Den tyske staten og de politiske partiene promoterer antisemittisme

9 October 2020

Sist søndag ble en 26-år-gammel jødisk student angrepet og banket med en spade utenfor døra til synagogen Hohe Weide i Hamburg. Politiet og statsadvokatens kontor i Hamburg vurderte angrepet å være antisemittisk motivert, og et drapsforsøk.

Angriperen, som var iført en tysk militærkamuflasjeuniform og banket løs på sitt offer med et militært graveredskap, var den 29-år-gamle tyske statsborgeren Grigoriy K., født i Kasakhstan. En papirlapp med et hakekors på ble funnet i lomma hans. Ifølge Der Spiegel hadde K. i 2016 utført frivillig militærtjeneste, som omfattet tre måneders grunnopplæring og deretter arbeid som saniteter.

Angrepet i Hamburg er bare det siste i en endeløs serie av antisemittiske angrep i Tyskland. I løpet av årets seks første måneder registrerte offisiell politistatistikk 696 forbrytelser med antisemittisk motiv. Siden 2010 har det årlige antallet slike forbrytelser aldri falt under 1 200.

For ett år siden, den 9. oktober 2019, angrep nynazisten Stephan Balliet synagogen i Halle på den jødiske høytidsdagen Yom Kippur. Bare den godt befestede døra forhindret et blodbad, med dusiner av jødiske ofre. Fire måneder senere myrdet Thomas Rathjen ni personer i to shisha-barer i Hanau. I likhet med Balliet var Rathjen en glødende antisemitt, som hatet jøder så vel som muslimer. I et manifest oppfordret han til utryddelse av befolkningen i Israel og mer enn 20 andre stater.

Syttifem år etter Holocaust som seks millioner jøder ble offer for, lever igjen jødene i Tyskland i fare, der de nå bare utgjør 0,2 prosent av befolkningen. Ansvaret for denne virulente antisemittismen ligger helt og holdent hos de styrende elitene.

Det ligger hos ledende politikere fra alle partier, som kurtiserer det nyfascistiske partiet Alternative für Deutschland (AfD), velger partiets representanter til høye embeter, iverksetter partiets rasistiske flyktningepolitikk, bagatelliserer høyreekstreme aktivister som «bekymrede borgere», og støtter høyreekstreme nettverk i politiet og i Bundeswehr [de væpnede styrkene].

Senest på onsdag la den føderale innenriksministeren Horst Seehofer (CSU; Den kristelig-sosiale union) frem en rapport om høyreorienterte ekstremister i den hemmelige innenlandske etterretningstjenesten (BfV) som bevisst nedspiller ytrehøyrenettverk innen statsapparatet og gir carte blanche til antisemitter og rasister.

Etter at stadig flere nye grupper har blitt avslørt i politiet, de tyske væpnede styrker og de hemmelige etterretningstjenestene, for nynazistiske og antisemittiske online-utvekslinger, trusler mot venstreorienterte advokater og aktivister, bunkring av våpen og forberedelser for et kupp på «Dag X», måtte Seehofer innrømme at det fra 2017 og til april 2020 var godt over 400 mistenkte tilfeller av høyreorientert ekstremisme innen de føderale og Bundesland-regjeringenes sikkerhetsagenturer. Han hevdet imidlertid at det «ikke er noen strukturell høyreorientert ekstremisme» i tyske sikkerhetsagenturer.

I virkeligheten er Seehofers tall grove underestimeringer. For det første, de inkluderer ikke de mistenkte tilfellene i den tyske hæren, som selv har det offisielle antallet 1 064 for samme periode. For det andre, tallene er basert på informasjon besørget av sikkerhetsagenturene selv; det har ikke vært noen uavhengig granskning. For det tredje, den massive økningen av tilfeller siden mars er ikke inkludert – bare i Nordrhein-Westfalen har antallet mistenkte tilfeller økt fra 45 til 104. For det fjerde, antallet ikke-rapporterte tilfeller er mange ganger høyere, siden det er en esprit de corps innen politiet og den tyske hæren, som stempler enhver utlevering av informasjon som «forræderi».

Den såkalte «Taushetskoden» er «utbredt i politikulturen», sa tidligere politibetjent Rafael Behr, som nå underviser ved Hamburg Politiakademi, til Der Spiegel. «Du forråder ikke kolleger, ikke for noen pris. For enhver pris opprettholder du solidaritet. ... Ingen sier ‘Stopp’ eller rapporterer hendelsen når de for eksempel ser kolleger ankomme politistasjonen med nazi-emblemer.»

Seehofers motstykke på Bundesland-nivå i Sachsen-Anhalt, innenriksminister Holger Stahlknecht (CDU; Den kristelig-demokratiske union), rører bevisst opp antisemittiske sentimenter i politiet. På mandag fortalte han politibetjenter i Dessau at de ikke lenger kunne oppfylle deres plikter siden de måtte jobbe 1 500 ekstratimer i måneden for å beskytte jødiske fasiliteter.

