Frykt og usikkerhet dominerer sentralbankledernes Jackson Hole-møte

Av Nick Beams
1 September 2020

Sentralbankledernes årlige Jackson Hole-konklave, som ble avsluttet i helgen, understreket globale finansmyndigheters manglende evne til å utforme noen som helst politiske retningslinjer for hverken økonomisk vekst eller å kontre de tiltakende motsetningene i finanssystemet.

Financial Times rapporterte om møtet, som ble avholdt i online-format på grunn av Covid-19-pandemien, ved å bemerke: «Det var sjefen for Singapores monetære myndigheter som best oppsummerte den største frykten som hadde grep om den virtuelle Jackson Hole-konferansen i år.»

«‘Vi går ikke tilbake til den samme verden,’ advarte Tharman Shanmugaratnam.’»

Det sentrale initiativet ved samlingen var beslutningen fattet av Feds hovedorgan for beslutning av politiske retningslinjer, FOMC – Federal Open Markets Committee [kongresskomitéen om åpne markeder] – om å opprettholde rentenivåene på deres ekstremt lave nivåer for en ubestemt tidsperiode, og fortsette å pumpe penger inn i finanssystemet.

Beslutningen, kunngjort av FOMC da konklavet ble åpnet, og deretter utdypet i en hovedtale av Fed-styreleder Jerome Powell, var reelt sett en garanti til Wall Street om at deres forlangender om «fremadrettet veiledning» – lavere rentenivåer i lengre tid – ville imøtekommes.

Fed sa de ikke lenger ville være ledet av en øvre grense for inflasjonraten på 2 prosent når sentralbanken fastsetter sin rentepolitikk, men i stedet ville fokusere på en «gjennomsnittlig» inflasjonsrate på 2 prosent, som betyr at regimet med billige penger kunne videreføres selv om prisene skulle stige over dette nivået.

Hva angår det å takle oppbremsingen av verdensøkonomien – den mest alvorlige siden Den store depresjonen – og det å bekjempe potensialet for ytterligere stormer i finanssystemet etter markedsnedsmeltingen ved midten av mars, var det ingen svar, som understreket av kommentarene fra Singapores finansminister.

«Vi må unngå en forlenget periode med høye nivå av arbeidsledighet, og det er det veldig reelle utsikter for,» sa han. «Det er ikke i det hele tatt garantert at vi vil gå tilbake til stramme arbeidsmarkeder, selv med tradisjonelle makroøkonomiske politiske virkemidler som er korrekt anvendt.»

Det var en betydningsfull kommentar, fordi ett av hovedtemaene i bemerkninger fra sentralbanksjefene var at pengepolitiske virkemidler alene ikke ville være tilstrekkelig for å få gjenopprettet vekst, og at regjeringsintervensjon var nødvendig for å understøtte økonomien. Men, som Shanmugaratnam bemerket, det er ingen garantier for suksess, selv om den skulle bli «korrekt anvendt».

Ifølge Financial Times var oppfatningen at sentralbankledere «må se for seg virkeligheten av permanent omveltning, og langsiktig økonomisk skade», arrangementets «hovedtema».

En av de hyppigst refererte akademiske studiene produsert for møtet ble utarbeidet tidligere denne måneden av akademikeren Laura Veldkamp fra Colombia University, om de langsiktige effektene av Covid-19-pandemien.

Dokumentet sa de største økonomiske effektene av pandemien «kan oppstå fra atferdsendringer lenge etter at den umiddelbare helsekrisen er løst». En potensiell kilde til så langvarig endring er et skifte i «fornemmet sannsynlighet for et fremtidig ekstremt, negativt sjokk», og at «langtidskostnader for den amerikanske økonomien, fra et slikt forløp, er mange ganger høyere enn estimatene av korttidige produksjonstap.»

Dokumentet fortsatte: «Dette antyder at selv om en vaksine skulle kunne kurere alle om et år, vil Covid-19-krisen sette sitt preg på den amerikanske økonomien for mange år fremover.»

Pandemien var med andre ord ikke bare en utløsende hendelse [‘trigger event’], som virket på motsetningene som hadde bygget seg opp i økonomien og finanssystemet, men også et transformerende event.

