Boris Johnson forsvarte nøkkelrådgiver som ikke overholdt britiske nedstengingforordninger

Av Robert Stevens
26 May 2020

På en pressebriefing i 10 Downing Street om koronavirus på søndag avfeide statsminister Boris Johnson krav om om å be sin sentrale rådgiver Dominic Cummings ta sin hatt og gå, eller regelrett å sparke ham.

Johnson talte på sin første pressebriefing på to uker. I løpet av de foregående 48 timene ble hans regjering kastet ut av balanse da det viste seg at Cummings hadde brutt nedstengingsreglene. En felles granskning utført av Guardian/Observer og Mirror-avisene avslørte at han reiste hundrevis av kilometer fra London og opp til nordøst av England, angivelig ved to separate anledninger.

Johnson erklærte som svar at Cummings ikke hadde noen sak å svare for og hadde «opptrådt ansvarlig, legalt og med integritet».

Cummings forlot London etter at regjeringen hadde forbudt alle ikke-essensielle reiser fra den 23. mars. Den 30. mars bekreftet Downing Street at Cummings led av koronavirussymptomer og var i selv-isolering – Johnson og helseminister Matt Hancock hadde testet positivt bare tre dager tidligere.

Ifølge Observer og Sunday Mirror forlot Cummings 10 Downing Street den 31. mars og kjørte sammen med sin kone – som også viste symptomer på koronavirusinfeksjon – og deres fire-år-gamle barn, til hans foreldres gård 416 kilometer unna, i County Durham.

Under nedstengingen ble alle ikke-essensielle reiser forbudt, inkludert besøk til familiemedlemmer eller til andre-boliger. De som bodde i husholdninger bebodd av flere, der det forekom symptomer ble instruert om å «oppholde seg hjemme, og ikke forlate huset» på 14 dager.

Cummings og forskjellige regjeringspersoner hevdet at han gjorde turen for å isolere seg i en selvstendig del av sine foreldres hjem, for å sikre at hans barn ville bli ivaretatt dersom han eller kona ble syke.

Men den 12. april, da Cummings skulle være i selv-isolering, var han ifølge en pensjonert kjemilærer som observerte ham, ute og spaserte i markedsbyen Barnard Castle, 48 kilometer unna Durham. Han kom tilbake til London den 14. april, og ifølge et annet øyenvitne ble han sett fem dager senere tilbake i nordøst, i Houghall Woods der han beundret blåklokkene.

Hjemmet der hans foreldre bor er et sameie med Cummings. Den 6. april, da Cummings var i Durham, ble Skottlands offisielle sjeflege dr. Catherine Calderwood, tvunget til å trekke seg etter å ha tatt seg to turer til sitt eget andre-hjem i Fife, drøyt en times kjøretur fra hennes hovedbopel i Edinburgh.

Downing Street har fordømt Guardian og Mirror for å ha publisert «unøyaktige historier om Mr Cummings». Men i løpet av timer var emneknaggen #sackcummings en voksende trend, og over 120 000 hadde signert en begjæring som krevde hans avgang.

Den ledende backbencheren Steve Baker var den første senior-Toryen som krevde Cummings avskjed. Baker sa han burde trekke seg «før han gjør skade på Storbritannia, regjeringen, statsministeren, våre institusjoner eller Det konservative partiet». Han ble støttet av åtte andre Tory-backbenchere, deriblant andre ledende harde Brexiteers.

Cummings-lojalister forskanset seg til hans forsvar, der ministre som inkluderte Michael Gove, Rishi Sunak, Matt Hancock, Dominic Raab og Grant Shapps kom til barrikadene. Riksadvokat Suella Braverman, i trossing av alle normale konvensjoner, tvitret: «Det å beskytte ens familie er hva en god forelder gjør. Uttalelsen fra @10Downing Street tydeliggjør situasjonen, og det er fullstendig upassende å politisere den.»

Løgnene fortsatte å rakne. Med regjeringen som benektet at politifolk hadde snakket med Cummings-familien om hans tilstedeværelse i nordøst av landet, bekreftet Durham Police at de visste at Cummings var på Durham-eiendommen den 31. mars, og hadde snakket med Cummings’ far om sikkerhetstiltakene som var påkrevd.

Timer før Johnson uttalte seg på søndag banket politifolk på døra til Cummings-familiens hjem i Nord-London.

