Biden innstiller William Burns til å lede Central Intelligence Agency

Av Jacob Crosse
12 January 2021

Nyvalgt president Joe Biden kunngjorde på mandag at han har valgt William Burns, mangeårig embetsfunksjonær i det amerikanske utenriksdepartementet, til å lede Central Intelligence Agency (CIA). Burns var veteran med 33 års tjeneste i det amerikanske diplomatkorpset, og steg til assisterende utenriksminister for Obama-administrasjonen, fra 2011 til 2014. I 2014 trakk han seg tilbake for å lede Carnegie Endowment for International Peace, ei vesentlig utenrikspolitisk tankesmie i Washington.

Som embetsfunksjonær på toppnivå gjennom administrasjonene til Reagan, Bush I, Clinton, Bush II og Obama, har Burns vært involvert i praktisk talt alle av amerikansk imperialismes forbrytelser de tre siste tiårene, blant andre krigen i Irak, USA-NATO-angrepet på Libya, militærkuppet som druknet Den egyptiske revolusjonen i blod, og den amerikanske intervensjonen i Syria.

William Burns (US–Japan Council)

Burns spesialiserte seg på Midtøsten og Russland, og klatret i stigen fra USAs ambassadør til Jordan (1998-2001) til viseutenriksminister for Den nære østens affærer (2001-2005), hvor han var ansvarlig for utenriksdepartementets operasjoner i det erobrede Irak, styrt som en regelrett amerikansk koloni, så vel som for Israel-Palestina-konflikten.

George W. Bush utnevnte ham i 2005 som ambassadør til Russland, en av det amerikanske diplomatkorpsets øverste posteringer. Han kom i 2008 tilbake til Washington for å bli viseutenriksminister for politiske affærer, og opprettholdt samme stilling da Hillary Clinton ble utenriksminister under Obama. I 2011 forfremmet Obama ham til assisterende utenriksminister [deputy secretary of state], den nest-øverste embetsposisjonen, der han var utenriksdepartementets daglige leder, først under Clinton, og deretter under John Kerry.

Etter en slik karriere vet Burns, som ordtaket vil ha det til, hvor alle likene er begravet. Nå er han utnevnt til å lede et agentur som sannsynligvis er ansvarlig for mer drap, tortur og masselidelse enn noe annet på planeten: CIA.

Han vil erstatte nåværende CIA-direktør Gina Haspel, som selv er tidligere spion, notorisk for å ha operert et «black site»-torturfengsel i Thailand. I vesentlig grad på grunn av denne og hennes påfølgende rolle i destrueringen av bevismateriale for den kriminaliteten hun og andre agenter engasjerte seg i, forfremmet Trump i 2018 Haspel til å lede den sentrale etterretningstjenesten, etter at han forfremmet hans første CIA-direktør Mike Pompeo til utenriksminister.

Burns’ karriereutvikling er i den motsatte retningen, men den nære forbindelsen mellom CIA og utenriksdepartementet, signalisert først av Pompeo og nå av Burns, demonstrerer begge disse institusjonenes overlappende rolle som agenturer for amerikansk imperialistvold og politisk undergraving.

Biden meldte på mandag en uttalelse og en kort video der han kunngjorde valget av Burns. Biden forsikret i hans uttalelse «det amerikanske folket» om at de «ville sove trygt med ham som vår neste CIA-direktør». Biden berømmet i hans video Burns for hans «ærlighet, integritet og dyktighet», og bemerket at det er «nøyaktig hvordan han vil lede CIA».

Valget av Burns har høstet tilsvarende ros fra tidligere veteraner fra militær-etterretningsapparatet, som er de ansvarlige for hundretusener av menneskers død. David Petraeus, tidligere CIA-direktør og kommanderende general i Irak, sa til Politico i en uttalelse at Burns var «et virkelig inspirert valg».

John Brennan, en senere etterfølger av Petraeus ved CIA, som er beryktet for hans rolle i dronemissilattentater og illegal spionasje, kalte det et «opplyst valg». Brennan bemerket godkjennende at Burns hadde «dyp substantiv kompetanse ... og omfattende erfaring fra samarbeid med etterretningssamfunnet. CIA kan være særdeles tilfreds av å ha ham ved roret.»

Mens Burns aldri formelt har arbeidet for CIA krevde hans tiår med tjeneste i utenriksdepartementet at han koordinerte tett med militær-etterretningsapparatet, under gjennomføringen av amerikansk imperialismes rovmål.