Stahlknecht, som er personlig ansvarlig for at synagogen i Halle var uten noen beskyttelse for et år siden, hadde valgt stedet for sin opptreden med omhu. Han talt på politistasjonen Dessau-Roßlau der Oury Jalloh døde for 15 år siden. Selv om alle bevisene tydet på at flyktningen fra Sierra Leone ble drept av politibetjenter, har saken aldri blitt løst. Saken tjente som en anvisning for ukontrollert rasisme i politistyrken.

Også ansvarlige for gjenkomsten av antisemittisme er alle de akademikere, journalister og politikere som støtter ytrehøyreprofessorer og fordømmer kritikk av dem som et angrep på den akademiske friheten. Da Der Spiegel i februar 2014 publiserte en omfattende artikkel som bønnfalte om en nytolkning av tysk historie, advarte raskt Sozialistische Gleichheitspartei (SGP) [det tyske Socialist Equality Party] om at dette ville føre til en gjenoppliving av militarisme, fascisme og antisemittisme. Der Spiegel siterte historikeren Jörg Baberowski fra Humboldt Universitet i Berlin. Baberowski fastslo at Hitler ikke var «ondsinnet» og han forsvarte nazi-apologeten Ernst Nolte. Nolte selv, som dengang fremdeles var i live, kom i artikkelen med antisemittiske bemerkninger. Eksempelvis beskyldte han jødene for delvis selv å være ansvarlige for Gulag, fordi noen av dem var Bolsjeviker. Med det fulgte han nazi-propagandalinja om en «jødisk-bolsjevikisk verdenssammensvergelse».

Nesten alt av media, utallige professorer og politikere fra alle partier – deriblant fra Tysklands Sosialdemokratiske Parti (SPD), De Grønne og Venstrepartiet (Die Linke) – forsvarte Baberowski og angrep SGP og partiets ungdomsorganisasjon IYSSE [International Youth and Students for Social Equality], som hadde kritisert ham offentlig. Som kontrast til dette mottok SGP/IYSSE stor støtte fra studenter og arbeidere, og en domstol besluttet at Baberowski legitimt kunne kalles en «høyreorientert ekstremist».

Striden har fortsatt i årevis. Mehring Books publiserte to bøker om den: Scholarship or War Propaganda? The return of German Militarism and the Dispute at Berlin’s Humboldt University [Læring eller krigspropaganda? Gjenkomsten av tysk militarisme og striden ved Berlins Humboldt-universitet] og Why Are They Back? Historical falsification, political conspiracy and the return of fascism in Germany [Hvorfor er de tilbake? Historisk forfalskning, politisk konspirasjon og fascismens gjenkomst i Tyskland] Bøkene kan bestilles fra Mehring Books: Storbritannia, USA, som paperback, eller i e-bokformat, nå for $ 3. [O. anm.: avnsittets første lenke er til den førstnevnte bokas forord, på engelsk, av denne artikkelens forfatter. Begge bøkene er tilgjengelige på tysk.] Alle som vil forstå hvorfor antisemittismen blusser opp igjen i Tyskland anbefales å lese disse bøkene.

Gjenkomsten av fascisme og antisemittisme har dype, objektive årsaker og er ikke begrenset til Tyskland.

I USA mobiliserer president Donald Trump bevæpnede fascistmilitser og truer åpent med et kupp skulle han tape valget i november. I Brasil, på Filippinene, i Ungarn, Tsjekkia og Polen er ultrahøyrepartier ved makten. Men også i alle andre land forflytter styringsklassen seg raskt i retning av diktatur. I Tyskland er denne utviklingen langt fremskreden, som antisemittismens virulente pest viser.

Årsaken til dette er den global kapitalismens uløselige krise. Internasjonale relasjoner er preget av strategiske rivaliseringer, økonomiske konflikter og kriger, mens innenlandske relasjoner er preget av dyp sosial ulikhet og heftige klassespenninger. Koronaviruspandemien har intensivert og akselerert dette. Finansoligarkiet har hjulpet seg til milliarder av statsfinansmidlene, mens arbeidere blir tvunget tilbake til arbeid med deres liv satt i fare, og må betale for milliardene av gjeld gjennom massepermitteringer, nedskjæring av lønninger og sosiale tjenester.

Dette er ikke forenlig med demokratiske betingelser. Hitler hadde allerede anvendt antisemittisme for å mobilisere samfunnets bunnfall mot arbeiderklassen, og få etablert et diktatur. Av den grunn ble han invitert til Reich-kansleriet i 1933, av en konspirasjon på toppen av samfunnet.

Kampen mot antisemittisme, diktatur og krig er nå, som dengang, uadskillelig fra kampen mot deres årsak, kapitalismen. Det som er nødvendig er byggingen av et parti som gir en internasjonal, sosialistisk orientering til de uavvendelige klassekampene som kommer. Dette kjemper Sozialistische Gleichheitspartei (SGP) og partiets søsterorganisasjoner i Den internasjonale komitéen av den fjerde internasjonale for.

Peter Schwarz