Mexicos tidligere militærsjef hevder seg uskyldig i amerikanske anklager om narkotikahandel

Av Andrea Lobo
9 November 2020

Den pensjonerte generalen Salvador Cienfuegos Zepeda, Mexicos forsvarsminister fra 2012 til 2018, ble fremstilt for en føderal amerikansk domstol i Brooklyn sist torsdag, etter hans pågripelse den 15. oktober på Los Angeles internasjonale lufthavn.

Cienfuegos, i tiltalen referert til som «Gudfaren», erklærte seg «ikke skyldig» i anklagene om konspirasjon, narkotikatrafikk til USA og hvitvasking av penger. Ifølge domstolen «tillot han, i bytte for bestikkelsesbetalinger, H-2-kartellet – et kartell som rutinemessig engasjerte seg i storskala vold, inkludert tortur og drap – å operere straffefritt i Mexico», i perioden fra desember 2015 til februar 2017.

Aktorene hevder å ha tusenvis av hans inkriminerende BlackBerry Messenger-utvekslinger med H-2-kartellet, som er en rest av Beltrán Leyva-kartellet, meldinger de fikk besørget gjennom amerikanske telefonavlyttingsoperasjoner mot Cienfuegos og kartellmedlemmer. Én melding antyder angivelig at han besørget assistanse over en mye lengre periode til en annen organisasjon, som mange antar å være Sinaloa-kartellet.

General Cienfuegos i 2018 der han mottar en pris på Pentagons Senter for hemisfærens forsvarsstudier [Foto: NDU Audio Visual]

Rettssaken mot Cienfuegos er den siste i ei rekke rettssaker som domstolen Eastern District of New York i Brooklyn har forfulgt siden den i fjor felte en livstidsdom mot Sinaloa-kartell-leder Joaquín «Chapo» Guzmán.

For øyeblikket blir de to hovedtilsynsmennene for den såkalte «krigen mot narkotika» under administrasjonen til Mexicos [forrige] president Enrique Peña Nieto siktet for samarbeid med narkotikakartellene. Genaro García Luna, tidligere minister for offentlig sikkerhet, som ble arrestert i Texas i fjor, har også hevdet seg uskyldig i anklagene om å ha mottatt millioner for å beskytte Sinaloa-kartellet. Saken innebærer også tiltale mot hans nærmeste underordnede Luis Cárdenas Palomino og Ramón Pequeño García.

Cienfuegos-arrestasjonen sendte sjokkbølger gjennom den meksikanske styringseliten, med nervøse pressekommentarer som kalte pågripelsen «uansvarlig» og advarte for at den «knuser tilliten til Mexicos væpnede styrker».

Cienfuegos var ikke under noen etterforskning i Mexico, og det reiser mistanke om regjeringen til Andrés Manuel López Obrador [AMLO], som hevder å lede en kampanje mot korrupsjon. Han har respondert på anklagene i USA ved å hevde: «Vi skal ikke dekke for noen», samtidig som han nekter å fjerne noen av de offisielle embetsfunksjonærene utpekt av Cienfuegos, eller engang de i hans indre tillitskrets, som den nåværende forsvarsministerens sjefoffiser Agustín Radilla.

«Jeg ser ingen i hæren glade for denne pågripelsen,» skrev den meksikanske reporteren Eunice Rendón, og la til: «De er de samme, den gang og nå under [López Obradors] ‘Fjerde Transformasjon.’»

De nylige sakene har i alvorlig grad plettet alle institusjoner som er involvert i «krigen mot narkotika», fra presidentskapene til Felipe Calderón (2006–2012) og Peña Nieto (2012–2018) og til militær- og politilederskapene, så vel som de amerikanske administrasjonene som har støttet denne krigen gjennom Merida-initiativet, med $ 3,1 milliarder siden 2007.

Som i andre land i regionen, hovedsakelig Colombia, har narkotikatrafikken lenge vært utnyttet av amerikanske regjeringer for å fremme Washingtons innflytelse over regionens sikkerhetsstyrker, og gjennom det, over landenes innenrikspolitikk. En 2020-rapport fra den amerikanske Kongressens Forskningstjeneste forklarer: «Før FY2008 [o. anm.: budsjettåret] mottok ikke Mexico store mengder amerikansk sikkerhetsassistanse, delvis på grunn av meksikansk følsomhet overfor amerikansk involvering i landets indre anliggender».

Selskapsmediene har i vesentlig grad unngått å kommentere på spørsmålene sakene reiser om den amerikanske regjeringens egen rolle. Spesielt García Luna spilte en nøkkelrolle i å sette opp og selge inn programmet Merida Initiative til den amerikanske og meksikanske offentligheten.

En diplomatkabel [ambassademelding til utenriksdepartementet] fra desember 2007, som ble publisert av WikiLeaks, indikerer at den daværende viseutenriksministeren John Negroponte var en personlig føringsoffiser [‘handler’] for García Luna, og hjalp ham med å «fylle ut det utelatte, som forberedelse for fremtidig utspørring om Merida Initiative».