En av hans mindre publiserte aktiviteter var bistanden til undertrykking av arbeiderklassens revolusjonære bevegelse i Egypt, som brøt ut i 2011 og ble druknet i blod etter 2013-militærkuppet. Som assisterende utenriksminister reiste Burns til Egypt før og etter militærkuppet den 3. juli 2013, som var ledet av diktatorgeneralen Abdel Fatah Al-Sisi, som har holdt seg ved makten siden, med Washingtons velsignelse og understøttelse.

I 2013 ledet Burns også ei spesialgruppe på høyt nivå fra utenriksdepartementet som ble sendt til Russland for å prøve å overbevise president Vladimir Putin til å overlevere National Security Agency-varsleren Edward Snowden. Han tuktet senere Kina for å ha tillatt Snowden å unnslippe fra Hong Kong, etter hans knusende avsløringer av NSAs systematiske spionering mot verdens befolkning, medregnet amerikanere. Den kinesiske motviljen mot å arrestere – dvs. kidnappe – Snowden på vegne av den amerikanske regjeringen «var ikke i samsvar med ånden ... den type relasjon – den nye modellen – som vi begge søker å bygge».

En forvarsel for hva som kan forventes fra et Burns-ledet CIA ble gitt under hans intervju med National Public Radios Mary Louise Kelly om «US Global Leadership», holdt den 19. juni 2019 ved Truman Center for National Policy i Washington D.C. I den utvidede samtalen forsvarte Burns det USA- og NATO-ledede kuppet i Libya som endte med det grusomme drapet av Muammar Gaddafi, etterfulgt av en pågående borgerkrig, tortur og drap av flyktninger og gjenkomsten av slavemarkeder.

«Det var riktig å handle i Libya på den måten vi gjorde,» sa Burns. Selv om den amerikanske regjeringen kanskje hadde «fått noen forutsetninger feil», uttrykte han ingen anger og sa han fremdeles mente Obamas «beslutning om å handle var uunngåelig».

En av de få ting Burns i intervjuet uttrykte anger over var «unnlatelsen av å håndheve den røde streken», relatert forsøket på å styrte den syriske presidenten Bashar al-Assad. Med andre ord, Burns mente Obama burde ha beordret et amerikansk militærangrep mot Syria: Et forvarsel om den typen politiske anbefalinger han vil besørge for en president Biden.

Det er ingen tvil om at Burns som assisterende utenriksminister var vel orientert om CIA-tiltaket kjent som Operation Timber Sycamore, som overrislet såkalte «moderate opprørere» med militære våpen for millioner av dollar, disse krigerne i Syria som var sammensatt av rester av al-Qaida så vel som al-Nusra, for bruk mot Assad-regjeringen, en operasjon som ble innledet i 2012.

Den 21. august 2013 iscenesatt disse styrkene et giftgassangrep på Ghouta, som ble brukt som påskudd for USA til å begynne å bombe Syria. Bred folkelig motstand mot nok en imperialistkrig, så vel som interne konflikter innen den amerikanske regjeringen og med dens europeiske allierte, førte imidlertid Obama til å trekke seg fra videre militær handling, og til slutt til å forhandle om en ansiktsreddende fredsavtale med Putin.

En Cost of Wars-rapport fra i fjor [engelsk tekst] estimerte at den pågående konflikten i Syria har ført til fordrivelse av mer enn 7 millioner personer. Dette anslaget er imidlertid i den lave enden, og noen hevder at tallet kan være så høyt som 12 millioner. Totalt sett er anslagsvis 380 000 syriske sivile drept i den ni-år-lange konflikten.

Ikke overraskende uttrykte Burns under intervjuet hans støtte til konspirasjonsteorien mot Russland om «valginnblanding», som var ledet av Demokratene og CIA, og fortalte Kelly at Putin «så dysfunksjon i vårt system og utnyttet det ... og satte tommelen på vektskåla, i Hillary Clintons disfavør.»

Bidens utnevnelse av Burns vil så langt fra tillate «enhver amerikaner trygg nattesøvn», og er en advarsel til arbeiderklassen om at imperialistkrig, ulovlig spionasje og forfølgelse av varslere, som Snowden og Assange, fortsatt fengslet i Belmarsh Prison i London, vil videreføres under en Demokrat-administrasjon.

 

Forfatteren anbefaler også:

Biden utnevner nasjonal-sikkerhets-team av høyreorienterte militarister
[24 November 2020]

Joe Bidens kabinett: En regnbuekoalisjon av imperialistreaksjon
[25 November 2020]

Biden names conservative appeals court judge Merrick Garland as attorney general
[9 January 2021]