditert av mange år med innstramminger og krig, i tillegg til hans katastrofale respons på koronaviruspandemien. Denne krisen har vist at sosiale distinksjoner basert på klasseforskjeller spiller en katastrofal, og til-og-med dødelig rolle i verden i dag. Macron er kjent som finanselitens hensynsløse og blodige forsvarer. Han forhandler nå med arbeidsgiverforbundet og fagforeningene for å pålegge kutt i lønnet permisjon og for en ubetalt overtid.

Arbeiderklassen må bestemme betingelsene for enhver oppheving av karantenen, fullstendig uavhengig av partiene og fagforeningene som samarbeider med Macron. Gjennom etableringen av uavhengige grunnplankomitéer på arbeidsplasser og i nabolag kan arbeidere slåss for en trygg oppheving av karantenen, som nødvendigvis må omfatte ingen gjenopptakelse av arbeid i ikke-essensiell produksjon, trygge betingelser for alle arbeidere i industrier og bransjer som faktisk er essensielle for å få bekjempet viruset, og garantert beskyttelse av alle – medregnet fanger og flyktninger.

Disse kravene fordrer en kamp for sosialisme og mot kapitalismen og Den europeiske union (EU), for å få ned Macron og få etablert en arbeidernes regjering.

__________________________________________________

Anbefalte uttalelser om koronaviruspandemien

Wall Street mesker seg på død

[2. april 2020]

Trumps kampanje for gjenåpning av næringsvirksomhet setter livet på spill for hundretusener

[31. april 2020]

Fiksjon, realitet og kapitalismens globale krise

[8. april 2020]