Etter den britiske utleveringsdommen nekter den australske regjeringen fortsatt å forsvare Assange

Av Oscar Grenfell
7 January 2021

Den australske regjeringen har respondert på den britiske rettsbeslutningen mot Julian Assanges utlevering til USA ved å gjenta sin nekting av å forsvare den forfulgte WikiLeaks-forleggeren.

I en uventet domsavgjørelse på mandag bestemte den britiske tingrettsdommeren [District Judge] Vanessa Baraitser at Assange ikke kunne utleveres til USA, hvor han står overfor 17 tiltalepunkter i henhold til spionasjeloven [Espionage Act] og 175 års fengsling for å ha avslørt amerikanske krigsforbrytelser, brudd på menneskerettighetene og diplomatiske konspirasjoner.

Julian Assange

Baraiters domsbeslutning opprettholdt ikke borgerlige friheter eller pressefriheten. Hun aksepterte så å si alle det amerikanske utenriksdepartementet juridiske argumenter, og ga effektivt sett grønt lys for rettsforfølgelse av journalister og utgivere for å ha avslørt materiale av «nasjonal sikkerhet». Baraitser dømte heller at utlevering ville være «undertrykkende» som resultat av Assanges kompromitterte psykiske helsetilstand og risikoen for selvmord dersom han ble fengslet i USA.

Mens avvisningen av utleveringsanmodningen er en kjærkommen utvikling er farene for Assange langt fra over. Han forblir fengslet i Belmarsh Prison, til tross for at han ikke er dømt for noen forbrytelse, i påvente av kausjonshøringen på onsdag, britisk tid. Koronaviruset sirkulerer bredt i maksimalsikkerhetsanlegget og setter Assange i fare, med en kronisk lungesykdom.

De amerikanske myndighetene indikerte at de ville anke dommen, hvilket betyr at Assanges juridiske prøvelser kan vedvare så lenge som to år til, og trusselen om utlevering gjenstår.

Assanges svært prekære situasjon understreker nødvendigheten for en kamp for hans umiddelbare frihet.

Den australske regjeringen har imidlertid respondert på rettskjennelsen ved å tydeliggjøre at den ikke vil foreta seg noe som helst for å sikre WikiLeaks-grunnleggerens rettigheter. Statsminister Scott Morrison og utenriksminister Marise Payne har igjen hevdet at forfølgelsen av den australske journalisten ikke har noe med dem å gjøre, og erklærer at de «ikke er part» i de britiske høringene og insisterer på at den «juridiske prosessen må gå sin gang».

I realiteten er kjennelsen en fordømmende tiltale av den nåværende koalisjonsregjeringen, så vel som av dens forløpere.

Morrison og Payne har det siste halvannet-året enten ignorert eller overfladisk avvist advarsler fra Nils Melzer, FNs rapportør om tortur, og hundrevis av fremtredende medisinske eksperter i gruppa Doctors for Assange om at WikiLeaks-grunnleggerens helsetilstand har forverret seg dramatisk og at han behøver øyeblikkelig ekspertomsorg. Sent i fjor bekreftet Payne at hun aldri gadd snakke med Melzer, til tross for at han hadde sendt direkte appeller til hennes regjering om å gripe inn til forsvar for Assange.

Baraitsers domsbeslutning bekrefter at den australske regjeringen har trådt til side mens en statsborger har lidd juridiske og politiske overgrep som har ført ham til randen av død.

Stikk i strid med påstandene fra Morrison og Payne har australske regjeringer et klart ansvar for å iverksette tiltak når en australsk statsborgeres rettigheter og helse blir angrepet utenlands. Dette er nedfelt ikke bare i folkeretten, men også av presedens. Så sent som i fjor gjennomførte den nåværende regjeringen en diplomatisk operasjon på høyt nivå for å sikre Kylie Moore-Gilberts løslatelse fra Iran, hvor hun var fengslet på grunnløse anklager om spionasje for Israel.

Som kontrast har Assange bare blitt tilbudt verdiløs «konsulær bistand», som hans slektninger har fortalt ikke utgjør mer enn besørgingen av utdaterte aviser og vage påstander om at australske embetsrepresentanter «overvåker» fremdriften av hans sak.

Årsaken til den australske regjeringens medvirkning til forfølgelsen av Assange ble understreket i går da Morrison svarte på et spørsmål fra en reporter med å erklære at han ikke ville be USA om å droppe anklagene i henhold til spionasjeloven, som har blitt fordømt av autoritative juridiske organisasjoner, FN-representanter og borgerrettighetsorganisasjoner som et frontalangrep på pressefriheten.

Regjeringen er fullt ut forpliktet til alliansen med USA, inkludert Washingtons forberedelser for krig med Kina. Disse har blitt ledsaget av vidtrekkende angrep på demokratiske rettigheter i Australia, deriblant hemmelige rettssaker for å rettsforfølge varslere og vedtak av vidtrekkende lover om «utenlandsk innblanding», som potensielt kriminaliserer antikrigaktiviteter.

Pådrivet i retning av krig og autoritært styre, som ligger til grunn for forfølgelsen av Assange, støttes av hele det australske politiske etablissement. Labor Party har spilt en sentral rolle, enten ved å vedta eller å stemme for hvert stykke «nasjonal sikkerhet»-lovgivning de to siste tiårene, og innordningen av Australia til en massiv amerikansk militæroppbygging i Asia-Stillehav-regionen.

