EHRC-rapporten «Etterforskning av antisemittisme i Labour Party». Ei drittpakke som videreføring av ei heksejakt

Av Robert Stevens
10 November 2020

Den britiske Kommisjonen for Likestilling og Menneskerettigheters (EHRC) rapport «Etterforskning av antisemittisme i Labour Party» har blitt anvendt for å intensivere falske påstander fra høyreorienterte politiske krefter om at «venstreorientert antisemittisme» er utbredt og florerte under tidligere Labour-leder Jeremy Corbyns nesten fem-år-lange periode som partileder fra 2015.

Da rapporten ble offentliggjort den 29. oktober utfordret Corbyn noen av dens funn, men han aksepterte alle rapportens anbefalinger. Dette var påskuddet for Labour-leder sir Keir Starmer til umiddelbart å suspendere Corbyn fra partiet han har vært medlem av i 55 år. Corbyn har fremdeles ikke blitt informert om hvilken partiregel han ble suspendert under.

EHRC-rapporten har blitt erklært hellig av Labour-byråkratiet, med alle partigreiner og valgkretsavdelinger (CLPs – Constituency Labour Parties) instruert om at de ikke kan kritisere rapporten, da: «Partiet har akseptert anbefalingene i sin helhet. Følgelig, forslag [fra CLP-er eller partigreiner] som søker på noen måte å stille spørsmål om EHRCs kompetanse til å gjennomføre etterforskningen, eller motsier eller avviser rapporten eller noen av dens anbefalinger, er ikke kompetent virksomhet og det fastslås at de er ugyldige.»

Rapporten fra The Equality and Human Rights Commission (EHRC) «Investigation into antisemitism in the Labour Party»

Veiledning til CLP-er fra partiets generalsekretær Dave Evans, som formelt suspenderte Corbyn på Starmers vegne, sier: «Partigreiners, CLPs og andre partienheters sosialmediekontoer skal ikke brukes til å kommentere EHRC-granskningen eller publiseringen av dens rapport.»

Dette har blitt etterfulgt av et «varsel» til alle møter i Labour-greiner «og andre partienheter» om at de ikke kan fremsette forslag til forsvar for Corbyn. Et brev fra Evans advarte CLP-er om at de ikke kan diskutere «noe slags aspekt ved individuelle disiplinærsaker».

Etter år med en uopphørlig kampanje for å få svertet Corbyn og den bredere venstresiden og satt dem i gapestokken som antisemitter – som involverte blairistene i Labour Party, de høyreorienterte mediene og Tory-regjeringen, amerikanske og britiske etterretningsagenturer og den israelske staten – kunngjorde EHRC i juni 2019 at kommisjonen etterforsket Labour for mulige brudd på likestillingsloven.

EHRC skriver at etterforskningen ble foranlediget av «alvorlig offentlig bekymring for påstander om antisemittisme og ei rekke formelle klager» fremsatt til kommisjonen. Det er ingen konkrete eksempler gitt i rapporten som bevis for «alvorlig offentlig bekymring». Som forklaring for bakgrunnen for kommisjonens etterforskning hevder EHRC at de sommeren og høsten 2018 mottok «formelle klager» fra to sionistiske anticorbyn-grupper, Kampanjen mot antisemittisme (CAA) og Den jødiske arbeiderbevegelsen (JLM). Klagene «besørget bevis for antisemittisme i Labour Party» og partiets håndtering av klager om antisemittisme.

Jeremy Corbyn (til venstre) og Keir Starmer på et arrangement under 2019-generalvalget [Foto: AP Photo/Matt Dunham, Arkiv]

Det første som reiser spørsmålstegn ved hele rapporten er dens uttalelse at JLM- og CAA-rapportene «inkluderte informasjon om mer enn 220 påstander om antisemittisme i Labour Party, helt tilbake til 2011». Rapporten gjør ikke noe poeng av det helt åpenbare, at 2011 er fem år før Corbyn tiltrådte som Labour-partileder i september 2015.

