Voksende fare for at Trump provoserer til krig mot Iran for å fremme kupp-konspirasjon

Av Bill Van Auken
6 January 2021

Samtidig som president Donald Trumps forsøk på coup d’état utfolder seg i Washington vokser for hver time som går faren for at Det hvite hus skal provosere til en katastrofal ny krig i Midtøsten.

Pentagon har konsentrert enorm ildkraft i Persiabukta som forberedelse for en militærkonfrontasjon med Iran, som kunne oppsluke hele regionen, og faktisk hele verden.

Søndag fant det sted en ekstraordinær reverseringen av ordren om å returnere til hjemmebasen i USA, for hangarskipet USS Nimitz og den ledsagende angrepsgruppa av krigsskip. I stedet ble flåten av krigsskip sendt tilbake til Persiabukta, på Trumps personlig ordre etter hans møte i Det hvite hus med den nylig innstallerte forsvarsministeren Christopher Miller.

USS Nimitz, for tiden er utplassert i Persiabukta. [Foto: US Navy/Flickr]

Miller, en tidligere oberst for spesialstyrker, erstattet Mark Esper etter valget den 3. november som del av en storskala utrenskning av den sivile toppledelsen i Pentagon. Esper hadde pådratt seg Trumps ag ved offentlig å motsette seg påkallingen av oppstandsloven [Insurrection Act] og utplasseringen av regulære hærtropper for å undertrykke protester mot politivold i fjor. Miller og hans nye viseforsvarsminister Ezra Cohen er del av en fascistisk pro-Trump og fanatisk antiIran-klikk som har blitt innstallert i toppstillinger i forsvarsdepartementet.

Hangarskipet Nimitz, som fører 90 jagerfly og ledsages av en flotilje som inkluderer destroyere bestykket med styrte missiler, har fått selskap med utplasseringen til Persiabukta av den nukleærdrevne ubåten USS Georgia, som er bestykket med cruise-missiler og eskorteres av ubåtens egen gruppe krigsskip.

Disse marineutplasseringene har i løpet av den siste måneden vært supplert med tre overflygninger over Persiabukta av parvise, tunge atomvåpenberedte bombefly av typen B-52 Stratofortress, i det som utgjør tørrtreningstokt for en forødende luftbombardering av Iran.

Persiabukta, et stadig mer overfylt og farlige farvann, er også den tilsynelatende destinasjonen for en israelsk ubåt av Dolphin-klassen, som sent i forrige måned seilte gjennom Suez-kanalen, og en sør-koreansk destroyer som ble sendt ut på tokt etter Irans beslag av et sør-koreansk tankskip. Iranske myndigheter anklaget tankskipet for å lekke giftige kjemikalier. Denne hendelsen skjedde samtidig med en krangel mellom Teheran og Seoul om iranske finansmidler på $ 7 milliarder frosset av Sør-Korea, som tidligere var en stor importør av iransk olje. Sør-Korea underkaster seg nå Washingtons sanksjonskampanje for «maksimalt trykk», som sperrer for både olje- og finanstransaksjoner med Iran.

Ethvert sammenstøt mellom iranske marinestyrker og det sør-koreanske krigsskipet kan utløse en krig med USA, en militær alliert som er traktatforpliktet til å forsvare Sør-Korea mot ethvert «eksternt væpnet angrep».

Israel har for sin del grepet til Irans beslutning om å gjenoppta anrikingen av uran til 20 prosent-nivåer ved landets underjordiske Fordo-anlegg for å true med krig. Mens den økte anrikingen er del av ei rekke tiltak Iran har tatt som respons på Washingtons ensidige skroting av 2015-atomavtalen mellom Teheran og stormaktene, og på Europas manglende utfordring av Washingtons sanksjonsregime, har Tel Aviv insistert på at anrikingen er forberedelse for produksjon av atomvåpen.

Israels forsvarsminister Benny Gantz sa til reportere, med henvisning til de tiltakende spenningene rundt den politiske krisen i USA: «Jeg vet ikke om situasjonen vil føre til et utbrudd. Et utbrudd av situasjonen er en funksjon av hva som vil skje relatert disse hendelsene. Jeg må legge til at IDF [Israel Defense Forces; Israels væpnede styrker] og resten av de israelske sikkerhetsstyrkene er i beredskap, og er meget klar over hva som skjer på denne fronten.»

Iran har hevdet at Israel bevisst søker å anspore til en militærkonfrontasjon før Trump forlater embetet. På lørdag sa Irans utenriksminister Mohammad Javad Zarif: «Ny etterretning fra Irak indikerer at israelske agent-provocateurs konspirerer for angrep mot amerikanere» for å besørge Trump «en falsk casus belli».

Pentagon-sjefen Christopher Millers begrunnelse for å beordre hangarskipet Nimitz til å reversere kursen og styre tilbake til Persiabukta var angivelige trusler «mot president Trump og andre offisielle amerikanske regjeringsrepresentanter».

