Faren for fascistisk kupp i Brasil vokser, samtidig med Covid-vaksinasjonsfiasko

Av Thomas Castanheira
23 January 2021

Vaksinering av Brasils befolkning mot Covid-19 begynte på mandag. Som i resten av verden, etter en intens mediekampanje rundt vaksineringen, som samtidig var rettet mot å kneble enhver diskusjon om nødvendige sosiale tiltak for å bekjempe pandemien, viser den faktiske fordelingen av vaksiner i landet seg å være et fiasko.

En ny pasient mistenkt for å ha Covid-19 blir rullet inn i Regionalsykehuset i Samambaia, som spesialiserer seg på pleie av koronaviruspasienter i Brasilia i Brasil, torsdag 7. januar 2021. [Foto: AP Photo/Eraldo Peres]

Regjeringen til Brasils fascistiske president Jair Bolsonaro forutser for den første fasen av vaksinasjonsprogrammet, som skal vare i fire måneder, immunisering av mindre enn 50 millioner av de over 200 millioner brasilianerne. Resten av befolkningen skal vaksineres etterpå, over en estimert periode på 12 måneder, det vil si til godt inn i 2022.

Den første fasen av programmet er imidlertid allerede ganske kompromittert. Regjeringen har bare tilgjengelig seks millioner vaksinedoser, nok til å vaksinere tre millioner mennesker med de to dosene som trengs. Produksjonen av de resterende vaksinene er fullstendig lammet.

Landet venter på forsendelser fra Kina for at produksjonen av Coronavac-vaksinen kan videreføres, som produseres av Butantan Institute i São Paulo, og fremdeles er det ingen prognose for deres ankomst. Produksjonen av Oxford/AstraZeneca-vaksinen, som skal lages av Fiocruz i Brasil, har ikke engang startet. Etter en kommersiell forvikling var det forventet at en sending på 2 millioner vaksiner fra India skulle ankomme til Brasil i kveld, lørdag.

I mellomtiden stiger antallet Covid-19-infeksjoner og dødsfall i et vanvittig tempo. På onsdag registrerte Brasil 1 382 nye dødsfall, det verste antallet de fem siste månedene, etterfulgt av 1 316 på torsdag. Landet registrerte også mer enn 60 000 daglige tilfeller både tirsdag og onsdag, og på torsdag 59 119, som brakte det gjennomsnittlige antallet infeksjoner til det høyeste nivået siden pandemien begynte.

Den totale kollapsen av helsesystemet i hovedstaden Manaus i delstaten Amazonas, sjokkerte i forrige uke landet. Sykehusenes oksygenreserver ble tømt og førte til at flere pasienter døde av kvelning. Denne obskøne situasjonen ble gjentatt i nabodelstaten Pará, der syv pasienter tirsdag kveld døde på grunn av oksygenmangel, på et sykehus i byen Coari.

Infeksjonsspesialister har indikert forekomsten av en ny, mer smittsom variant av viruset som nøkkelfaktoren for eksplosjonen av ei andre og mer intens bølge av tilfeller i Amazonas. Denne nye brasilianske varianten, som har genetiske egenskaper til felles med de som nylig ble oppdaget i Sør-Afrika og Storbritannia, ble funnet hos mer enn 40 prosent av de smittede pasientene som ble testet i Manaus i slutten av desember. Dens uunngåelige spredning til hele landet gjør umiddelbare tiltak for å stoppe pandemien desto mer presserende.

Den prominente brasilianske legen og forskeren Miguel Nicolelis, som overtok koordineringen av Den vitenskapelige kommisjonen for Consórcio do Nordeste (nordøstlige konsortium), dedikert til å bekjempe pandemien i denne regionen av Brasil, har advart om de katastrofale konsekvensene av å holde næringslivsaktiviteter åpne.

Han tvitret den 4. januar: «Det er over. Den brasilianske ligningen er som følgende: Enten går landet umiddelbart til en nasjonal nedstenging, ellers vil vi ikke være i stand til å begrave våre døde i 2021.»

Nicolelis erklærte i en uttalelse til El País den 18. januar: «Virkningen av denne synkroniserte utbredelsen av viruset over hele Brasil tenderer til å bli verre enn den første bølga. Det vil ta måneder for at vaksineringen får noen effekt her, og for øyeblikket har vi en minimumprosent av doser. Det er tid for å implementere de restriktive tiltakene på nytt.»

Ingen politisk kraft i det brasilianske etablissementet foreslår å gjennomføre disse presserende tiltakene. Nicolelis sa selv at delstatene som utgjør Consórcio do Nordeste, regjert av Arbeiderpartiet (PT), det maoistiske Kommunistpartiet i Brasil (PCdoB), og deres allierte, hadde promotert uansvarlige økonomiske gjenåpninger som «genererte ansamlinger som synkroniserer den andre bølga over hele landet».

Ikke engang de begrensede nedstengningene, med delvis stengning av økonomiske aktiviteter og kontroll av befolkningsforflytninger, adoptert av disse delstatene i første halvdel av 2020, blir i dag vurdert.

Uenighetene mellom deler av den brasilianske styringsklassen utelukker de politiske retningslinjene som er nødvendige for å redde hundretusener av liv truet av virusets spredning. Splittelsene innen den brasilianske staten blir imidlertid bare dypere i møte med den langvarige Covid-19-krisen. Nasjonaløkonomien står overfor en fastlåst situasjon, som del av den kapitalistiske verdenskrisen sammen med voksende geopolitiske konflikter, og misnøye i de brasilianske massene som er utsatt for utarming og stigende antall Covid-19-dødsofre.