Labors skyggejustisminister Mark Dreyfus responderte på mandagens dom med å uttale at hans parti «hilser velkommen beslutningen om å prioritere Julian Assanges helse og velferd. Nå som en britisk domstol har funnet at det ville være urettferdig å utlevere Mr. Assange til USA mener Labor at dette har trukket ut lenge nok.»

Dreyfus la til: «Mens USA har retten til å anke domstolens beslutning oppfordrer vi Morrison-regjeringen til å gjøre hva den kan for å slå en strek under denne saken, og oppmuntre den amerikanske regjeringen til å bringe denne saken til opphør.»

Den melete kommentaren som respekterer den amerikanske myndighetens «rett» til å videreføre sine forsøk på å få brakt en forlegger til taushet, markerer første gang et seniormedlem i Labors skyggekabinett har oppfordret Morrison-regjeringen til å intervenere til forsvar for Assange. Labor Party ventet inntil dommen ble felt før de engang meldte denne slags unnvikende formuleringer.

Det faktum at Assanges forfølgelse har «dratt ut» i et tiår er i vesentlig grad resultat av handlingene til Labor-regjeringer som Dreyfus var del av.

Labor-regjeringen til statsminister Julia Gillard responderte på WikiLeaks’ 2010-publiseringer, som Assange står overfor amerikanske tiltaler for, med utilslørt harnisk.

Irak- og Afghanistan-krigsloggene avslørte kriminaliteten av USA-ledede kriger støttet av Labor og Koalisjonen, mens amerikanske diplomatkabler, også publisert av WikiLeaks, avslørte de intime båndene mellom australske topp-politikere, deriblant Gillards nærmeste støttespillere, og de amerikanske myndighetene.

Gillard erklærte falskt at publiseringene var i strid med australsk lov, og lovet å hjelpe de amerikanske etterretningstjenestene i deres forsøk på å få stengt ned WikiLeaks. Dreyfus følte seg for sin del tvunget til i 2011 å skrive en kronikkartikkel, der han gjentok løgnen om at publiseringene hadde satt amerikanske informanters liv i fare. Teksten konkluderte med den autoritære erklæringen at «vi er faktisk vel tjent med en viss skikkelig og gjennomtenkt konfidensialitet i regjeringsanliggender».

Gillard-regjeringens kollaborering i vendettaen mot Assange satte presedensen som har blitt fulgt av alle dens etterfølgere. Nåværende Labor Party-leder Anthony Albanese er taus om Assanges situasjon etter å ha gitt fra seg ekko av regjeringsuttalelser om saken, det siste halvannet året.

Noen australske medier har respondert på mandagens domsbeslutning med å advare om implikasjonene av dommer Baraitsers tilslutning til den amerikanske regjeringens påstander om at den har rett til å straffeforfølge utgivere.

En lederartikkel i Sydney Morning Herald i går, under overskriften «PM [statsministeren] bør formane USA til å droppe forfølgelsen av Julian Assange», uttalte: «Den britiske dommeren Vanessa Baraitsers avgjørelsen om å blokkere for utlevering av Julian Assange til USA for å møte spionasjeanklager ble tatt på på grunn av hans mentale helsetilstand, og det regimet han der ville bli fengslet under. Dette etterlater viktige bredere spørsmål fortsatt hengende.»

I den grad selskapspublikasjoner har påpekt et bredere angrep på pressefriheten, har det i vesentlig grad vært fra et synspunkt om hvordan det kan påvirke deres egen lukrative virksomhet. Herald-lederartikkelen redegjorde ikke for denne publikasjonens egen rolle i Assange-saken, som det meste av det siste tiåret har bestått av å gjenta alle løgnene som etterretningsagenturene har pushet for å undergrave støtten til WikiLeaks-forleggeren.

Tilsvarende hykleri har vært på utstilling fra De Grønne. Det partiet var i en de facto koalisjon med Gillard-regjeringen da den angrep Assange. Partiets parlamentsmedlemmer [MP-er] var tause om Assanges situasjon i årevis, og har avvist krav fra egne rekker om en offentlig partikampanje for WikiLeaks-grunnleggerens frihet, siden han ble arrestert av det britiske politiet i april 2019.

Enkeltvise uttalelser om bekymringer fra enkelte Green-MP-er, sammen med kryss-benk-MP-erog en håndfull backbenchers fra Labor, har hatt karakter av bare å være for historikken. Slike bemerkninger har ikke involvert noen frontal utfordring av regjeringen, [Labor-partileder] Albanese eller medie-blackouten av Assange-saken. Snarere har de primært tjent som middel for å videreføre svindelen om at en del av det parlamentarisk etablissementet forsvarer demokratiske rettigheter.

Som Socialist Equality Party har insistert vil en australsk regjering bare opprettholde sine forpliktelser overfor Assange dersom den blir tvunget til det av en politisk bevegelse av arbeiderklassen. Kampen for pressefrihet må bli knyttet til kampen mot eskalerende militarisme, sparepolitikk og innstramminger, og regjeringers tilhørende dreining i retning av diktatoriske styreformer.

Mandagens domsbeslutning, som åpner døra på gløtt for Assanges frihet, understreker den avgjørende viktigheten av å intensivere denne kampanjen i løpet av de kommende ukene og månedene. I tillegg til å intervenere til forsvar for Assange, må de australske myndighetene gi en betingelsesløs garanti for at de ikke vil imøtekomme noen form for utleveringsanmodning rettet mot Assange, skulle han vende tilbake til sitt hjemland, eller forøvrig på noen annen måte delta i politiske konspirasjoner mot ham.

 

Forfatteren anbefaler også:

Britisk dommer beslutter mot utlevering til USA: Løslat Julian Assange nå!
[5 January 2021]