Påstanden om iranske «trusler» ble satt i kontekst med ettårsmarkeringen den 3. januar for det amerikanske mordet på den iranske topplederen Qassem Suleimani, som ble målrettet med et amerikansk droneangrep kort etter hans ankomst til Bagdad internasjonale lufthavn på et offisielt statsbesøk.

Årsmarkeringen så store demonstrasjoner i Irak, der de marsjerende krevde tilbaketrekking av alle amerikanske tropper fra landet, så vel som protester andre steder i regionen. Til tross for Washingtons advarsler om iranske gjengjeldelsesangrep på ettårsdagen – som påskudd for en amerikansk aggresjonskrig – var det ingen som materialiserte seg. Tehran ba angivelig pro-iranske sjiamilitser i Irak, som opplevde at deres egen leder Abu Mahdi al-Muhandis ble drept i det samme angrepet som kostet Suleimani livet, om å avstå fra angrep på amerikanske styrker og fasiliteter på irakisk grunn.

Gholamhossein Esmaili, talsmann for det iranske rettsvesenet, fortalte journalister under en pressekonferanse i Teheran på tirsdag at Iran har bedt Interpol om å utstede et «rødt varsel» for arrestering av president Trump og 47 andre amerikanske embetsrepresentanter ansvarlige for attentatet på Suleimani. Interpol har tidligere uttalt at de ikke er autorisert til å intervenere i anliggender av politisk eller militær karakter.

Faren for en amerikansk krig i Persiabukta, som del av en kupp-konspirasjon i USA, blir tatt veldig seriøst av britiske tidligere militærsjefer intervjuet av Independent. Generalmajor Jonathan Shaw, tidligere viseforsvarssjef og britisk kommandør i Irak, fortalte den britiske dagsavisa at midt under de tiltakende bekymringene for kuppforsøket i Washington «får muligheten for at Trump skulle lansere et angrep på Iran mindre oppmerksomhet, men det er ikke desto mindre bekymringsfulle indikatorer for at vi også bør ta denne trusselen på alvor».

Han fortsatte: «Det første bekymringsfulle tegnet er at det påtroppende Biden-forsvarsteamet har fått deres orienteringer av Pentagon innskrenket. Det å nekte tilgang for det innkommende teamet bryter alle regler for partipolitikk og rettmessig styring, og truer en farlig diskontinuitet av forsvar under overleveringsperioden. Men dersom du planlegger handlinger du vet din etterfølger ikke ville akseptere, vel, er ikke dét akkurat hva du gjør?»

General Shaw la til: «Dersom det beordres et samordnet angrep på iranske anlegg, så er redskapene der for å utføre jobben. B-52-bombefly, med støttende drivstofftankfly og jagereskorter; angrepsgruppa USS Nimitz. USS Georgia passerte Hormuz-stredet i Persiabukta, og økte dermed både slagkraften og sårbarheten i de grunne farvannene, og israelerne sender en angrepsubåt av Dolphin-klassen gjennom Suez-kanalen for å slutte seg til de amerikanske styrkene, om enn ikke inne i selve Gulfen. Alt Trump trenger å gjøre er å si ordet.»

General sir Richard Barrons, den tidligere øverste befalshaverende for de væpnede styrker [Joint Forces Command], fortalte avisa at det i tillegg til Trump er elementer innen den amerikanske militærkommandoen som ønsker en krig med Iran. «Det amerikanske militæret er i en viss grad splittet på dette. Det er en seksjon som er ganske mye krigshauker hva angår Iran, og ser på landet som en trussel. De er nesten kvasi-religiøse i deres holdning til dette,» sa han.

General Michael Flynn (pensjonert), Trumps straffedømte og nylig benådede første nasjonale sikkerhetsrådgiver, er klart representativ for dette sjiktet, og han diskuterte i forrige måned med presidenten muligheten for å innføre krigsrett for å få veltet valget.

Fellesuttalelsen publisert på søndag av Washington Post fra alle ti gjenlevende forsvarsministre, både Republikanere og Demokrater, som erklærte at Pentagon ikke har noen rolle i å bestemme utfallet av det amerikanske presidentvalget, var en umiskjennelig indikasjon på at konspireringen om å anvende militæret for nettopp et slikt formål er langt fremskreden.

En krig mot Iran, med potensial for massedød for titusenvis av amerikanske tropper utplassert i regionen, kan gi Trump påskudd for å innføre krigsrett og nekte å gi fra seg Det hvite hus.

Selv om sågar de britiske generalene erkjenner denne faren har den nyvalgte presidenten Joe Biden og Demokratene ikke slått noen alarm, og i stedet kun insistert på at utelukkingen fra Pentagon undergraver den sømløse overleveringen av den amerikanske krigsmaskina. Det de fremfor alt ønsker å unngå er at arbeidende mennesker i USA blir bevisste på faren, og staker ut en kurs for en uavhengig kamp mot den.

 

Forfatteren anbefaler også:

Omstokking i Pentagon innrettet på å bane vei for Trump-kupp
[21 November 2020]

Midt under valgkuppkomplott truer Trump med katastrofal krig mot Iran
[18 November 2020]