Dokument-løse arbeideres usette situasjon i USA under pandemien

Av Melody Isley
7 December 2020

USA markerte i forrige uke nok en dyster milepæl da det på torsdag ble rapporterte om rekordantallet 2 921 dødsfall på grunn av Covid-19. Landet har registrert totalt over 288 000 dødsfall siden februar, og 15 millioner tilfeller totalt.

Til tross for disse uhyrlige tallene er det fortsatt hundretusener av ikke-rapporterte infeksjonstilfeller og tusenvis av dødsfall som er utelatt av de offisielle tellingene. Dokumentløse arbeidere i USA har en unik risiko for å bli underrapportert, ettersom deres manglende statsborgerskap og den alltid tilstedeværende trusselen om pågripelse og utvisning forhindrer dem fra å søke hjelp, om det er medisinsk eller på annen måte.

Under krisen utløst av pandemien står de papirløse, en spesielt misbrukt og utbyttet del av arbeiderklassen, overfor enda større utfordringer enn tidligere. Disse arbeiderne lever ikke bare i frykt for utvisning, hjemløshet eller nød, men blir i økende grad tvunget til å lide utsikter til å pådra seg Covid-19 i ensomhet, usett og benektet nødvendig omsorg.

Arbeidere i en eplehage i Yakima, Washington den 16. juni 2020 [Foto: AP Photo/Elaine Thompson]

Dokumentløse arbeidere utgjør nesten 6 prosent av den amerikanske arbeidsstyrken, og opprettholder næringer som landbruk, vareproduksjon, kjøttprosessering og storfehushold, såvel som den bredere serviceindustrien som inkluderer matvaretjenester, vedlikehold av bygninger og utendørsanlegg og byggebransjen.

På tvers av USA er mer enn 2,5 millioner gårdsarbeidere og nesten 2 millioner servicearbeidere i matforsyningsbransjen dokumentløse immigranter, som dermed utgjør nesten halvparten av alle gårdsarbeidere i USA, og nesten en fjerdedel av arbeidet innen matforsyningen. Dokumentløse arbeider besørger opptil 30 prosent av arbeidskraften i Californias servicenæringer.

Til tross for etiketten «essensielle», festet på disse næringene under pandemien, har den føderale etaten for helse og sikkerhet på arbeidsplassen [Occupational Safety and Health Administration] nektet å forlange eller pålegge noen form for Covid-19-sikkerhetstiltak for arbeidere.

Covid-19 har rast gjennom landbruksnæringen [engelsk tekst] og dens «essensielle» arbeidere. Forskning fra Purdue University anslår at mer enn 145 000 gårdsarbeidere har testet positivt for Covid-19. Selv om dette er et svimlende tall inkluderer det ikke midlertidige arbeidere, eller de som ikke kunne testes – sannsynligvis dokumentløse arbeidere.

Sør-Floridas Immokalee Region, et område kjent for sin betydelige immigrantbefolkning og helårs-tomatproduksjon, rapporterte mer enn 1 000 tilfeller av Covid-19 i oktober. På en vannmelonfarm i Alachua County i Florida testet 90 av gårdens 100 arbeidere positivt for sykdommen i løpet av én måned.

Ifølge en fersk studie fra UC Berkeley har gårdsarbeidere i California pådratt seg koronavirus nesten tre ganger så hyppig som andre arbeidere. I San Joaquin-dalen i Sentral-California, en av de mest produktive landbruksregionene i verden, og den desidert mest aktive i USA, rapporterte ett fylke nesten 28 000 tilfeller og 522 dødsfall, med rater som vokste astronomisk fra august til desember. Mer enn 1 180 landbruksarbeidere i Santa Barbara County har testet positivt, som bare avslører en brøkdel av spredningen.

Som i landbruket har kjøttprosesseringsarbeidere [engelsk tekst] og andre i matproduksjonen en betydelig økt risiko for å pådra seg viruset. Californias Central Valley satte også nok en amerikansk rekord med det største utbruddet på én enkelt gård, da 400 ansatte testet positivt på en fjærkrefarm i Merced County. Kjøttprosesseringsanlegget Farmer John i Los Angeles, det største anlegget av denne typen i California, pådro seg bøter for titusenvis av dollar, som rett nok bare utgjorde symbolske smekk på fingrene, for de usikre forholdene som resulterte i at mer enn 300 ansatte pådro seg Covid-19 bare i løpet av november måned.

Tyson Foods, verdens nest-største kjøttforedlingsselskap, kom nylig i de internasjonale overskriftene etter at det ble kjent at direktører veddet om hvor mange arbeidere som ville pådra seg det dødelige viruset på et svinekjøttanlegg i Waterloo, Iowa. Selskapet har rapportert at mer enn 10 prosent av deres 100 000 ansatte har blitt infisert av viruset – en rekord for bransjen. I Perry, Iowa, som er hjemstavn for et av de største Tyson-anleggene, har mer enn 730 arbeidere testet positivt, som utgjør mer enn 10 prosent av alle tilfeller i det landlige Dallas County.

Alt i alt kan åtte prosent av alle Covid-19 tilfeller i USA så langt være tilknyttet kjøttprosesseringsanlegg. Når det er et utbrudd på en gård eller et slakteri eller kjøttpakkeri, får ikke disse «essensielle» arbeiderne opprettholdt fysisk distansering i deres arbeid, og heller ikke hjemme på grunn av trangboddhet. Når disse tilfellene utvikler seg blir det en klar mulighet for at halvparten, om ikke flertallet av arbeiderne på et gitt anlegg vil pådra seg viruset.