García Luna ble også tillatt personlig å «sjekke» [‘to vet’] embetsfunksjonærer i det meksikanske politiet, et dekke anvendt av amerikanske agenturer for å lindre frykt for korrupsjon i den meksikanske staten. En diplomatkabel fra april 2008 forklarte at «enestående samarbeid ... ikke ville være mulig uten vår evne til å jobbe med enheter som er ‘vetted’ [av García Luna] og støttet av USG-agenturer, deriblant DEA og ICE.» [O. anm.: USG - US Government; DEA - Drug Enforcement Agency; ICE - Immigration and Customs Control]

Etter drap av flere av García Lunas embetsfunksjonærer begått av rivaliserende narkotikakarteller i 2008 – embetsfunksjonærer som ble lovprist av den amerikanske ambassaden for deres «fremragende arbeid» og «høyeste faglige standarder» – uttrykte en ambassadekabel «bekymring for García Lunas evne til å administrere sine underordnede». Ikke desto mindre sa den amerikanske ambassadøren i oktober 2009 at García Luna, som nettopp hadde femdoblet størrelsen på det føderale politiet ved hjelp av amerikansk bistand, ville være en «nøkkelaktør» for å nå «nye nivåer av praktisk samarbeid i to av landets landets viktigste institusjoner».

Etter at krigen mot narkotika hadde krevde mer enn 300 000 liv, og etterlatt 73 000 savnede – inkludert mange utenomrettslige massakrer utført av militæret – og kostet meksikanske skattebetalere $ 120 milliarder, var Andrés Manuel López Obradors løfter om å avslutte denne krigen og Merida Initiative sentralt i hans valg til president i 2018.

Rett etter valget i 2018 ble en Intern Sikkerhetslov som var godkjent av [forrige president] Peña Nieto og var forespurt av Cienfuegos – som tillot tropper å utføre politifunksjoner og innvilget større autonomi til militæret til å velge mål, utføre operasjoner og samle etterretning – erklært å være forfatningsstridig.

Så snart han kom til makten, endret imidlertid López Obrador og hans parti Morena Konstitusjonen for å få tillatt innenriks utplassering av militæret, og opprettet en Nasjonalgarde som et nytt dekke for det diskrediterte militæret.

Samtidig har den amerikanske Kongressen, med godkjenning av begge partiene, bevilget AMLO nesten $ 300 millioner under Merida Initiative.

Den anerkjente journalisten og eksperten på meksikanske narkotikakarteller Anabel Hernández kommenterte Cienfuegos-arrestasjonen, der hun understreket: «Det samme systemet forblir innlemmet i hans eget politiske parti Morena.» Hun forklarte at Omar García Harfuch, Morenas sikkerhetssjef i Mexico By, steg gjennom rekkene under beskyttelse av García Luna og Cárdenas Palomino, og siterer føderale politidokumenter som bekrefter Harfuchs samtaler med organisert kriminalitet.

En diplomatkabel fra desember 2009 publisert av WikiLeaks viser at det amerikanske utenriksdepartementet hadde ‘vetted’ Harfuch da han jobbet for det føderale politiet under García Luna, slik at Harfuch kunne fullføre programmer med FBI, DEA og Harvard University.

I tillegg fortalte en DEA-agent til Proceso i desember 2012 at de lenge hadde kjent til García Lunas tilknytninger til Sinaloa-kartellet, men hadde holdt kjeft «av respekt for meksikanske institusjoner, og fordi han var den direkte kontakten med USA».

Hva angår Cienfuegos bemerker flere diplomatkabler hans vedvarende samarbeid med USA, blant annet med Pentagon som for to år siden tildelte ham en pris for fortreffelighet [‘excellence’].

De amerikanske rettssakene mot Sinaloa-kartellet og deres partnere i de tidligere regjeringene kan bare forstås i kontekst av den nye oppbyggingen av det meksikanske militæret, oppmuntret av USA. Hovedmålet, midt under en gjenoppblomstring av klassekampen over hele Nord-Amerika og internasjonalt, er arbeiderklassen.

Mens Morena administrerte omfattende innstrammingstiltak midt under pandemikrisen, inkludert elimineringen av $ 3 milliarder for vitenskap, kultur og offerbeskyttelse, tildelte AMLO-administrasjonen $ 1,5 milliarder for militært utstyr og for subsidier til familiene til stabssjefene, og foreslo en 20 prosent budsjettøkning for landets forsvar.

Denne konteksten forklarer hvorfor den amerikanske saken mot Cienfuegos ignorerer de utbredte menneskerettighetsbruddene som ble utført av militæret under generalens periode, inkludert utallige utenomrettslige henrettelser.

Først i september i fjor ble soldater arrestert i Mexico for deres involvering i drapene på de 43 meksikanske lærerskolestudentene fra Ayotzinapa i 2014. Cienfuegos løy gjentatte ganger om militærets involvering, som samarbeidet om drapene med Guerreros Unidos, en annen avsplitting av Beltrán Leyva-kartellet.

Fra 2005 til 2007 ledet Cienfuegos IX-militærregion Guerrero, delstaten der Ayotzinapa ligger, i en periode da Beltrán Leyva-kartellet blomstret ut fra deres base i Acapulco, delstatens største by. Cienfuegos skulle siden komme til å lede Første militærregion Mexico City, fra 2007 til 2009, som da var en høyborg for Sinaloa-kartellet.

Sergio Villarreal, en leder av Beltrán Leyva-kartellet, kjent som «El Grande», vitnet etter hans arrestering i 2012 at fra 2007 og deretter hadde han og hans daværende partnere i Sinaloa-kartellet «kjøpt» sikkerhetsstyrkenes kommandører i Guerrero og Mexico By.