I stedet gjør rapporten et finurlig håndgrep og erklærer: «JLMs og CAAs bekymringer ble ikke isolert. Offentlig bekymring rundt Labour Partys håndtering av antisemittisme hadde vokst siden 2015.»

Det rapporteres at «Labour Party bestilte to granskninger om antisemittisme i 2016: En overordnet granskning fra baronesse Shami Chakrabarti og en spesifikk granskning av påstander om antisemittisme ved Oxford University Labour Club fra baronesse Jan Royall. Home Affairs Select Committee (HASC) [o. anm.: det britiske Parlamentets tverrparti-sammensatte utvalg med ansvar for granskning av innenriksdepartementets arbeid] rapporterte også i 2016 om sin undersøkelse av antisemittisme i Storbritannia, etter en vekst i fordommer og vold mot jødiske lokalsamfunn. Selv om HASC-rapporten, «Antisemitism in the UK» (2016), ikke handlet direkte om Labour Party, «fokuserte den på partiet som en nylig kilde for påstander om antisemittisme i politiske partier».

Den «nylige kilden» til disse påstandene var Labours høyrefløy og deres allierte i regjerings- og etterretningskretser, som intensiverte kampanjen for å få fjernet Corbyn som partileder, og i sin tur tvang frem de refererte granskningene.

Heksejakta mot Corbyn og hans tilhengere, med anvendelse av falske påstander om antisemittisme, nådde opp til de høyeste nivåene i den amerikanske regjeringen. I juni 2019 trakk den amerikanske utenriksministeren Mike Pompeo sløret vekk fra planene for å forhindre en Corbyn-ledet Labour-regjering fra å komme til makten i Storbritannia under det forestående generalvalget. Under en konferanse for presidenter for vesentlige amerikanske jødiske organisasjoner ble Pompeo spurt: «Dersom Corbyn blir valgt, ville du være villig til å samarbeide med oss for å iverksette tiltak, om livet blir veldig vanskelig for jøder i Storbritannia?»

Pompeo svarte: «Det kan være at Mr. Corbyn klarer å komme seg gjennom spissrotgangen, og blir valgt. Det er mulig. Dere skal vite, vi vil ikke vente på at han skulle gjøre disse tingene før vi begynner å skyve imot. Vi skal gjøre vårt beste... Det er for risikabelt og for viktig, og det er for vanskelig når det allerede har skjedd.»

EHRC-etterforskningen av Labour ble initiert i juni 2019, på samme tid som Pompeo kom med sine illevarslende uttalelser.

EHRC er bare formelt uavhengig av den britiske regjeringen, og mottar sin finansiering fra staten. Kommisjonen var raskt i gang med å undersøke påstander om antisemittisme i Labour under Corbyn, men nektet å etterforske Det konservative partiet til tross for at hundrevis av tilfeller av påstander om islamofobi ble forelagt EHRC av Storbritannias Muslimske Råd. Magasinet Newsweek fant like etter at organet avviste å holde en etterforskning av Toryene i mai i år om at en EHRC-kommisjonær, Pavita Cooper, ikke hadde erklært donasjoner på totalt £ 3 500 til Det konservative partiet.

EHRC produserte en rapport på 130 sider, men var ikke i stand å fastslå noen utbredt antisemittisme innen Labour Party fordi den ikke eksisterte, etter at Corbyn i september 2015 ble valgt med støtte fra hundretusenvis av arbeidere og unge personer. Partimedlemskapet steg til over 500 000, og innen januar 2020, tre måneder før Corbyn ble erstattet av sir Keir Starmer, hadde Labour 580 000 registrerte medlemmer – flere enn noe annet parti i Europa har.

Ingen har noen gang benektet at faktiske antisemittiske kommentarer ble servert av en håndfull personer innen partiets massemedlemskap. Men de fleste klagene relaterte seg til politisk fiendtlige kommentarer om Israels undertrykking av palestinerne for å hevde et antisemittisk motiv.

Eksemplene på klager som EHRC brukte for å trekke rapportens konklusjoner, er indikasjoner på mangelen på ethvert konkret grunnlag for å hevde at Labours medlemskap var stint av antisemittisme. Om de 70 undersøkte klagene sier EHRC at de identifiserte «bekymringer om rettferdighet overfor respondenten i 42 av de 70 eksempeltilfellene».

