Fascistprotester i Bolivia krever omvelting av presidentvalget

Av Tomas Castanheira
4 November 2020

Med mindre enn ei uke igjen før innsettingen av Luis Arce fra partiet MAS [Movimiento al Socialismo; Bevegelse til Sosialisme] som president i Bolivia, promoteres demonstrasjoner over hele landet av ekstreme høyreorienterte og fascistiske grupper, som krever at det nylige valget omveltes og at militæret overtar.

Et gateråd sammenkalt av den fascistiske gruppa Unión Juvenil Cruceñista (UJC) [Ungdomsforbundet fra Santa Cruz] samlet i går kveld tusenvis av mennesker i sentrum av byen Santa Cruz de la Sierra, Bolivias største by og det viktigste senteret for landets høyreorienterte opposisjon. Rådet vedtok følgende punkter: Annullering av valget og revidering av valgprosessen; blokkering av innvielsen av den nye presidenten; blokkering av statsinstitusjoner; og at militæret «oppfyller sin konstitusjonelle rolle» – dvs. at militæret tar kontroll over statsinstitusjonene.

Kuppforsamlingen i Santa Cruz ble hilst av fjorårets selvutnevnte president Jeanine Áñez, som onsdag morgen meldte på Twitter: «Santa Cruz-rådet er en leksjon for Masistas [MAS-velgerne]: Arce har vunnet, men vil ikke være i stand til å regjere ved misforvaltning.» Dette er en farlig trussel, der det kommer fra en person som forberedte militæret for et mulig kupp under valget, og det er uttrykk for graden av politisk ustabilitet som fortsatt råder i Bolivia.

Høyreorientert protestsamling i Santa Cruz de la Sierra, den 2. november [Foto: Twitter]

Beskyldninger om valgfusk, bare fremsatt av de såkalte Borgerkomitéene og deres «sjokkgrupper», som UJC i Santa Cruz, var utilstrekkelige til å få mobilisert toneangivende styrker umiddelbart etter valget, som fant sted den 18. oktober. Luis Arces klare seier ble nesten umiddelbart anerkjent av Áñez’ kuppregime, og senere til-og-med av Luis Fernando Camacho, ultrahøyre-presidentkandidaten fra Santa Cruz.

Demonstrasjoner for annulleringen av valget, oppfordret til av UJC, hadde innledningsvis ingen oppslutning, men fikk sist onsdag plutselig styrke, etter en beslutning som ble vedtatt av landets nasjonalforsamling, kalt Den lovgivende forsamlingen. Med et stort flertall av MAS-representanter stemte Den lovgivende forsamlingen for å endre sine egne regler, der den omgjorde kravet om to-tredjedels flertall, som ble erstattet av et enkelt flertall, for godkjenning av ei rekke tiltak, blant dem forfremelser av politi- og militæroffiserer.

Først ble vedtaket fordømt av representantgruppa for partiet Unidad Demócrata (UD) [Forente Demokrater], og straks etter ble vedtaket fokuspunkt for høyreopposisjonen som helhet. UD-representanten Claudia Mallón sa at MAS ønsket å slippe løs «en vendetta mot politiet og militæret».

Carlos Mesa, som var presidentkandidat for partiet Comunidad Ciudadana (CC) [Borgerlig Fellesskap] og kom på andreplassen i valget, kunngjorde at såfremt ikke MAS trekker seg på «to-tredjedel-beslutningen», ville han ikke delta på Arces innsettingsseremoni, og med dét nærmest delegitimere den nye administrasjonen. Carlos Alarcón, CCs advokat, uttalte at modifiseringene «er et blatant angrep på demokratiet og rettsstaten».

Camacho gikk nok en gang på offensiven og spilte inn en uttalelse der han hevdet: «Opphevingen av to-tredjedels [regelen] ... er en klar indikasjon på at Luis Arce vil regjere i henhold til den samme autoritære Masismo-stilen.» Og han advarte for at «nye kamper kommer, for å forsvare demokratiet som MAS igjen skader og tråkker på.»

Rómulo Calvo, nåværende president for Borgerkomitéen i Santa Cruz, som er Camachos etterfølger i denne posten, karakteriserte tiltaket som nok et «kupp» fra MAS’ side, og kunngjorde en sultestreik foran Den lovgivende forsamlingen.

Protestene ledet av fascister i Santa Cruz og andre storbyer som La Paz og Cochabamba, styrkes av denne politiske støtten, der de først begynte med krav bare om annulleringen av vedtaket som omgjorde «to tredjedels»-forordningen, men nå har utvidet kravene til også å gjelde annullering av presidentvalget. Ledet av UJC og deres motstykke i Cochabamba, Resistencia Juvenil Cochala (RJC) [Ungdomsmotstanden Cochala], ropte demonstranter slagord som: «Dersom det ikke blir annullering, blir det ingen innsettelse!» og «Nei, nei, jeg vil ikke leve i et diktatur som det i Venezuela.»

