Kawasaki-lignende sykdom rammer unge barn og tenåringer etter infeksjon med SARS-CoV2

Av Benjamin Mateus
14 May 2020

Den 27. april meldte Storbritannia et medisinsk varsel om en liten [men merkbar] økning i antall tilfeller av kritisk syke barn med Covid-19. De hadde utviklet en multisystem-betennelsessykdom som hadde kjennetegn tilsvarende toksisk sjokksyndrom og Kawasaki-sykdom (KD). Ei uke senere fulgte New York City etter med et varsel den 4. mai, som rapporterte om 15 tilfeller hos barn i alderen 2 til 15 år, innlagt på forskjellige sykehus i byen. Syndromet har nå fått benevnelsen PMSI – «Pediatrisk multi-system inflammasjonssyndrom» [Pediatric Multi-System Inflammatory Syndrome].

En internasjonal konferanse ble avholdt over [nettkonferanseprogrammvaren] Zoom og koordinert av barnelegen [MD, MPH] Jeffrey Burns, sjef for kritisk omsorgsmedisin ved Boston Children’s Hospital, for å gjennomgå etablert dokumentasjon av erfaringer og diskutere disse tilfellene. Ekspertene inkluderte pediatriske intensivleger, kardiologer, revmatologer og spesialister på infeksjonsykdommer og Kawasaki-sykdom, og de utarbeidet retningslinjer for beste praksis for klinikere, og skisserte forskningsspørsmål for fremtidig arbeid. De konkluderte med å spekulere på om syndromet kan være en ervervet immunrespons hos genetisk mottagelige barn.

KD – Kawasaski Disease / Kawasaki-sykdom

Alle pediatriske tilfeller var midlertidig relaterte til en Covid-19-infeksjon preget av vedvarende feber og av enkeltorgan- eller flerorgan-funksjonssvikt. Disse tilfellene var unike ved at infeksjon av viruset gikk forut for den symptomatiske manifesteringen av sykdommen med fire-til-seks uker da viruset ikke lenger var påvisbart på neseprøver med vattpinner. Gitt at pandemien først tok grep i USA i siste halvdel av mars gjenstår det å se om tilfellene som nå presenteres antyder begynnelsen på en lumsk og farlig innvirkning hos barn smittet av Covid-19.

Grunnlaget for varslet den 27. april var rapporten publisert i The Lancet, med tittelen «Hyperinflammatorisk sjokk hos barn under Covid-19-pandemien», som fokuserte på ei klynge av tilfeller med åtte barn som presenterte symptomer på inflammatorisk sjokk og Kawasaki-lignende sykdom. Alle barna hadde testet negativt på PCR-tester [Polymerase Chain Reaction; prøver fra slimhinner, tatt med vattpinner] og bronkoskopskylling, der utskyllinger hentet fra luftveiene testes for SARS-CoV-2. De testet også negativt for enhver virusinfeksjon. Evaluering av hjerteultralyd avslørte unormale funn i hjertetarterier. Hos ett barn utviklet det seg til en aneurisme [‘aneurysm’] i disse blodkarene ei uke etter utskriving.

Forfatterne konkluderte deres rapport med å fremheve at den pediatriske intensivavdelingen (ICU) ved Evelina London Children’s Hospital hadde behandlet 20 barn med lignende kliniske forekomster. De første 10 barna hadde testet positivt for koronavirusantistoffet.

Noen av de berørte presenterte noen eller alle symptomene som sees i en sjelden og uvanlig inflammatorisk tilstand kalt Kawasaki-sykdom, oppkalt etter legen som først beskrev symptomkonstellasjonen på 1960-tallet. Disse symptomene inkluderer feber, utslett, konjunktivitt [‘conjunctivitis’; inflammasjon i hudsjikt på innsiden av øyelokkene], hovne hender og røde, sprukne lepper. Noen tilfeller fører til utvidelse eller aneurismer av hjertearteriene, blodkarene som forskyner hjertet med oksygenrikt blod. Laboratoriefunn indikerer at ofrene har en overdrevet systemisk immunrespons, som ligner på de cytokin-stormer [‘cytokine storms’] som har forårsaket organskader hos voksne med Covid-19.

Akutt hjertearteriesyndrom og aneurismer i hjertearterier

Ytterligere funn inkluderer koagulopatier [‘coaglupathies’], som er en tilbøyelighet til å danne blodpropper. Hjertet fungerer dårlig. Pasientene har diaré, alvorlige magesmerter, og noen utvikler nyreskader. Primære luftveissymptomer har imidlertid ikke alltid vært hovedtrekk for syndromet.

Ifølge en rapport som ble lagt ut av Boston's Children's Hospital den 8. mai, har «Amerikanske tilfeller til dags dato hovedsakelig vært i byer på østkysten, i tillegg til noen i Midtvesten og Sørstatene. Det er verdt å merke seg at det ikke er observert noen dokumenterbar økning [‘uptick’] på vestkysten eller i Japan og Korea, der det antas at en annen stamme av SARS-CoV-2 dominerer.»

Inntil disse nylige rapportene begynte å dukke opp fra sykehusene i Storbritannia og New York, understreket de fleste klinikere og helsepersonell det faktum at barn for det meste kommer uskadde ut av infeksjonen og med begrenset kapasitet til å smitte. Mange reaksjonære politiske forstå-seg-påere siterte heftig disse kommentarene som veiledning for å få åpnet skoler eller en aldersbasert heving av restriksjoner og tilbake-til-arbeid-politikk.

