Sentatet i Washington med nytt mandat for innenlands overvåkning, som tillater tilgang til internetthistorikk

Av Kevin Reed
18 May 2020

Det amerikanske Senatet stemte på torsdag for å godkjenne den amerikanske 2020-loven for fornyet autorisering av frihet [USA Freedom Reauthorization Act 2020]. Loven hjemler myndighetenes overvåkning av allmennheten, og inkluderer føderale rettshåndhevingsbyråers tilgang til amerikanske statsborgeres internettlesing og søkehistorikk.

Senatet vedtok med 80 mot 16 stemmer å godkjenne en forlengelse på to-og-et-halvt-år av FISA-forordningene i den utenlandskae etterretningovervåkningsloven [Foreign Intelligence Surveillance Act] som har vært grunnlaget for å utvide den amerikanske etterretningens overgrep, som har sitt utspring i etterdønningene av terrorangrepene den 11. september 2001, og ble autorisert i loven USA PATRIOT Act.

Senatets majoritetsleder Republikaneren Mitch McConnell fra Kentucky på vei inn i senatskammeret på Capitol Hill i Washington, forrige mandag. [Foto: AP Photo/Patrick Semansky]

I følge kongressprosedyrene må den endrede versjonen som Senatet vedtok nå tilbake til Representantenes hus for endelig godkjenning, selv om Huset allerede godkjente et tilsvarende lovfremlegg i mars, før den kan oversendes til Det hvite hus for å bli undertegnet til lov av president Trump.

Senatets nygodkjenning av FISA-bestemmelsene ble støttet av både Demokrater og Republikanere, og overskredet lett grensa på 60 stemmer som var nødvendig for at de ble vedtatt.

I henhold til FISA-reglene er det meningen at lovhåndhevelsen skal besørge godkjenning fra en spesiell FISA-domstol – en individuell dommer som vurderer FBIs og CIAs forespørsler i det skjulte – før de bedriver avlytting og overvåkningsoperasjoner rettet mot amerikanske statsborgere.

Det er betydelig at Senatet stemte for å gjenopprettet FISA-elementer som har blitt kjent som forordningene for «forretningsregistre», «ensomme ulver» og «mobile vidtrekkende avlyttinger» [‘roving wiretaps’] i terrorbekjempelse eller spionasjeetterforskninger, som ble gjenstander for debatt de siste månedene. Alle disse tre reglene hadde gått ut på tid i desember i fjor. De involverer detaljer for hva politimyndigheter har lov til å gjøre når FISA-domstolen autoriserer hemmelig overvåking av et individ.

Som det har vært tilfelle gjennom PATRIOT-lovens historie, så vel som den reviderte USA Freedom Act (2015) som ble vedtatt under Obama-æraen, handlet den offisielle politiske debatten i forkant av avstemmingen i Senatet på torsdag aldri om å stoppe den ulovlige regjeringsovervåkingen av den amerikanske allmennheten som har pågått i to tiår, men snarere om hvordan den kan utvides.

Dette faktum ble bevist i den første av tre lovens tre tilleggsendringer som ble diskutert under Senatets forhandlinger. Da Republikaner-senatoren Rand Paul fra Kentucky foreslo å blokkere for bruken av FISA-domstoler for amerikanske statsborgere fordi «du ikke får en advokat», ble hans endringsforslag raskt avvist med stemmeresultatet 11 for og 85 mot.

Et andre endringsfremlegg foreslått av Republikaner-senatoren Mike Lee fra Utah og Demokrat-senatoren Patrick J. Leahy fra Vermont ble vedtatt med støtte fra 77 senatorer. Lee-Leahy-endringen senker terskelen for FISA-domstolen til å kunne utnevne en «amicus curiae»-rådgiver i saker som involverer et «sensitivt etterforskningsanliggende».

Utløst av ei rekke overtramp av FISA-prosedyrene avdekket i løpet av den 18 måneder lange «Russland-sonderingen» fra 2018 og 2019, gjør lovforslaget det mulig for retten å utnevne en rådgiver som, ifølge Lee «kan ta opp ethvert anliggende med retten, på ethvert tidspunkt, og gi både amicus og FISA-domstolen tilgang til alle dokumenter og all informasjon relatert til overvåkningsforespørselen.»

I henhold til offentlig tilgjengelige FISA-data, har slike amici bare blitt anvendt 16 ganger blant de tusenvis av overvåkingsanmodninger som har blitt godkjent de fem siste årene. Selv denne Senatets mindre justering ble imidlertid kritisert av det amerikanske justisdepartementet (DOJ), der departements talsmann for nasjonal sikkerhet, Marc Raimondi, uttalte: «Vi setter pris på at Senatet har gitt godkjenning av tre utløpte nasjonale sikkerhetsforordninger. Som de nå forslås endret vil imidlertid [lovfremlegget] uakseptabelt forringe vår evne til å få gjennomført overvåking av terrorister, spioner og andre trusler mot den nasjonale sikkerheten.»

I en meget betydningsfull avstemming avviste Senatet et tredje endringsforslag til lovfremlegget om nygodkjenning, som ville ha forhindret føderale rettshåndhevelsesbyråer fra å få hånd om internettlesingen og søkehistorikken til amerikanske borgere uten rettskjennelse.

Avstemmingen om endringstillegget – utarbeidet av Demokrat-senatoren Ron Wyden fra Oregon og Republikaner-senatoren Steve Daines fra Montana – resulterte i 59 for og 37 mot, én stemme kort av de nødvendige 60 for vedtak og innføring. Forordningen som nå gir FBI og CIA tilgang til aktivitetshistorikk over internettlesing uten rettslig godkjenning, er del av lovens § 215.

