Tyskland og Frankrike vil sanksjonere Russland over den angivelige forgiftningen av Navalnyj

Av Clara Weiss
10 October 2020

I forkant av et planlagt EU-toppmøte den 12. oktober publiserte Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen (OPCW) en rapport om at den russisk opposisjonspolitikeren Alexei Navalnyj ble forgiftet med nervegift av Novitsjok-typen. Kolinesterasehemmeren rapporten navnga er ikke formelt inkludert på organisasjonens liste over forbudte stoffer, men OPCW hevder at strukturen ligner andre stoffer OPCW har bannlyst.

Alexei Navalnyjj [Foto: Alexeyj Jusjenkov, CC-BY-SA-3.0, via Wikimedia Commons]

OPCW-rapporten dannet grunnlag for en uttalelse fra den franske og den tyske utenriksministeren om at Kreml ikke hadde besørget et tilfredsstillende svar til angrepet «på russisk grunn, mot en russisk opposisjonsfigur, med anvendelse av et militært nervemiddel utviklet av Russland». Uttalelsen hevdet at det «ikke er noen annen troverdig forklaring på Mr. Navalnyjs forgiftning enn russisk involvering og ansvar».

Tysklands utenriksminister Heiko Maas hevdet truende: «Det er klart at om ikke hendelsene blir avklart og den nødvendige informasjonen blir besørget, da vil målrettede og forpurrende sanksjoner mot de som er ansvarlige på russisk side være uunngåelige. Det ville være til Russlands fordel ikke å la det skje.»

Ifølge den franske avisa Le Monde skal EU på mandag diskutere sanksjoner mot ni høytstående russiske embetsrepresentanter, deriblant medlemmer av presidentadministrasjonen og sikkerhetsapparatet.

Som respons på OPCW-rapporten og uttalelser fra Berlin og Paris meldte russiske embetsrepresentanter harme avvisninger og irettesettelser. Ambassadør Alexander Sjulgin, Russlands utsending til OPCW, sa: «Russland skylder ingen noe som helst. Hverken til Tyskland eller til andre land som kategorisk og grunnløst beskylder Russland for å ha forgiftet Alexei Navalnyj. Vi trenger ikke å forklare oss for dem, og vi kommer ikke til å gjøre det.»

Det russiske utenriksdepartementet gjentok sine oppfordringer om å få tilgjengeliggjort testanalyser og resultater produsert av den tyske hærens laboratorium i München. Russlands utenriksminister Sergej Lavrov sa: «Vi er overrasket over at EU fungerer uten domstol og etterforskning. De krever at vi gjennomfører en etterforskning, men det samme Tyskland besørger oss ingen fakta.» Tidligere denne uka sa utenriksdepartementets talskvinne Maria Zakharova at det ikke kan være noe «business as usual» mellom Berlin, Paris og Moskva med mindre Frankrike og Tyskland endrer kurs i Navalnyj-saken.

Ingenting publisert av OPCW og imperialistmaktene kan tas for pålydende. OPCW er notorisk beryktet for å besørge påskudd for imperialistmaktenes politiske og militære intervensjoner. Organisasjonen manipulerte en rapport i 2018 som hevdet, til tross for bevis for det motsatte fra OPCWs egne ansatte, at den syriske presidenten Bashar al-Assad brukte kjemiske våpen i den syriske borgerkrigen. På den måten besørget organisasjonen påskuddet for bombeangrep i Syria utført av Frankrike, Storbritannia og USA.

Den angivelige forgiftningen av Navalnyj med Novitsjok reiser en rekke ubesvarte spørsmål. Først og fremst om hvordan Navalnyj kunne ha overlevd eksponering for et spesielt dødelig nervemiddel, og hvorfor ingen som kom i kontakt med ham viste engang de mest milde symptomer. I Salisbury-hendelsen i 2018, da den tidligere russiske hemmelige etterretningsagenten Sergej Skripal og hans datter angivelig ble forgiftet med Novitsjok døde minst én person og én ble alvorlig syk av minimal eksponering for giften. Hele bygninger måtte evakueres.

I Navalnyjs tilfelle rapporterte imidlertid ingen som reiste sammen med ham på flyet fra Tomsk til Moskva noen som helst symptomer. Heller ingen av hans stabsmedlemmer – ikke engang de som reddet ut ei flaske fra hans hotellrom, som angivelig skal ha inneholdt Novitsjok, ifølge den tyske hærens laboratorium – led noen konsekvens.

Leonid Rink, en av utviklerne av Novitsjok-nervegiften, fortalte den russiske pressen at stoffene som var funnet av OPCW, faktisk ikke var toksiske og at de var uten effekt som gift.

