Med millioner som stemmer mot ham pusher Trump for vold og stemmeundertrykking

Av Patrick Martin
3 November 2020

Med en valgdeltakelse som har passert 100 millioner i USA, med flere titalls millioner flere som går til valglokalene på valgdagen, tirsdag, stepper president Donald Trump opp sine forberedelser for å trosse folkeviljen og forbli i embetet. Der han ligger etter på meningsmålingene, og med hans siste juridiske utfordringer av innlevering av stemmesedler og opptellinger kastet ut av domstolene, vender Trump seg til åpen voldsanstifting.

Innen mandag kveld hadde mer enn 98 millioner stemmebrettigede avgitt deres stemmer. I 2016, da Trump vant over Hillary Clinton med en knapp margin i valgdelegatkollegiet [Electoral College], til tross for at han tapte det folkelige valget, ble det avgitt 138 millioner stemmer. Årets valgdeltakelse kan nå eller overgå 160 millioner.

Dersom meningsmålingene over de som allerede har stemt er nøyaktige er det sannsynlig at Trump går inn i valgdagen med hele 25 millioner stemmer færre enn den tidligere visepresidenten Joe Biden. Han vil trenge å vinne valgdagens personligoppmøtevalg med en overveldende margin for å få sitt gjenvalg.

San Francisco-valgmedarbeider Rosy Chan sjekker for ødelagte stemmesedler ved et valgsenter i San Francisco, søndag den 1. november 2020. [Foto: AP Photo/Jeff Chiu]

Om valgtendensen videreføres – og dersom avgitte stemmesedler telles rettferdig og ikke undertrykkes – vil resultatet bli en politisk avvisning av Trump og Republikanerne. Dette kan bare forstås som et uttrykk for en overveldende folkelig harme mot Trump-administrasjonen, både for dens opprørende nekting av å bekjempe koronaviruspandemien som har drept mer enn 235 000 i Amerika, og for dens intensiverende trusler mot demokratiske rettigheter.

Disse folkelige sentimentene ble forespeilet av masseprotestene som brøt ut over hele USA, i nesten alle byer og småbyer, som respons på politimordet av George Floyd i Minneapolis i mai. Disse sentimentene ser ut til å stige til overflata igjen i en massiv avvisning av Trump-administrasjonen og dens ultrahøyre-politikk.

Valgdeltakelsen representerer i seg selv et første skifte i politisk bevissthet blant millioner av arbeidende personer og unge mennesker. Noen få tall illustrerer valgdemografien:

Skulle Det demokratiske partiet og Biden kommer til makten som resultat av valget vil de være de fullstendig ufortjente mottakerne av en folkelig avvisning av Trump og hans fascistiske politiske orienteringer, medregnet hans pågående bestrebelser for å iscenesette et politisk kupp mot selve valget. Biden har ikke tilbudt noe program for å imøtekomme arbeidende menneskers behov, og i likhet med Trump forsvarer han interessene til selskaps-Amerika og dets militær-etterretningsapparat.

Trumps og Republikanernes respons på flommen av velgere til avstemmingene har vært å intensivere juridisk tiltak for å forsinke opptellingen av postinnsendte valgsedler – slik at Trump kan melde en falsk påstand om seier kun på grunnlag av personligfremmøte-stemmer – eller å undertrykke forhåndsstemmer helt, slik et søksmål i Houston, Texas forsøkte å få gjort.

Søksmålet i Texas utfordret gyldigheten av 127 000 stemmer innlevert av innbyggerne i Harris County (fylket som inkluderer storbyen Houston) som hadde anvendt en avleveringsstasjon [‘drive-through’] tilbudt av fylket på grunn av frykten for koronavirus. De innleverte stemmesedlene utgjorde mer enn 10 prosent av alle forhåndsstemmene avgitt i Harris County, som er sterkt for Demokratene.

De juridiske argumentene som ble fremsatt av Republikanerne – tre valgkandidater og én mangeårig partiaktivist – var åpent antidemokratiske. De hevdet at det var illegalt og grunnlovsstridig for den lokale myndigheten å tilby innbyggerne tryggere måter å stemme på under pandemien, og de krevde at domstolene måtte kaste ut stemmesedlene under oppløpet til valget, og dermed frata 127 000 velgere deres stemmerett. De siterte den beryktede 2000-rettsbeslutningen truffet av Høyesterett i saken Bush v. Gore som en presedens for føderal inngripen i en delstats valgtvist. Etter at Texas’ Høyesterett, der hver dommer ble nominert av en Republikaner-guvernør, nektet forespørselen, gikk saksøkerne over til en føderal domstol. Andrew Hanen, en ultrahøyre Republikaner-dommer utnevnt av George W. Bush, bestemte at saksøkerne ikke hadde noe rettsgrunnlag for å saksøke og ikke kunne påvise at de hadde blitt påført noen skade av personer som hadde avgitt deres stemmer. Han bemerket også at drive-through-prosessen hadde blitt kunngjort i løpet av sommeren, mens søksmålet ankom hans rettssal bare dagen før valget. Han la til at det søkt virkemiddelet, undertrykking av stemmene, var altfor drastisk.