I diskusjonen om implikasjonene av den rettskjenningsløse datainnsamlingen på senatsgulvet, advarte Wyden: «Det å samle denne informasjonen er så nært lesendes sinn som overvåking kan nå. Det er den digitale gruvedriften på det amerikanske folks personlige liv ... uten dette endringstillegget er det åpen jaktsesong på enhvers mest personlige informasjon.»

Wyden fortsatte: «I henhold til § 215 kan regjeringen samle omtrent hva som helst, så lenge det er relevant for en etterforskning. Dette kan omfatte den private historikken til uskyldige, lovlydige amerikanere. De trenger ikke å ha gjort noe galt. De trenger ikke å være mistenkt for noe. De trenger ikke engang å ha vært i kontakt med noen som er mistenkt for noe.»

Wyden påpekte også at titalls millioner amerikanere nå er fastlåste hjemme under pandemien og de bruker internett mer enn noen gang, som deres eneste forbindelse til omverden.

Foretaksmediene var raskt ute med å påpeke at endringsforslaget mislyktes delvis fordi fire senatorer ikke avga sine stemmer i det hele tatt, deriblant den tidligere Demokrat-presidentkandidaten og senatoren fra Vermont Bernie Sanders, Republikaner-senator Lamar Alexander fra Tennessee, Demokrat-senator Patty Murray fra Washington og Republikaner-senator Ben Sasser fra Nebraska.

I Senatet var bekymringene så høye for at Wyden-Daines-endringsforslaget kunne passere at Republikaner-majoritetsleder Mitch McConnell etter sigende arbeidet med sitt eget tiltak for offisielt å få skrevet inn i loven en bestemmelse om at regjeringen kan samle historikk over internettsøk og internettbrowsing uten rettslig kjennelse.

I følge Recode «kom dette tillegget aldri til gulvet [for diskusjon og avstemming], sannsynligvis fordi McConnell visste at Wyden-Daines-tilleggsendringen ikke ville få nok oppslutning.»

Personvern- og borgerrettighetsgrupper har pekt på farene ved Senatets nygodkjenning av FISA-forordningene av innenlandske overvåkningstiltak. De har imidlertid fokusert nesten utelukkende på anvendelsen av disse redskapene i Trump-administrasjonens hender. Sean Vitka, seniorrådgiver for politikk ved Demand Progress, som leder en koalisjon av 36 organisasjoner som inkluderer American Civil Liberties Union (ACLU) og Freedom Works, som støtter personvernendringer til lovgivningen, sa på torsdag: «Tapet av rettskjennelsesbeskyttelsen for nettleserhistorikken, på grunn av fraværet av støttende senatorer, var en stor skuffelse.»

Vitka fortsatte: «Disse beskyttelsene er spesielt kritiske gitt Trump-administrasjonens historikk for å misbruke marginaliserte lokalsamfunn og andre presidenten anser som fiender. Uten ytterligere beskyttelser som ville begrense informasjonen spionagebyråer kan innsamle uten rettskjennelse, vil Kongressen gi Trump-administrasjonen makt til å snuse på milliarder av datapunkter, for hvert eneste individ i USA.»

Avvisningen av Wyden-Daines-endringen var imidlertid støttet av begge partiene. Denne avstemmingen gjør helt eksplisitt til en lovlig regjeringspraksis nøkkelaspekter av National Security Agencys (NSA) datainnsamlingsoperasjon, som ble eksponert av den tidligere etterretningsentreprenøren Edward Snowden i 2013, og viser at den elektroniske overvåkningen av amerikanske statsborgere pågår og aldri har opphørt.

Snowden avslørte et hemmelig NSA-program kalt XKeyscore som tillot etterretningsanalytikere uten autorisering å gjennomsøke databaser som inneholder e-postmeldingene, nettprat og nettleserhistorikken for alle. I opplæringsmaterialet som varsleren lekket skrøt NSA av at XKeyscore var det «videst mulige» etterretningsinnsamlingssystemet, som samler «nesten alt en typisk bruker gjør på internett» i sanntid.

Da Snowden beskrev NSA-systemet til Guardian i 2013, forklarte han programmets hensikt: «For selv om du ikke gjør noe galt, blir du sett på og tatt opp ... Du trenger ganske enkelt bare til slutt å falle under noens mistanke – til-og-med av en feiltakelse. Og så kan de bruke systemet til å gå tilbake i tid og granske alle beslutninger du noen gang har tatt, hver venn du noen gang har diskutert hva som helst med, og de kan angripe deg på det grunnlaget, for på en måte å utlede mistanke fra et uskyldig liv og portrettere enhver i kontekst av en ugjerningsmann.»

Under betingelser med tiltakende streiker og voksende klassekonflikt som følge av pandemien og den voksende økonomiske krisen, styrker staten sine nettleser-datainnsamlingstiltak som ledd i forberedelsene til en stor konfrontasjon med arbeiderklassen.

Med ende-til-ende krypteringsverktøy innebygd i de mobile enhetene og appene som brukes av titalls millioner mennesker, og som blokkerer rettshåndhevelsens mulighet til å overvåke individuell kommunikasjon, blir innsamlingen av browserdata et av de eneste gjenværende elektroniske overvåkningsvinduene inn i de private og politiske aktivitetene til enkeltpersoner og organisasjoner som vil bli målrettet for deres opposisjon mot regjeringen og kapitalistsystemet som helhet.

Forfatteren anbefaler også:

Why are thermal imaging cameras being deployed in US workplaces?

[9. mai 2020]

House Democrats work overtime to renew US government surveillance law

[12. mars 2020]

The Trump administration’s surveillance dragnet

[10. februar 2020]