Krisen forårsaket av sammenbruddet i vaksineproduksjonen, og sammenbruddet av helsevesenet i Manaus, har presset nye seksjoner av det borgerlige etablissementet over i opposisjon mot Bolsonaro. Bolsonaro-regjeringens utenrikspolitikk, fiendtlig innstilt overfor Kina og innordnet med USA, har blitt beskyldt av mange for forsinkelsen av importeringen av vaksineingredienser fra Kina. Diskusjoner om Bolsonaros riksrettstiltale ble også gjenopptatt denne uka, drevet frem av beskyldninger om hans regjerings kriminelle uaktsomhet i Manaus.

Nylig utgitte dokumenter fra helsedepartementet ledet av general Eduardo Pazuello viser at regjeringen allerede den 4. januar erkjente den «overhengende faren for helsevesenets kollaps innen ti dager». Den 8. januar, seks dager før Manaus gikk tomt for oksygenreserver, ble departementet advart av den lokale oksygenprodusenten om den «mulige mangelen» i Manaus, og ble rådet til å «søke andre kilder for produktet».

Riksadvokatens kontor (PGR) har innkalt Pazuello for å forklare hvorfor han de neste 15 dagene ikke besørget oksygenreserver til Manaus, selv etter gjentatte advarsler. I tillegg til departementets manglende garantering av oksygen påla det «forebyggende» administrering av medisinene klorokin og ivermektin til pasienter i Manaus, medikamenter som mangler enhver påvist effekt i behandlingen av Covid-19.

Forrige fredag mottok PGR en anmodning om å åpne straffesak mot Bolsonaro, undertegnet av mer enn 300 offentlige personer, blant dem jurister, medisinske myndigheter og tidligere statsråder. De forlangte at presidenten ble fordømt for folkehelsesvikt, offentlige angrep på vaksinasjoner, promotering av medisiner som ikke har noe vitenskapelig grunnlag, og for grov uaktsomhet i Manaus.

Augusto Aras, republikkens statsadvokat, publiserte som respons på denne utviklingen på tirsdag et notat der han nektet å etterforske presidenten og andre offisielle utøvende embetsrepresentanter. Han forsvarte bevaringen av «institusjonell stabilitet», i møte med «forventningen av en forverring av helsekrisen de kommende dagene». Aras forfektet at «tilstanden av offentlig kalamitet [et dekret besluttet ved pandemiens ankomst til Brasil] er forværelset av en forsvarstilstand».

Aras’ forvrengning av den brasilianske Konstitusjonen representerer en alvorlig fare for demokratiet. Ved å bane vei for begrepet et «forværelse for en forsvarstilstand» tillater han den nåværende juridiske situasjonen i Brasil å tolkes som en unntakstilstand, dvs. suspenderingen av demokratiske rettigheter. Denne faren er desto viktigere i møte med Bolsonaros respons på Trumps supporteres forsøkte fascistkupp i USA.

Bolsonaro responderte på 6. januar-kuppet med å forsvare Trumps påstander om at valget i USA valget var rigget, og truet med å gjenta de samme beskyldningene i Brasil og lansere et kupp dersom han ikke blir gjenvalgt i 2022. Disse truslene har de siste dagene blitt forsterket.

Jair Bolsonaro på det brasilianske luftforsvarets 80-årsjubileum i Brasília i Brasil, onsdag 20. januar 2021. [Foto: Alan Santos/PR]

Han framstiller all kritikk av hans regjering, og spesielt av minister Eduardo Pazuello, en aktiv hærgeneral, som angrep på de væpnede styrker selv. Han søker på denne måten å få samlet militæret bak sine fascistiske målsetninger.

På mandag erklærte presidenten til sine støttespillere og den ekstreme høyrepressen at «vi, militæret er det siste hinderet mot sosialisme. De som bestemmer hvorvidt et folk skal leve i et demokrati eller et diktatur, er deres væpnede styrker.»

På onsdag, under feiringen av det brasilianske luftforsvarets 80-årsjubileum, holdt Bolsonaro en tale som hyllet militæret som «den viktigste basen for å oppfylle vårt [regjeringens] oppdrag». Han erklærte: «Brasil har opplevd forandringer de to siste årene. Én av de viktigste: Vi har en President for Republikken som, sammen med hans stab og ministre, tror på Gud og respekterer militæret, et sjeldent faktum de tre siste tiårene i vårt land.»

Bolsonaro er den første presidenten, siden slutten på militærdiktaturet som regjerte Brasil fra 1964 til 1985, som åpenlyst kunngjør sine bånd til dette blodige regimet, og karakteriserer sin egen regjering som å ha en base i militæret. Han responderte på kritikk av hans administrasjon med en voldelig trussel: «Avhengig av hvor disse brannene kommer fra, vi er sikre på at vi er på rett spor. ... Men de få sektorene som ror i motsatt retning, vær sikre: Dere vil beseires.»

Disse truslene må tas meget alvorlig av den brasilianske arbeiderklassen. Det er arbeiderne – ikke den ryggradløse borgerlige opposisjonen, med PT i spissen – som «ror i motsatt retning» av Bolsonaro. Det er arbeiderklassen, som slåss mot både sosial ulikhet og blir sendt til døden på infiserte arbeidsplasser, som representerer det eneste alternativet til det nåværende regjeringens fascistiske program. Dette kan bare realiseres gjennom kampen for sosialisme.

 

Forfatteren anbefaler også:

Bolsonaro endorses Trump coup, threatens to do same in Brazil’s 2022 election
[11 January 2021]

Argentine Morenoites shrug off Trump’s coup
[12 January 2021]