Side 62 av rapporten kommenterer: «Vår analyse av klageutvalget viste at:

«Noen brev med administrativ suspensjon kunne ikke identifisere de underliggende beskyldningene, eller gjorde det på en vag måte.»

«Systemet for å forklare påstandene for respondentene, og for å gi dem en anledning til å respondere, var ikke alltid effektivt.»

«Noen klagemeldinger inneholdt ikke klagerens identitet.»

«Respondentene ble ikke fortalt klagerens identitet.»

Ett eksempel som presenteres er: «Et medlem ble tilsendt en beskjed om etterforskning, som henviste til kommentarer vedkommende var beskyldt for å ha kommet med, som vil kunne oppfylle definisjonen av antisemittisme. Medlemmet ble ikke fortalt hva disse kommentarene ble sagt å være, når det ble sagt at vedkommende skal ha kommet med dem, hvor, eller til hvem de ble påstått å ha blitt sagt.»

«Bevisene» som ble innsamlet inkluderte en dossier med 200 tilfeller av angivelig «avskyelig antisemittisme» samlet av Labour-parlamentarikeren Margaret Hodge. I juli 2018, lenge før EHRC-saken ble åpnet, konfronterte Hodge Corbyn i Parlamentets kammer, der hun skrek ham opp i ansiktet at han var en «f ****** rasist og en antisemitt». Ifølge Labours daværende generalsekretær Jenny Formby fant en analyse av Hodges dossier at klagene refererte til 111 rapporterte individer, hvorav bare 20 var medlemmer av Labour Party. Det er ingen oversikt om Hodges klager mot disse 20 hadde noe substans overhodet.

Formby leverte i februar 2019 en rapport til Labours parlamentsmedlemmer som viser at partiet, under Corbyn, etterforsket 673 påståtte saker, og hadde utvist 12 partimedlemmer siden foregående aprilmåned. Tall før april 2018 var ikke tilgjengelige, da det tidligere ikke forelå noe «konsistent og omfattende system for registrering og behandling av tilfeller av antisemittisme».

Til tross for alle påstandene fremmet av Corbyns opponenter blir ikke Corbyn beskyldt i EHRC-rapporten for å være antisemitt, til tross for at han er nevnt ved navn ved 12 anledninger. EHRCs administrerende direktør Alastair Pringle uttalte i sin kommentar til rapporten: «I de eksemplene vi analyserte fant vi ikke Jeremy Corbyn ansvarlig for noen ulovlige antisemittiske handlinger.»

Under avsnittet «Utbredelse av antisemittisk opptreden i klageutvalget» heter det: «Vi fant at Labour Party er juridisk ansvarlig for trakasseringene som fremgår av to av de 70 innmeldte klagene.»

Rapporten fastslår i sine funn: «Disse inkluderte bruk av antisemittiske troper og det antyder at klager om antisemittisme var falske eller bakvaskelser.» Det å kalle det aller meste av klagene om antisemittisme for «forfalskninger» og «bakvaskelser» er ikke antisemittisk. Det kalles å fortelle sannheten.

Rapporten var ikke i stand til å referere noen reelle tilfeller av «trakassering» av jødiske partimedlemmer som Labour var ansvarlig for. Den identifiserte tilfellene til bare to Labour-medlemmer, Ken Livingstone og Pam Bromley, som begge er uten grunnlag. Det hevdes: «I klageutvalget identifiserte vi ytterligere 18 tilfeller som grenset til trakassering [‘borderline harassment’]. I disse eksemplene hadde en person begått oppførsel som kunne utgjøre trakassering og hadde en stilling i Labour Party, for eksempel som medlem av et lokalt byråd, en kandidat i et lokalvalg, eller hadde en kontorpost i et Constituency Labour Party. I disse tilfellene var det imidlertid ikke nok bevis for å avgjøre om Labour Party var juridisk ansvarlig.» [Vektlegging tillagt]

Så lite autentiske og så antidemokratiske er påstandene om at kritikk av Israel er en form for antisemittisme at EHRC føler seg forpliktet til å referere til beskyttelsen av ytringsfrihet og politisk kommentar, besørget i henhold til Artikkel 10 i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK). Kommisjonen er tvunget til å poengtere følgende:

· «Ytringer mister ikke beskyttelsen av Artikkel 10 bare fordi de er støtende, provoserende eller av noen blir sett på som fornærmende.»