I et bisarrt to-timer-langt intervju med den russiske YouTube-bloggeren Jurij Dud’ denne uka sammenlignet Navalnyj, som nå er fullt restituert, hans fornemmelser av å være forgiftet og døende med Dementorenes konsekvenser i fantasy-boka Harry Potter. Han og hans kone kunne ikke beskrive noen del av hans angivelige forgiftning uten gjentatte referanser til romaner og filmer.

Da han ble presset av Dud’ om hvorfor han trodde Putin personlig hadde beordret hans forgiftning insisterte Navalnyj på at det først og fremst var det faktum at Novitsjok ble brukt, som angivelig «beviste» Putins direkte involvering. Faktisk er det mange andre regjeringer og sikkerhetsbyråer som er i stand til å produsere og distribuere Novitsjok, om Novitsjok virkelig ble brukt i dette tilfellet. Det er ikke fremlagt noe bevis for noen form for russisk involvering, enn si noe personlig ansvar fra Putins side.

I det samme intervjuet hevdet Navalnyjs kone Julia Navalnaya at hun hadde praktisk talt ingen anelse om den tyske og den franske regjeringens involvering i Navalnyjs overføring til Berlins sykehus Charité, og sa at den publisiteten hun genererte var avgjørende for at overføringen ble mulig. Faktisk har det siden blitt bekjentgjort at den tyske forbundskansleren Angela Merkel personlig tidlig ble involvert og presset på for Navalnyjs overføring til Tyskland. Senere skal hun også ha besøkt ham på sykehuset, og skal ha mottatt daglige orienteringer om hans tilstand.

Ingen steder har Navalnyjs angivelige forgiftning blitt utnyttet så aggressivt som i Tyskland. Mye av det tyske politiske etablissementet grep til saken for å presse på for en mer aggressiv holdning fra Berlins og hele EUs side overfor Russland. Navalnyj ga et intervju til Bild der han kalte den tidligere tyske forbundskansleren Gerhard Schröder, som har tette bånd til Russlands statseide selskap Gazprom, en «lakei av Putin». Han oppfordret til å stoppe den nesten ferdiglagte gassrørledningen NordStream2, som skal levere gass fra Russland direkte til Tyskland, og for sanksjoner mot medlemmer av den russiske styringseliten.

Navalnyjs sak kan ikke forstås utenfor rammene av imperialistmaktenes pådriv i retning av krig midt under en uforlignelig krise for kapitalismen, drevet av pandemien, tiltakende sosial ulikhet og bitre geostrategiske spenninger. EUs aggressive holdning overfor Russland er ikke minst drevet av økende klassespenninger i Europa, midt under den eskalerende pandemien. Dessuten har spenningene mellom USA og EU tilspisset seg de siste årene, og spesielt mellom Washington og Berlin.

Det er mot dette bakteppet de europeiske imperialistmaktene søker å få utnyttet tiltakende økonomiske og politiske svakheter innen Russlands post-sovjetiske kapitalistoligarki. De siste månedene har det vært masseprotester og streiker mot Alexander Lukasjenkos regime i Hviterussland, den eneste gjenværende regjeringen ved Russlands vestlige grenser som ikke er direkte innordnet med NATO. Med Tyskland og Frankrike i front har EU forsøkt å få styrket pro-NATO-opposisjonen i Minsk, for både å få undertrykt og avledet streikene og for ytterligere å få svekket Russlands geopolitiske posisjon.

I Kaukasus raser det krig mellom Armenia og Aserbajdsjan, en religion- og etnisitetsbelastet konflikt som truer med å renne over inn i Russlands Nord-Kaukasus. I den tidligere sovjetrepublikken Kirgisistan i Sentral-Asia ble dessuten regjeringen til Sooronbai Jeenbekov veltet av opposisjonspartier som avviser den tidligere regjeringens tette samarbeid med Russland og fordømmer det som et brudd på Kirgisistans nasjonale suverenitet.

Samtidig har Putin-regimet blitt undergravd av Covid-19-pandemien, som det russiske oligarkiet, i likhet med styringsklassen over hele verden, respondert på med en de facto «flokkimmunitet»-politikk. Samtidig som Russland nå står overfor en gjenoppblomstring av pandemien forbereder Moskva ytterligere nedskjæringer for landets helsevesen [engelsk tekst] og kutt i sosiale utgiftene, og har erklært at ingen nedstengninger vil bli pålagt for å stoppe spredningen av viruset.

Midt under disse tiltakende innenriksspenningene og den svekkede stabiliteten søker imperialistmaktene å få styrket Alexei Navalnyjs høyreorienterte opposisjon, en fyr som er notorisk beryktet for sine bånd til høyreekstreme og regionalistiske krefter i Russland, både for å fremme deres geopolitiske interesser i det tidligere Sovjetunionen, og for å bygge opp høyreorienterte allierte som man kan basere seg på for den voldelige undertrykkingen av arbeiderklassens opposisjon, ikke bare mot Putin-regimet, men også mot kapitalistsystemet som helhet.