Masseprotester som uttrykk for raseri over politimordet på George Floyd

Av Patrick Martin
1 June 2020

Titusenvis av mennesker, hovedsakelig unge og fra arbeiderklassen, av alle hudsjatteringer, har tatt til i gatene i amerikanske byer for å protestere mot politimordet i Minneapolis på George Floyd, en 46-år-gammel afroamerikansk mann, som døde med en politimanns kne mot halsen i ni minutter, mens forferdede tilskuere tryglet for hans liv og filmet drapet på videoer som har sjokkert verden.

Tusenvis trosset portforbudet fra kl. 20:00, pålagt av Minneapolis-byrådsleder Jacob Frey og raskt utvidet til den tilgrensende byen St. Paul, til mange forsteder i de omkringliggende counties Hennepin og Ramsey, og til alle counties i Anoka og Dakota, de omkringliggende områdene rundt tvillingbyene [The Twin Cities].

En demonstrant konfronterer San Jose-politiet der de rykker frem den 29. mai 2020, mens folk demonstrerte på tvers av landet i respons på at George Floyd døde i politiforvaring [Foto: AP Photo/Ben Margot]

Det store omfanget av portforbudet viser at delstaten og de lokale myndighetene ikke bare var bekymret for vold i en mindre indre bydel sør i Minneapolis, men for utbrudd i ethvert område befolket av arbeiderklassen i hele storbyområdet, hjemstavn til mer enn tre millioner mennesker.

Det var angivelig store antall mennesker i gatene både sør i Minneapolis og i sentrumsområdet, som sang ut slagord som «Ingen rettferdighet, ingen fred, rettsforfølgelse av politiet!» [‘No justice, no peace, prosecute the police!’] De ignorerte beordringen av portforbudet og de patruljerende militærkjøretøyene.

Rundt 500 tropper fra Nasjonalgarden ble sendt inn i byen av Demokrat-guvernøren Tim Walz. De vokter infrastruktur og hadde per lørdag enda ikke blitt satt inn i direkte angrep mot befolkningen. Walz, selv en pensjonert kommanderende sersjant-major i Nasjonalgarden, er den tredje guvernøren de siste årene som har kalt ut troppene for å hanskes med uro fremprovosert av politimord, etter Demokraten Jay Nixon i Missouri (Ferguson) i 2014, og Republikaneren Larry Hogan i Maryland (Baltimore) i 2015.

Washington Post rapporterte i løpet av natta fra fredag til lørdag at «forsvarsminister Mark T. Esper og general Mark A. Milley, styreleder for de felles stabssjefene, hadde snakket med Walz på fredag». De to embetsrepresetantene tilbød støtte, men Walz ba ikke om noen militære virkemidler «på nåværende tidspunkt», ifølge en embetsfunksjonær fra Pentagon som snakket med avisa.

Georgias Republikaner-guvernør Brian Kemp kalte ut nasjonalgarden tidlig lørdag morgen etter at en protest i Atlanta over George Floyds død ble angrepet av politiet, og utløste voldelige sammenstøt utenfor CNN-hovedkvarteret i byen.

Tusenvis av demonstranter, svarte og hvite i nesten like store antall, sang ut «Vi får ikke puste» der de samlet seg i Centennial Park, marsjerte til delstatens Capitol-bygning og deretter samlet seg utenfor CNN Center, der direktører beordret bygningen stengt.

Guvernør Kemp, en av de mest notoriske forkjemperne for å få avsluttet all sosial distansering og få gjenåpnet all næringsvirksomhet til tross for faren for Covid-19, oppdaget plutselig pandemien og meldte en uttalelse der han erklærte: «Vi oppfordrer demonstranter til å utøve deres konstitusjonelle rettigheter trygt, spesielt i lys av Covid-19.»

Kort deretter begynte politiet å angripe demonstranter med mace, pepperspray og tåregass. Noen demonstranter responderte med å knuse vinduer, kaste steiner og flasker mot politiet, og de satte i brann en politibil. Kemp kalte da ut troppene.

Det var en stor demonstrasjon i Brooklyn, New York på fredag kveld, den andre natta med direkte sammenstøt mellom tusenvis av demonstranter og politiet. Etter at demonstranter marsjerte fredelig der de sang ut «Svarte liv betyr noe» [‘Black lives matter’] og «Vi vil ha rettferdighet», trengte politiet seg inn i folkemengdene og foretok anslagsvis 100 arrestasjoner, og fylte opp busser fra fengselsvesenet [Departementet of Corrections] for å frakte folk til fengsel.