Ei våke opprettholdt ved portene til hovedkvarteret til Den åttende armédivisjon i Santa Cruz, med krav om at militæret må ta makten, som hadde pågått i flere dager, vokste vesentlig forrige onsdag, ifølge avisa Página Siete. Veiblokkader ble også reist på dusinvis av punkter i Santa Cruz, og noen steder i Cochabamba.

På fredag ble protestene intensiverte og mer voldelige. I Cochabamba prøvde demonstranter, angivelig medlemmer av RJC, å rive ned porten og okkupere området til politiets Taktiske enhet for spesialiserte operasjoner, der et politiopprør ble innledet under kuppet mot Evo Morales i 2019.

Samme natt rapporterte ei gruppe på syv journalister fra forskjellige kringkastingsnettverk at de ble angrepet og verbalt trakassert, og i ti minutter fastholdt av disse demonstrantene. Journalister fra Opinión sa at de også hadde blitt omringet og truet av medlemmer av RJC. Dagen etter ble åtte medlemmer av RJC arrestert for en tredje hendelse, som involverte ødeleggelsen av kjøretøyer som tilhørte påståtte MAS-supportere. De pågrepne hadde med seg eksplosiver, en hjemmelaget bazooka og andre våpen.

Mens deres paramilitære greiner opptrådte i gatene lanserte Borgerkomitéene en appell for en internasjonal revidering av valgprosessen, som nesten umiddelbart ble støttet av Den katolske kirka, som også var en støttespiller av kuppet i 2019. Dette forlangendet, som er helt ubegrunnet, tjener bare som virkemiddel til å legitimere de fascistiske demonstrasjonene som krever et nytt kupp.

Det er signifikant at et viktig medlem av Áñez’ regjering støttet oppfordringen om en gjennomgang av valgresultatene. Iván Arias, minister for offentlige tjenester, erklærte på lørdag: «Det Santa Cruz, og tror jeg, hele landet ber om, er en revidering. Jeg mener det er best at Valgdirektoratet beordrer en umiddelbar og rask revidering, med internasjonale observatører.»

Áñez serverte en ytterligere politisk provokasjon ved å invitere Juan Guaidó, den USA-støttede marionetten og selvutnevnt «midlertidig presidenten» i Venezuela, til Luis Arces innvielseseremoni. Evo Morales, den avsatte MAS-presidenten ble ikke invitert.

Det tilspissende politiske voldsklimaet som preger perioden etter valget i Bolivia manifesterte seg også i attentatet på Orlando Gutiérrez, eksekutivsekretæren for Føderasjonen av bolivianske gruvearbeidere, og en MAS-militant. Gutiérrez, som hadde vært utsatt for tidligere angrep, ble banket opp da han kom hjem noen dager etter valget, i det som ser ut til å ha vært et forsettlig drap utført av det ekstreme høyre. Han ble innbrakt med hodeskader til en klinikk i La Paz den 22. oktober, og døde noen dager senere.

Arturo Murillo, regjeringsminister og en av de mest brutale skikkelsene i kuppregimet, spredte bakvaskelser for å tildekke de virkelige motivene bak attentatet, der han sa at Gutiérrez «festet i to dager, og ble deretter angrepet». Murillo fortsatte: «Det er snakk om at han var sammen med andre gruvearbeiderledere, mange sier ... at de sloss om stillinger de ble tilbudt i departementet, og da skjedde aggresjonen.»

Denne fascistiske volden er i stand til å vokse kun takket være MAS’ politikk. Siden kuppet i november 2019 har MAS-lederne arbeidet for å få lagt ned arbeidernes og bøndenes motstand i gatene, og for en enighet med militæret og de mest reaksjonære sjiktene i det bolivianske borgerskapet.

Andrónico Rodriguez, en prominent MAS-leder, gjorde det klart i et nylig intervju med deres pseudo-venstre, middelklasse-supportere fra Jacobin, at etter nå å ha vunnet valget ville hans parti opprettholde den samme feige holdningen, og fortsette svikene mot arbeiderklassen. Han uttalte at Arce-regjeringen «representerer alle sektorer», inkludert «den ekstreme høyrefløyen». Han sa: «La oss håpe at vi kan oppnå en slags enhet blant oss alle, at statspolitikk vil bli etablert og konstituert, slik at Bolivia, i siste instans, vil vinne, uavhengig av den enkelts politiske farger.»

Som de nylige hendelser gjør det klart har ikke MAS’ valgseier eliminert fascistenes trussel om diktatur. Arce kommer til makten med løfter om å danne en regjering av «nasjonal enhet», og om å arbeide for «pasifiseringen av landet», det vil si å få undertrykket den bolivianske arbeiderklassens kamper, samtidig som han innordner sin administrasjon til de politiske kreftene som forsøker, fra nå av, å styrte hans presidentskap.