Som en forverring av de eksisterende lidelsene av økonomisk usikkerhet og den konstante frykten for utvisning, står dokumentløse arbeidere overfor forverrede utfordringer under den nåværende krisen siden de ikke har tilgang til noen delstatlig eller føderal økonomisk bistand, ingen muligheter for fjernarbeid, og sannsynligvis vil ta på seg de lavest betalte, mest prekære stillingene de kan finne på arbeidsmarkedet, og risikerer deres liv i prosessen.

Miguel, en dokumentløs restaurantarbeider i mer enn 10 år, skisserte et skremmende portrett av vanskelighetene de dokumentløse arbeiderne på tvers av hele USA står overfor, i et nylig intervju med World Socialist Web Site.

Han forklarte at mens mange dokumentløse arbeidere blir etterlatt og er utsatt for den amerikanske regjeringens trakasseringer, opprettholder de fremdeles «de jobbene som amerikanske statsborgere ikke vil gjøre. Vi rengjør toaletter, vi rengjør kontorene, vi jobber hardt for å holde dette landet i gang. Vi holder det rent, vi holder det med mat ... og ingen ser oss.» Til tross for at de er i frontlinja for pandemien og underbygger mye av den amerikanske økonomien får dokumentløse arbeidere enda mindre ressurser enn andre, samtidig som de også blir aktivt terrorisert av regjeringen.

Mange dokumentløse arbeidere har mistet deres arbeid, som har tvunget dem til å flytte inn sammen med tre-eller-fire andre familier for å ha et sted å bo. «Mange av dem har blitt hjemløse under Covid,» forklarte Miguel. «De har ikke noe sted å gå, de har ikke noe sted hvor de kan få bistand av noe slag.»

Ifølge den føderale statistikketaten US Census Bureau har immigrantarbeidere over fire ganger større sannsynlighet enn amerikanskfødte borgere til å leve under trangbodde betingelser – en situasjon som allerede i utgangpunktet er bekymringsfull, men som er enda mer bekymringsfull under Covid-19-krisen, og som bidrar sterkt til den uforholdsmessige raten av smittespredning i immigrantmiljøer.

Miguel er bekymret for at «barn av dokumentløse familier kommer til å bli hengende etter fordi de ikke har ressursene». Ettersom dokumentløse foreldre nektes ressurser lider deres barn, medregnet de som er født i USA og derfor er amerikanske statsborgere, sammen med foreldrene. Han forklarte at siden mange foreldre ikke har råd til å betale for internettjenester, risikerer deres barn å falle etter akademisk når skoleklassene forflytter seg over på nettet. «Barn blir tvunget til å gå til Starbucks for å sitte ute på fortauet eller sitte utenfor biblioteket for å gjøre leksene sine, og for å delta i deres online-klassetimer,» bemerket Miguel.

Mens noen arbeidere har den begrensede muligheten til å ta seg fri for å la seg teste eller gå i karantene, mangler de dokumentløse arbeiderne selv disse utilstrekkelige tiltakene. Miguel sa: «Vi er forbruksvarer. Blir du syk? Da blir du sparket. Og det er slutten på det.»

I San Diego snakket familien til en dokumentløs gårdsarbeider med CBS8 om deres kamp i hverdagen. Barna til gårdsarbeideren rapporterte at deres far hadde pådratt seg koronavirus fra en kollega på åkrene, og hadde utviklet alvorlige symptomer som førte til hans død.

Familien, papirløse så vel som statsborgere, fryktet at testing ville utgjøre en alvorlig risiko for deres sikkerhet ettersom Covid-19-testing krever at en viss mengde personlig informasjon blir samlet i en nasjonal database. Faren i denne familien døde uten noen tilgang til testing, og hadde blitt aktivt utestengt fra de relevante ressursene og den nødvendige omsorgen på grunn av hans status som dokumentløs. Familien er nå tvunget til å sørge anonymt, på grunn av deres fortsatte frykt for utvisning. Deres fars død vil forbigås ikke-rapportert av regjeringen, og vil være usett i den offisielle statistikken over pandemiens dødsfall.

Mange dokumentløse bor i husholdninger med blandet status, og mer enn 90 prosent av immigrantforeldre har barn som er amerikanske statsborgere. Det å bo i en slik blandet husstand setter hvert av familiemedlemmene i en prekær situasjon. Selv om noen er statsborgere, rapporterer de ofte at de ikke er i stand til å be om hjelp fra noen som helst slags myndighetstilknyttet institusjon, alt fra det lokale politiet til lokale sykehus og økonomiske nødhjelpsagenturer, av frykt for at de potensielt kan sette deres dokumentløse familiemedlem i fare for identifisering og utvisning.

Denne frykten er fullt og helt berettiget, med tanke på at den føderale grensekontrolletaten ICE – Immigration and Customs Enforcement – nettopp under pandemien har gjennomført noen av deres største raid i historien. WSWS rapporterte i september at et rekordstort raid så mer enn 2 000 immigranter bli pågrepet, hovedsakelig fra deres hjem, med pandemien som foranlediget forbli-hjemme-ordren på plass.

En vitenskapelig og human respons på Covid-19-krisen ville omfatte gratis og rikelig tilgang til ressurser som rask testing og behandling for alle mennesker, så vel som utbredt økonomisk bistand til alle arbeidere og deres familier, uavhengig av statsborgerskap eller arbeidsstatus. Men dette er ikke mulig under kapitalismen, der alt, inkludert arbeidernes liv, er underlagt kravene om stadig større profitter. Arbeidere må ta opp kampen for at sosialisme får omorganisert samfunnet under den internasjonale arbeiderklassens demokratiske kontroll, for å dekke alles grunnleggende behov, heller enn noen fås finansielle interesser.