Noen demonstranter kastet vannflasker og andre prosjektiler, og en tom politibuss ble satt i brann og brent til et skrot. Opprørsutstyrte politienheter ryddet området rundt Barclay Center, der et stort antall demonstranter hadde samlet seg.

I Washington, DC, stengte Secret Service ned Det hvite hus etter at en folkemengde samlet seg utenfor og sang og ropte ut mot politiet og president Trump. Andre store protester ble rapportert i Detroit, Houston, Denver, Los Angeles og andre byer.

I Milwaukee blokkerte hundrevis av ungdoms- og college-elever trafikken på hovedveien I-43 [Interstate 43] der de marsjerte inn til sentrum for å protestere mot drapene av George Floyd og Joel Acevedo, som ble drept av en politimann fra Milwaukee. Demonstranter blokkerte også motorveier i Oakland og San Jose, California.

Delstaten Minnesota og lokale embetsrepresentater håpet tydeligvis at tiltalen av Derek Chauvin, politimannen som holdt kneet mot halsen til George Floyd, skulle få bremset momentet av protestene. Men anklagene anlagt mot Chauvin, for forsettelig drap [‘third-degree murder’ og ‘manslaughter’], var de svakest mulige gitt videobevisene.

Det er ikke meldt noen siktelser mot de tre andre politimennen involvert i drapet – Thomas Lane og J. Alexander Keung, som låste Floyd ned på bakken med ryggen og beina, mens Chauvin sakte men sikkert drepte ham, og Tou Thao, som holdt tilskuere unna fra å blande seg inn i henrettelsen.

Dessuten lyder anklagedokumentet, utgitt sent fredag ettermiddag, som en kortform av Chauvins forsvar, og ikke hans rettstiltale. Det hevder at obduksjonen av Floyds avslørte «ingen fysiske funn som støtter en diagnose av traumatisk asfyksi eller kvelning. Mr. Floyd hadde underliggende helsemessige anliggende, deriblant koronararteriesykdom og hypertensiv hjertesykdom».

Dokumentet konkluderer med at tre faktorer bidro til Floyds død: «De kombinerte konsekvensene av at Floyd ble holdt fast av politiet, hans underliggende helsemessige anliggender og at eventuelle rusmidler i hans system sannsynligvis bidro til hans død.»

Mens president Trump har avlevert den mest giftige retorikken mot de som protesterer mot politivold, og fordømt dem som kjeltringer, har det skitne arbeidet på gatene blitt utført etter ordre for det meste av Det demokratiske partiets politikere, som guvernør Walz i Minnesota, Minneapolis-byrådsleder Jacob Frey, og utallige andre Demokrat-byrådsledere og deres håndplukkede politisjefer.

Keith Ellison, justisminister for Minnesotas delstatsregjering, en tidligere leder for kongressgrupperingen Congressional Black Caucus, og en fremtredende tilhenger av Bernie Sanders, fortalte på en pressekonferanse på fredag at Minneapolis’ innbyggere forståelig nok var sinte på politiet, men ikke skulle ta dette ut mot Nasjonalgarden. Han sa at troppene kom som hjelpere heller enn okkupanter, og refererte deres innsatser under koronaviruskrisen.

Tidligere visepresident Joe Biden, lederen som Det demokratiske partiets presumtive presidentkandidat, beskyldte det amerikanske folket i stedet for politiet for drapet på Floyd. «Med vår selvtilfredshet, vår taushet, er vi medskyldige i å forevige disse voldssyklusene,» forkynte han, og påkalte «dette landets arvesynd», rasismen, som årsak.

Det er ingen tvil om at rasisme var et viktig element i drapet på George Floyd. Men rasisme oppmuntres i en bestemt sosial kontekst, for å utdype sosial ulikhet under det 21. århundres kapitalisme, der styringsklassen gjør alt den kan for å splitte og skille arbeiderklassen. Hvert år er mer enn 1 000 personer ofre for politivold i Amerika, og mens et uforholdsmessig antall er svarte, er flertallet av ofrene hvite. Det nesten alle har til felles er at de kommer fra arbeiderklassen, de fleste fra de fattigste sjiktene.

Anbefalte artikler om politimordet på George Loyd

• Hundretusener mønstrer multietniske demonstrasjoner mot politivold i kraftfull fremvisning av arbeiderklasse-enhet

• Mordet på George Floyd og kampen mot politivold i USA