Europeiske politikere og medier nedtoner kuppet i USA

Av Peter Schwarz
10 January 2021

Ledende europeiske politikere og avisenes lederskribenter har fordømt det fascistiske kuppet i USA. De reagerer med en kombinasjon av bekymring og nervøsitet på at president Donald Trumps supportere stormet Capitol-bygningen.

Det sentrale fokuset for deres bekymringer er ikke trusselen mot det amerikanske demokratiet, men heller frykten for at den fremskredne forvitringen som så nakent kom for dagen den 6. januar, kan styrke opposisjonen i retning av tilsvarende utvikling i Europa, hvor autoritære og fascistiske tendenser også er ekstremt godt utviklet.

Kopier av den franske avisa Le Monde med toppoppslag om stormingen av Capitol, tilbudt ved Le Monde-hovedkvarteret, torsdag 7. januar 2021 i Paris. [Foto: AP Photo/Thibault Camus]

I Tyskland brer det seg høyreorienterte ekstremistnettverk, med sterk støtte fra de høyeste nivå av statsapparatet, gjennom hæren, politiet og etterretningsagenturene, og ytrehøyrepartiet Alternative für Deutschland (AfD) slår an den politiske tonen i Forbundsdagen – det føderale parlamentet Bundestag – og i de forskjellige delstatenes Landtag. Frankrikes president Macron, som bare skiller seg ut fra Trump med sine mer elegante manerer, slo brutalt ned på gul-vest-demonstranter og har vedtatt stadig strengere sensur- og sikkerhetslover. I Polen og Ungarn bringer autoritære regimer rettsvesenet og mediene under statskontroll.

Tysklands utenriksminister Heiko Maas og den tyske presidenten Frank-Walter Steinmeier tok opp disse parallellene i deres kommentarer til begivenhetene i USA. Det ville være et tegn på selvtilfredshet bare å peke fingeren mot USA, skrev Maas i en gjestekommentar for Der Spiegel. «Også her hos oss, i Halle, Hanau, på trappene til Riksdagsbygningen [Reichstag] har vi måttet oppleve hvordan agitasjon og oppstandsytringer kan forvandles til hatfulle handlinger.» Steinmeier sammenlignet også stormingen av Capitol med begivenhetene i Berlin i august, da høyreekstreme fornektere av koronaviruset stormet trappene inn til Reichstag-bygningen.

Nesten alle de europeiske kommentarene forsøkte å nedtone omfanget av konspirasjonen i USA. Samtidig som de kritiserte president Trump, som ble valgt ut av embetet, og den høyreorienterte mobben han har ansporet, forblir de tause om statsapparatets og Det republikanske partiets rolle.

Men uten å erkjenne deres rolle er det umulig å forstå omfanget av den høyreorienterte konspirasjonen og faren den utgjør. I perspektivartikkelen «Fascistkuppet den 6. januar» forklarte WSWS den sentrale rollen Republikanernes flertallet i Senatet har spilt, sammen med deler av statsapparatet, i forberedelsene for kuppet, og advarte for at det vil skje igjen, selv om det første forsøket ikke oppnådde sitt mål.

De republikanske senatorene og kongressmedlemmene forsinket anerkjennelsen av valgresultatene, og støttet dermed Trumps løgn om at valget ble stjålet. Selv etter stormingen av Capitol-bygningen stemte 138 Republikanere mot bekreftelsen av valgresultatet i Pennsylvania, i et forsøk på å blokkere Bidens valgseier. Uten støtte fra sikkerhetsapparatet ville ikke den høyreorienterte pøbelen ha klart å tvinge seg inn i en av de sterkest bevoktede bygningene i verden.

Denne konteksten ignoreres fullstendig i de europeiske politikernes og medienes kommentarer. De skildrer begivenhetene som om det amerikanske demokratiet er i sitt beste velgående, og at bare Trump og hans nærmeste vedheng var ansvarlige for kuppkomplottet. I likhet med nyvalgte president Biden appellerer de for enhet med Republikanerne – dvs. kuppkonspiratørene.

Dette ble uttrykt klart og tydelig i en kommentar publisert i Neue Zürcher Zeitung med tittelen «Tapet av kontroll i Capitol er et varselssignal, men ikke nedgangen for amerikansk demokrati». Dette talerøret til de sveitsiske bankene utbasunerte: «Scenene fra Capitol er en skandale ... Men de gjenspeiler ikke først og fremst USAs tilstand, men presidentens tilstand.»

Ei tilsvarende linje ble inntatt av Italias la República, som skrev: «Amerikansk demokrati har bevist at det fortsatt har forsvarskrefter for å motstå en presidents autoritære impulser.»

Tysklands kansler Angela Merkel og Frankrikes president Emmanuel Macron argumenterte langs samme linjer. Macron sa, da han uttalte seg om begivenhetene i Washington sent onsdag kveld: «Det som fant sted i Washington D.C. i dag er ikke Amerika, så absolutt ikke. Vi tror på våre demokratiers styrke, vi tror på det amerikanske demokratiets styrke.»