Der Fed nå formelt har forpliktet seg til en endeløs tilførsel av billige penger til Wall Street, vil oppmerksomheten dreie seg til Den europeiske sentralbanken (ECB), som også gjennomfører en revidering av sin strategiske politiske retningsorientering, for å se hvorvidt den går samme veien.

Mens representantskapet [ECBs styrende råd], under Christine Lagardes presidentskap, kan være tilbøyelig til å forflytte seg i samme retning som US Fed, ville dét møte en viss motstand fra Tysklands Bundesbank, som har uttrykt motstand mot lemping av de monetære politiske retningslinjene.

Et medlem av representantskapet sa til Financial Times: «Vi vil se på det,» men Bundesbank ville være «veldig nervøs» om det.

Den 5. mai i år fastslo Tysklands forfatningsdomstol (BVerfG) [Bundesverfassungsgericht], at Tysklands Bundesbank måtte undersøke om ECBs oppkjøpsprogram for obligasjoner brøt med regler som fastslår at ECB ikke skal redde enkeltregjeringer. Den potensielle krisen ble da avverget, men problemet kunne reises igjen dersom ECB bestemmer seg for å replisere Feds retningsorientering.

Sannsynligvis vil imidlertid ECB komme under press for å iverksette ytterligere tiltak, på grunn av indikasjoner på at det begrensede momentet for gjenvinningen av den europeiske økonomien begynner å avta, med antallet Covid-infeksjoner som igjen begynner å stige i deler av eurosonen.

Anslagene for en vekst i Spania blir revidert ned etter hvert som infeksjonene tiltar, og det er advarsler om at den franske økonomien kan komme til å flate ut på nivået oppnådd før pandemien rammet, i hvert fall til slutten av 2022.

Andrew Bailey, guvernøren for Bank of England, som gjenspeiler britisk finanskapitals interesser fra finanssentret City of London, indikerte støtte for Feds trekk og sa det burde vært mer ekspansivt tidligere. Bailey reiste igjen muligheten for negative rentenivåer.

«Vi er ikke på noen måte tomme for ildkraft, og for å være ærlig, fra dagens utsiktspunkt ser det ut til at vi var for forsiktige med vår gjenværende ildkraft pre-Covid,» sa han, og la til at det er tider der vi «trenger å gå stort ut, og gå raskt til verks.»

Fed-tiltakene har ikke gjort noe for å underbygge realøkonomien, ettersom et stigende antall selskaper kunngjør at midlertidige permitteringer vil bli gjort permanente.

Wall Street Journal rapporterte på lørdag at en undersøkelse utført av Randstad RiseSmart fant at «nesten halvparten av amerikanske arbeidsgivere som har permittert eller sagt opp ansatte på grunn av Covid-19, vurderer ytterligere nedskjæringer av arbeidsplasser de neste 12 månedene.»

Dette indikerer at pandemien har vært en utløser for en vesentlig restrukturering av sysselsettingsbetingelser.

Innvirkningene av Feds politiske retningsorientering og den videre monetære lempingen i tiden fremover er fokusert på aksjemarkedet, med Wall Street-indeksene som stiger til rekordnivået de oppnådde i februar. Hovednyttehaverne har vært high-tech-selskaper – Apple, Microsoft, Alphabet (morkonsern til Google) og Facebook – som til sammen utgjør mer enn en femtedel av Nasdaq-indeksen.

Omfanget av deres stigning og voksende finans- og monopolmakt er indikert av resultatene fra en analyse utført av Bank of America Global Research, rapportert av næringslivkanalen CNBC. Analysen fant at markedsverdien til de store amerikanske teknologibedriftene, som nå er på $ 9,1 billioner, er større enn markedskapitaliseringen for hele det europeiske markedet, medregnet Storbritannia og Sveits, på $ 8,9 billioner. Som en indikasjon på den enorme forflytningen som har funnet sted, påpekte analysedokumentet at den totale europeiske markedskapitaliseringen i 2007 var fire ganger så stor som den for amerikanske teknologiaksjer.

Forfatteren anbefaler også:

US Fed re-setter rammeverket for pengepolitiske retningslinjer, for å imøtekomme Wall Streets forlangender

[29. august 2020]