Trump-kampanjen tapte nok en vesentlig rettsak i en slagmark-delstat da en Nevada-dommer nektet dens ansøkning om å stanse opptellingen av postinnsendte stemmer i Clark County i Nevada, som inkluderer Las Vegas, i påvente av rettsbeslutninger om de nøyaktige valgprosedyrene som skal følges for lagring, åpning og opptelling av stemmesedler. Den gjennomskuelige hensikten med søksmålet var å forsinke opptellingen av forhåndsinnsendte stemmer, forventet å favorisere Biden og Demokratene, og la Trump hevde «seier» i Nevada kun på grunnlag av stemmene til de personlig fremmøtte velgerne. Clark County utgjør to-tredjedeler av deltakelsen i Nevada-valg.

Jo mer Trump ser velgerne strømme til valglokalene, og jo mindre suksess han har ved domstolene, desto mer oppmuntrer han sine fascistiske tilhengere til å engasjere seg i skremsler og direkte vold, i et forsøk på å få blokkert en ærlig opptelling av valgsedlene og få satt erklæringen av en valgvinner i sjakk. Målet er å la Republikaner-kontrollerte lovgivende delstatsforsamlinger intervenere i nøkkeldelstater for å få valgt et pro-Trump-knippe valgdelegater, uavhengig av delstatens innbyggeres faktiske valg. Trump vurderer utvilsomt også å få brukt det amerikanske militæret til å slå ned protester mot hans forsøk på å stjele valget.

Der Trump på mandag talte i Scranton, Pennsylvania fordømte han delstatsregjeringens forlengelse av tidsfristen for mottak av postinnsendte stemmesedler som er poststemplet innen 3. november. Han truet: «De lagde en veldig farlig situasjon, og jeg mener farlig, fysisk farlig, og de gjorde det veldig, veldig ille, de gjorde en veldig dårlig ting for denne delstaten.» Der han refererte til Demokrat-guvernøren Tom Wolf, advarte han: «Vennligst ikke juks, for vi følger alle med på deg. Vi følger med på deg, guvernør.»

Tidligere på mandag fordømte han en avgjørelse fra USAs føderale Høyesterett som effektivt opprettholdt fristforlengelsen i Pennsylvania, og postet sin Tweet: «Høyesteretts beslutning om avstemmingen i Pennsylvania er en VELDIG farlig en. Den vil tillate gjennomgående og ukontrollert juksing og vil undergrave alle våre lovsystemer. Det vil også anstifte vold på gatene. Noe må gjøres!»

Hvem vil den «fysiske faren» og «volden i gatene» komme fra? Hvem er de potensielle ofrene? Dette er en klar bestrebelse fra Trumps side for å få skremt delstaters embetsrepresentanter ved å bruke trusselen om høyreorientert vold, i tråd med planene som allerede er avdekket i Michigan, Virginia og andre delstater, der fascistmilitser har målrettet Demokrat-guvernører og andre som anses som utilstrekkelig lojale mot den vordende diktatoren i Det hvite hus.

I påvente av utbredt folkelig uro mot et Trump-kuppforsøk har ei rekke delstatsguvernører, både Republikanere og Demokrater, mobilisert deres delstaters nasjonalgarde. Charlie Baker, Massachusetts-guvernøren som er en antiTrump-Republikaner, satte 1 000 tropper i beredskap for potensiell tjeneste i urbane områder på tvers av hele delstaten. Oregon-guvernør Christine Brown erklærte unntakstilstand for Portland-området fra mandag til onsdag, og mobiliserte et uspesifisert antall tropper fra Nasjonalgarden. En enhet fra Illinois nasjonalgarde ble utplassert til Chicago i en konvoi av Humvees, etter ordre fra Demokrat-guvernøren J. B. Pritzker.

Texas-guvernør Greg Abbott har allerede mobilisert 1 000 tropper fra Nasjonalgarden for utplassering i fem større byer – Houston, Dallas, Fort Worth, Austin og San Antonio – med henvisning til faren for masseprotester av et omfanget som de som etterfulgte politimordet på George Floyd i mai.

Den illevarslende atmosfæren i det offisielle Washington like før valget kom til uttrykk i artikkeloverskriften lagt ut av magasinet Atlantic: «Hvordan Trump kunne forsøke et kupp». Mens tidligere visepresident Biden offentlig har avvist faren for at Trump forsøker å stjele valget, eller vil trosse resultatet, avslører Atlantic-artikkelen at Biden-kampanjen har gjennomført «en massiv planleggingsøvelse for umiddelbare responser på dusinvis av scenarioer der Trump prøver å forpurre valgets normale funksjonering.»

Disse responsene er visstnok begrenset til «forhåndsutformede nødssituasjonsfremlegg for delstaters domstoler, eller en føderal domstol». Artikkelen fortsetter med å si: «Kampanjen vil være klar på én times varsel, til å melde inn søksmål om midlertidige rettsforbud, for alle de tilfeller den hittil har vært i stand til å forutse.»

Atlantic diskuterer Trumps mulige anvendelse av føderale agenter og paramilitære styrker, eller til-og-med det regulære militæret, men rapporterer ikke om noen diskusjoner mellom Biden-kampanjen og Pentagon, som utvilsomt finner sted.