Russisk opposisjonist Alexei Navalnyj overført til tysk sykehus, med leger i tvist om forgiftningspåstander

Av Andrea Peters
24 August 2020

Den russiske opposisjonslederen Alexei Navalnyj var på lørdag fortsatt i koma, etter å ha blitt ekstremt dårlig under hans flyreise fra Tomsk til Moskva. Ifølge leger i Omsk i Russland, en by i det sørvestlige Sibir dit Navalnyj ble transportert etter at det ble foretatt en nødlanding, er deres «arbeidsdiagnose» at Navalnyj lider av en stoffskifteforstyrrelse muligens forårsaket av et kraftig fall i hans blodsukkernivå.

Alexei Navalnyj [Foto: Wikimedia Commons]

Aleksandr Murakovskij, overlege ved sykehusets akuttavdeling, uttalte til pressen på torsdag at hverken oksybutyrater eller barbiturater ble funnet i prøvene de har tatt. Spesialister ved Omsks medisinske klinikk BMSP-1 og Neurokirurgi-instituttet Burdenko, som hadde uttalt seg litt tidligere, erklærte at de ikke fant noe gift, hvilket motsa påstanden om at det var et forsøk på å ta livet av Navalnyj ved å eksponere ham for et dødelig stoff. Russiske laboratorier som undersøkte hans personlige eiendeler avdekket kjemiske spor etter plast, som er vanlig å finne på folks klær.

Legene i Omsk hadde erklært at Navalnyjs tilstand var for ustabil til at han kunne transporteres ut av Russland. De hadde siden imidlertid reversert den beslutningen. Navalnyj skulle lørdag overføres til Charité-sykehuset i Berlin med et fly sendt fra Tyskland til Omsk dagen før, som førte medisinsk personell.

Navalnyjs supportere avviser diagnosen som en tilsløring utført av Kreml, som opposisjonisten har vært en høylytt kritiker av. Kira Jarmisj, Navalnyjs pressesekretær som reiste med ham da han kollapset midtveis under flyvningen, insisterer på at han ble forgiftet da han drakk te, rett før han gikk ombord i flyet. Anastasia Vasilyeva, leder for fagforeningen Legealliansen – en gruppering etablert av Navalnyj med intensjon om å få trukket til seg, inn bak hans høyreorienterte organisasjon, russiske helsetjenestearbeidere i harnisk over landets helsevesens beklagelige tilstand – har påpekt at en stoffskifteforstyrrelse er ikke en sykdomsdiagnose, men en tilstand foranlediget av en annen vesentlig årsak.

New York Times og Washington Post har allerede ført flere insinuerende artikler om at Russlands president Vladimir Putin er ansvarlig – til tross for fravær så langt av klare bevis for at Navalnyj engang ble forgiftet – med påstander om at Kreml-opponenten er et ytterligere offer i ei lang rekke attentater angivelig utført av Moskva.

Når de fremsetter disse påstandene er de utelukkende motivert av den heftige amerikanske antiRussland-kampanjen, som de to avisene er ledende medieforfektere for. De har ikke den aller ringest bekymring for Navalnyj selv. Det må eksempelvis bemerkes at begge avisene forlengst har sluttet å felle noen tårer over det brutale drapet på Jamal Khashoggi, Washington Post-spaltisten og kritikeren av Saudi-regjeringen, med tyrkisk etterretning som gjorde opptak av de saudiske operatørenes drap og partering.

På torsdag beskrev Robert O’Brien, nasjonal sikkerhetsrådgiver i Det hvite hus, påstandene om at Navalnyj var forgiftet som «veldig bekymringsfullt». Han la til: «Hvis russerne sto bak dette ... er det noe vi kommer til å ta med i betraktningen om hvordan vi takler russerne videre fremover.» Trump-administrasjonen har siden sagt den følger situasjonen, men har ikke meldt noen offisiell uttalelse.

EU hadde på lørdag enda ikke kommentert på Omsk-legenes diagnose, eller de underliggende årsakene til Navalnyjs sykdom, og begrenset unionens intervensjon til oppfordringer om at opposisjonisten overføres til Tyskland.

Hvorvidt Navalnyj ble dårlig på grunn av naturlige årsaker eller om han ble forgiftet, og i så fall hvem som kan være ansvarlig, vil kanskje aldri bli avklart. Det er helt sikkert mange mennesker i Russland, USA, Europa og andre land, som kunne ønske å bli kvitt Kreml-opposisjonisten av mange forskjellige årsaker.