Mens Cummings var i Durham ble tusenvis av mennesker over hele landet utstedt bøter på stedet for angivelige brudd på nedstengingsreglene. I løpet av de fire ukene til 27. april utstedte politiet mer enn 9 000 bøter til personer i hele England og Wales. Innen den 11. mai hadde politiet utstedt mer enn 14 000 bøter, inkludert til 862 gjentatte overtredere.

Cummings var en av de viktigste forfekterne for regjeringens «flokkimmunitet»-politikk, basert på masseinfisering av befolkningen og avvisning av systematiske tiltak for å undertrykke pandemien. I mars rapporterte Times om et privatarrangement som ble avholdt i slutten av februar, der Cummings forklarte Storbritannias koronavirusrespons. De tilstedeværende oppsummerte hans posisjon som «flokkimmunitet, beskytte økonomien, og om det skulle betyr at noen pensjonister dør, vel, synd det». En senior konservativ kilde beskrev hans syn som «la gamle mennesker dø».

Cummings, den tidligere sjefen for Vote Leave-kampanjen under Brexit-referendumet i 2016, er del av Johnsons indre krets av harde Brexiteers, som har forfektet «Britain Unchained» [Storbritannia sluppet fri] og fullføringen av det de beskriver som «Thatcher-revolusjonen».

Denne krigen mot samfunnet var for fullt skue på søndagskveldens pressekonferanse der Johnson etterfulgte sitt fullstemte forsvar av Cummings med erklæringer om at regjeringens tilbake-til-arbeid pådriv skulle videreføres med uforminsket styrke. Barneskoler skal begynne selektivt å gjenåpnes den 1. juni, til tross for overveldende motstand fra foreldre og lærere. «Trinn to» ville snart følge, med ungdomsskoler som besørger «litt kontakt» for elever fra 10. og 12. år fra den 15. juni.

Det er ikke kjent om Cummings smittet noen andre mennesker under hans turer til nordøst i landet eller mens han var ute og gikk i området. Det som er kjent er at innen den 14. mai hadde nordøst-regionen den høyeste infeksjonsraten i landet – med regionens R-verdi på 0,80, det dobbelte av raten i London. Det første tilfellet av koronavirus i nordøst kom fra en person som deltok på en Nike-konferanse som regjeringen tillot å finne sted i Edinburgh fra 26. til 27. februar, der det deltok 70 ansatte fra hele verden.

Cummings har bare vært i stand til å overleve så langt fordi han har møtt mindre kritikk fra Labour Party enn innenfra sitt eget fraksjonsridde Tory-parti. Partilederen sir Keir Starmer erklærte ved begynnelsen av pandemien at Johnson kunne stole på hans «konstruktive» opposisjon til enhver tid. Han har vært tro mot sitt ord, og nektet å komme med noen som helst offentlig oppfordring om Cummings’ fratredelse. I stedet skrev han et høflig brev til sir Mark Sedwill, sjef for offentlige tjenester, der han ba ham om å granske turen på 416 kilometer som Cummings hadde foretatt.

Selv etter Johnsons mediebriefing – fullpakket med løgner fra ende til annen – nektet Starmer fortsatt å oppfordre til at Cummings måtte trekke seg, og beklaget i stedet for at «det er en fornærmelse mot det britiske folks oppofrelser at Boris Johnson har valgt ikke å ta noen skritt mot Dominic Cummings.»

Starmers forgjenger Jeremy Corbyn nektet også å oppfordre til at Cummings måtte gå, der han bare re-tvitret en kommentar fra den tidligere skyggefinansministeren John McDonnell som ikke engang navnga Cummings. McDonnell skrev at episoden var en «fundamental test av karakter [!] for Johnson. Han svikter dramatisk ved å forsvare det uforsvarlige, & gjøre det ved tilsløring og unnvikelse.»

Labours myk-padling, under betingelser der Cummings står overfor en mulig politietterforskning, peker på Labours sentrale rolle i å forsvare en regjering som rakner opp i sømmene. De gir Johnson carte blanche for å gjøre som han vil. Mens Starmer og Corbyn avleverte sine høflige protester, ble det overlatt til tidligere Durham-politimester Mike Barton å observere: «Det føles som føydale tider. Vi lager reglene, og det er for dere, den store hopen av beskitne [‘the great unwashed’], å følge dem.»

_____________________________________________

Anbefalte uttalelser om koronaviruspandemien

Covid-19-pandemien: En trigger-begivenhet i verdenshistorien (5. mai 2020)

The American oligarchy decides for death (5. mai 2020)

Trumps og Pompeos «store løgn» (5. mai 2020)