Den amerikanske folkehelseetaten (CDC) publiserte den 2. april kliniske konsekvenser basert på begrensede data fra Kina, som antydet at pediatriske Covid-19-tilfeller kan være mindre alvorlige enn voksne tilfeller. CDC siterte også data fra 149 760 laboratoriebekreftede tilfeller i USA, og bemerket at individer under 18 år utgjorde omtrent 1,7 prosent av alle tilfeller av Covid-19. Blant pedriatriske tilfeller [barn] hadde 73 prosent symptomer med feber, hoste eller kortpustethet sammenlignet med 93 prosent hos de voksne. Ratene for pediatriske sykehusinnleggelser varierer fra 5,7 til 20 prosent, inkludert 0,6 til 2,0 prosent som ble innlagt på intensivavdeling (ICU). Til sammenligning ble 10 til 33 prosent av voksne i alderen 18 til 64 år sykehusinnlagt, inkludert 1,4 til 4,5 prosent på ICU.

Dr. Adam Ratner, direktør for smittsomme sykdommer hos barn ved New York University School of Medicine, uttalte til New York Times: «Forestillingen om at barn enten ikke får Covid-19, eller har en veldig mild sykdom er en overforenkling. Det er sant og beroligende at det har blitt oppdaget færre tilfeller hos barn, og at dødlighetsraten for tilfeller er mye lavere hos barn enn hos voksne, spesielt eldre voksne, men vi har hatt noen ekstremt syke barn.» Noen har omkommet.

I en interessant rapport publisert i tidsskriftet Science bemerket forfatterne at selv om barn kan ha lavere infeksjonsrate, har de tre ganger så mange sosialkontakter som voksne, og det negerer forskjellene. En ytterligere tysk studie av 3 712 Covid-19-pasienter, som analyserte forholdet mellom virusmengde [‘viral load’] og alder, fant ingen signifikant forskjell mellom noen som helst par av alderskategorier, medregnet barn. De konkluderte med at virusmengde hos barn ikke skiller seg fra forekomsten hos infiserte voksne. Disse funnene må vurderes seriøst der klinikere og forskere fortsetter å oppdage at deres hypoteser og formeninger ofte er i strid med deres kliniske observasjoner.

Litteraturen om alvorlige manifesteringer av Covid-19 hos pedriatriske pasienter [barn] er sparsom. I en studie publisert den 11. mai i JAMA Pediatrics forsøkte forfatterne å karakterisere disse funnene. 48 barn med Covid-19 innlagt på nordamerikanske pediatri-intensivavdelinger ble fulgt i perioden fra den 14. mars til den 10. april. De fleste innleggelser varte i anslagsvis ei uke. Førti av pasientene (83 prosent) hadde betydelige forutgående helsetilstander. Halvparten av barna hadde komplekse utviklingsforstyrrelser som cerebral parese, permanente trakeostomier [‘tracheostomies’; luftrør-inngrep] eller innlagte spiserør, eller de hadde problemer med å gå. Noen hadde kreft og undertrykt immunforsvar etter organtransplantasjoner eller immunforstyrrelser.

Tre-fjerdedeler hadde luftveissymptomer, og 18 av barna (38 prosent) trengte invasiv ventilering. En-fjerdedel ble observert å lide av multiorgansvikt. På slutten av studiens observasjonsperiode var to pasienter (4 prosent) døde. Den ene pasienten var 12 år og den andre 17 år. Til sammenligning har voksne med ICU-innleggelse for Covid-19 dødelighetsrater i området 50 til 62 prosent. Femten av disse barna var fremdeles på sykehuset etter at studien ble avsluttet. Tre av dem forble på respirasjonsstøtte.

I en tilsynelatende forutseende studie publisert i oktober 2018 i Frontiers in Pediatrics skrev dr. Anne Rowley og dr. Stanford Shulman fra Northwestern University: «Epidemiologiske og kliniske kjennetegn ved Kawasaki-sykdom (KD) støtter sterkt en smittsom etiologi [årsak, opphav].» Selv om sykdommen er mest prominent erkjent i Japan, Korea og Taiwan, som kan reflektere en genetisk mottakelighet blant asiatiske befolkninger, av den yngre aldersfordelingen, og først-og-fremst sessongbasert til vinter og vår, da det har vært «veldokumenterte japanske epidemier med bølgelignende spredning» som antyder en smittsom trigger som fører til utviklingen av Kawasaki-sykdom. Obduksjoner avslørte oppreguleringen av cytotoksiske T-celler [immunforsvaret], hvilket ytterligere underbygger deres teori. Basert på deres funn, postulerte de at patogenet involverer et RNA-virus som koronaviruset er ett av.

På mandag meldte helserepresentanter for staten New York at antallet barn berørt av PMSI-syndrom nå muligens har steget til 100 når de viderefører deres undersøkelser. Guvernør Andrew Cuomo sa også at det hadde vært ytterligere to dødsfall. Deresom de bekreftes ville dette øke totalsummen til fem barn som er døde av komplikasjoner av denne manifesteringen.

[O. anm.: forfatteren er medisiner, hvilket jeg ikke er og derfor inkluderer jeg fagterminologi fra originalteksten.]

_________________________________________

Anbefalte uttalelser om koronaviruspandemien

Covid-19-pandemien: En trigger-begivenhet i verdenshistorien (5. mai 2020)

The American oligarchy decides for death (5. mai 2020)

Trumps og Pompeos «store løgn» (5. mai 2020)