· «Ytringer fra valgte politikere har forbedret beskyttelse i henhold til Artikkel 10.»

· «Relevante faktorer vil omfatte hvorvidt ytringen er ment å informere heller enn fornærme, hvorvidt den er del av en pågående debatt av offentlig interesse, og hvorvidt den består av påståtte faktaerklæringer, eller av verdivurderinger.»

Rapporten fortsetter: «Vi tar også hensyn til i hvilken grad ytringen eller oppførselen forstyrrer andres rettigheter, og alvorlighetsgraden av innvirkningen av eventuelle tiltak vi kan foreslå å treffe relatert den.»

«Artikkel 10 vil beskytte medlemmer av Labour Party som for eksempel ytrer legitim kritikk av den israelske regjeringen, eller gir uttrykk for deres meninger om interne partisaker, for eksempel omfanget av antisemittisme i partiet, basert på egen erfaring og innenfor loven.»

Dette er politisk knusende for Starmer, og hans klikk av heksejegere. EHRC selv fastslår effektivt sett disiplinærtiltaket mot Corbyn og partiets forbud mot kritikk av rapporten som udemokratisk og en fornærmelse mot menneskerettighetene.

Corbyn aksepterte alle EHRCs anbefalinger i den siste av en serie kapituleringer for blairistene som vil etterlate hans støttespillere åpne for mobbing. Alt han sa i form av en advarsel var at «omfanget av problemet» med antisemittisme i Labour Party ble «dramatisk overvurdert av våre opponenter både innenfor og utenfor partiet, så vel som av mye av media».

Han kommenterte som en valgt politiker, med «forbedret beskyttelse» i henhold til Artikkel 10 i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen; angående «en pågående debatt av offentlig interesse»; og under den spesifikke beskyttelsen av Artikkel 10 referert av EHRC for Labour Party-medlemmer som «gir uttrykk for deres meninger om interne partisaker, for eksempel omfanget av antisemittisme i partiet, basert på deres egen erfaring og innenfor loven».

Dette betyr at Starmer, en jurist og tidligere toppsjef for den britiske påtalemyndigheten [Director of Public Prosecutions], bryter loven. Men slike juridiske finesser vil ikke forhindre at heksejakta på tusenvis av partimedlemmer videreføres. Det vil heller ikke forhindre høyreorienterte og deres allierte fra å anvende påstanden om «venstreorientert antisemittisme» for å mønstre et bredere angrep på demokratiske rettigheter, målrettet mot motstandere av israelske, britiske og amerikanske krigsforbrytelser.

EHRC kommer med anbefalinger som både Labours høyrefløy og Corbyns fraksjon allerede har sagt ja til. Kollektivt overleverer de til Corbyns motstandere, som Den jødiske arbeiderbevegelsen (JLM), enorm makt for å kontrollere og formulere partipolitiske orienteringer og til å bestemme disiplinærprosedyrer. Rapporten sier, der den roser Starmer, at Labour Party burde «Fortsette å bygge på sitt nye lederskaps uttalelse angående partiets mislykkede håndtering av antisemittisme» og «Sørge for at partiet har et system og en kultur som oppfordrer medlemmene til å utfordre upassende oppførsel, og til å rapportere klager om antisemittisme».

Partiet må «Utvikle alle utdannings- og opplæringsprogrammer om antisemittisme i samråd med jødiske interessenter.» Den spesifikke oppgaven for hånden er å overbevise JLM om å «engasjere seg på nytt med partiet om saksanliggendet opplæring», og bygge videre på «forpliktelsen fra sir Keir Starmer til igjen å involvere JLM ‘for å lede for opplæring om antisemittisme.’»