Merkel fortalte på en pressekonferanse på torsdag at bildene fra USA gjorde henne «sint, så vel som trist». Hun var veldig skuffet «over at president Trump ikke har erkjent sitt nederlag siden november, og igjen i går». Den bevisste oppfordringen til tvil om valgresultatet «forberedte atmosfæren som gjorde begivenhetene i går kveld mulig».

Merkel fortsatte: «Men den valgte presidenten Joe Bidens ord gjør meg helt sikker på at dette demokratiet vil vise seg å være mye sterkere enn angriperne og vandalene ... om mindre enn to uker vil USA, som det må, åpne en nytt kapittel av sitt demokrati.»

Biden hadde i en patetisk tale bønnfalt den ledende kuppkonspiratøren Trump om å holde en fjernsynshenvendelse til folket, og unngikk å ytre et eneste ord som kunne bli tolket av hans støttespillere som et opprop til mobilisering. Han gjorde det dermed klart at han er langt mer redd for en bevegelse nedenfra enn for noe kuppkomplott fra Trump og hans supportere. I siste instans representerer Republikanerne og Demokratene de samme interessene, de til et syltynt sjikt av milliardærer og millionærer.

Tysklands sosialdemokratiske utenriksminister la også for dagen hans tillit til Biden, og til en forsoning med putschistene. «Enhver Republikaner med et minstemål av ansvarlighet må nå endelig motsi Trump,» skrev Maas i Der Spiegel. Bidens «appell for gjensidig respekt og forsoning var en presidents velvalgte ord. Og Kongressens bekreftelse av valget av Joe Biden og Kamala Harris var det beste, demokratiske svaret til de som i går skapte kaos og uro i Washington.»

Storbritannias statsminister Boris Johnson, som hadde basert sin Brexit-strategi på en tett allianse med USA under Trump, slo an en lignende tone, men var mer konsis. «Skammelige scener i Den amerikanske kongressen. USA står for demokrati rundt om i hele verden, og det er nå livsviktig at det finner sted en fredelig og velordnet maktoverføring,» skrev han på Twitter.

Londonavisa Times påkalte også det amerikanske demokratiets stabilitet. Dommere hadde avvist hans juridiske utfordringer for å omgjøre valgresultatet, og offisielle representanter fra hans eget parti hadde motsatt seg ham. «Dette er ikke et demokrati i ferd med å falle,» konkluderte Times.

Bare en håndfull aviser publiserte mer gjennomtenkte kommentarer. Den Warszawa-baserte Rzeczpospolita pekte på de virkelige splittelsene i det amerikanske samfunnet. «Vanligvis kjenner vi bare slike bilder fra afrikanske land, der statssjefer og regjeringer nekter å akseptere deres demokratisk valgte etterfølgere,» bemerket avisa. «Dette var et spektakulært utbrudd av frustrasjon, som har vokst i USA over tiår. En gigantisk polarisering av samfunnet finner sted, med et stadig større antall mennesker som ikke lenger er i stand til å få endene til å møtes, mens noen få knapt kan telle deres milliarder. Pandemien har intensivert dette dramaet.»

Financial Times (FT) advarte for at faren ikke er over. «Ingen burde spille overrasket,» skrev FT. Trump hadde lenge gjort sine planer kjent. «Det mest presserende spørsmålet nå er hva Trump kan prøve å finne på de resterende to ukene i embetet. Toppmilitære i Pentagon har diskutert utførlig hvordan de ville reagere dersom Trump skulle prøve å erklære krigsrett, ved hjelp av oppstandsloven – 1807 Insurrection Act. Noen rundt Trump, deriblant hans tidligere nasjonale sikkerhetsrådgiver Michael Flynn, har oppfordret ham til å påberope seg den,» la avisa til. «Bekymringen for hva Trump fortsatt kan forsøke å gjøre er ikke akademisk. Til tross for det som skjedde på onsdag er Trump fortsatt i kommanderende kontroll over den personlige lojaliteten til mange personer i uniform. En grunn til at mobben så lett kom seg inn i Kongressen er fordi mange av Capitol Hill-politibetjentene åpenbart hadde sympati med dem.»

Trump nyter også fortsatt støtte fra ledende Republikanere, fortsatte FT, deriblant «Texas-senatoren Ted Cruz, Missouri-senatoren Josh Hawley, og mer enn 100 av deres kolleger i begge kamre.»

Arbeiderklassen vil trekke andre lærdommer fra kuppet i USA enn de borgerlige kommentatorene, og vil begynne å ta opp en kamp mot et sosialt system som bare har fascisme, krig, fattigdom og død av koronavirus å tilby.

 

Forfatteren anbefaler også:

German political establishment demands foreign policy “sovereignty” after US elections
[5 November 2020]

UK’s Brexit conflict reignited by US election crisis
[12 November 2020]