Hans skjebne, både på helt kort og litt lengere sikt, er fullt og helt forbundet med Washingtons mål om å få dominert Eurasia, og den russiske styringsklassens desperate bestrebelser for å overleve konsekvensene. Den såkalte russiske «opposisjons»-bevegelsen, der Navalnyj spiller en sentral rolle, er en lekesak innen de virrende agendaer til de forskjellige politiske kreftene som opererer i denne konteksten.

Et angivelig forsøk på Navalnys liv hengt på Kreml fungerer til fordel for de sjiktene innen den amerikanske staten som søker å få demonisert Putin-regjeringen, for å berettige krig med Russland. Times og Posts respons gjør det klart at det allerede foreligger forsøk på å bruke hans sykdom på denne måten. Navalnyj selv har tette bånd til Washington.

Navalnyjs korrupsjonseksponeringer har vært rettet mot mektige individer innen den russiske staten og landets big business. Han har sine støttespillere innen eliten og i selve regjeringen, men blir av noen ansett å være en trussel, særlig i kontekst av serien av innenlandske og utenlandske kriser Putin-regjeringen for øyeblikket konfronterer.

Spredningen av Covid-19 har brakt det russiske helsevesenets begredelige tilstand opp i dagen, og har fyrt opp under det folkelige raseriet. Det er et utbrudd av antiregjeringssentimenter i Russlands Fjerne-østen, etter at Kreml brukte beskyldninger om kriminell oppførsel for å få fjernet en populær guvernør. Og Lukasjenko-regjeringen i Hviterussland, Moskvas siste gjenværende allierte på landets vestlige grenser, kan snart bli styrtet som konsekvens av «pro-demokrati»-bevegelsen som har trukket inn bak seg sentrale deler av arbeiderklassen.

Til tross for hans fritt-marked-politikk og antiimmigrasjonssjauvinisme, har Navalnyj posisjonert seg som en forkjemper for Russlands utbyttede helsetjenestearbeidere og for protesterende både i Khabarovsk og i Minsk. Han søker å trekke veksler på den nåværende krisen, mens Kreml famler.

Den mulige undergangen for Lukasjenko-regjeringen, i vesentlig grad drevet frem av ei massiv streikebølge som har brakt tusenvis av arbeidere ut på gatene, utgjør klare farer for Putin-regjeringen. Den er vettskremt for utsikter til at den russiske arbeiderklassen, som har nære språklige, kulturelle, økonomiske og politiske bånd til den hviterussiske arbeiderklassen, og har mange av de samme misbehagene, skal bli drevet til handling av begivenhetene rett over grensa.

Kreml er også bekymret for at den hviterussiske opposisjonen, som Moskva har opprettholdt nære forbindelser med, kunne komme fullt og helt under vestens dominans. Sist torsdag oppfordret den hviterussiske opposisjonisten Valerij Tsepkalo Vest-Europa til å anerkjenne Svetlana Tikhanovskaja, Lukasjenkos utfordrer i landets omstridte presidentvalg, som den rettmessige vinneren.

Tsepkalo sa at målet er å skape en Venezuela-lignende situasjon, der Tikhanovskaja, i likhet med Juan Gaidó i Venezuela, ville danne en konkurrerende regjering slik at det ville bli «klart for regjeringsbyråkratene, og for sikkerhetstjenestene som de må sverge sin lojalitet til – hvem sin side de må forflytte seg til.»

Da han kom med denne merknaden avslørte Tsepkalo kanskje mer enn han hadde tenkt, ettersom Gaidó er Washingtons redskap og mangler enhver støttebase i de venezuelanske massene. Den hviterussiske opposisjonen prøver å identifisere seg med den massive streikebevegelsen i Hviterussland og anvender løfter om «frie og rettferdige valg» for å trekke arbeidernes oppmerksomhet vekk fra opposisjonsbevegelsens høyreorienterte, fritt-marked-politikk.

Etter først å ha vært tilbakeholdne med noen klare løfter om støtte til Lukasjenko signaliserte den russiske regjeringen på fredag at den kanskje ville innta en fastere posisjon om Hviterussland, og indikerte at dersom Kreml ble spurt av Minsk ville de «gjøre alt som er mulig for å bistå til regulering av situasjonen i Hviterussland». Kreml avsto imidlertid fra å indikere at de var beredt til fullt ut å støtte den beleirede regjeringen. Hva angår kriminalanklager rettet mot Hviterusslands protesterende, uttalte Kreml at de «på ingen, eller på noen som helst måte ville blande seg inn i, eller foreta noen evaluering av årsakene til kriminaletterforskningene i Hviterussland.»